Kristine Bonnevie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kristine Bonnevie
Kristine Bonnevie portrait.jpg
Født 8. oktober 1872
Trondheim
Død 30. august 1948
Oslo
Begravet Vår Frelsers gravlund
Far Jacob Aall Bonnevie
Bror Carl Emil Christian Bonnevie, Thomas Bonnevie
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje, Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse, St. Olavs Orden

Kristine Bonnevie (født 8. oktober 1872 i Trondhjem, død 1948 i Oslo) var en norsk biolog og Norges første kvinnelige professor. Hennes forskningsfelt var cytologi, genetikk og embryologi.

Hun var datter av Jacob Aall Bonnevie som en av ni søsken. Familien flyttet i 1886 fra Trondhjem til Kristiania.

Bonnevie startet å studere zoologi i 1892, men byttet senere til biologi. Studiene endte med doktoravhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni» (1906).

Hun var også student hos Arnold Lang i Zürich i årene 1898-99, hos Theodor Boveri i Würzburg i 1900-01 og hos E.B. Wilson ved Columbia University i New York fra 1906 til 1907. Hun tok over ledelsen av Zootomisk laboratorium etter Johan Hjort i 1900.

Rundt 1914 startet hun på arbeidet hun er mest kjent for, arvelighetsforskning, og etablerte Institutt for arvelighetsforskning i 1916. Etter å ha vært innstilt som førstevalg ved et professorat ved Bergens Museum i 1912 ble Bonnevie tilbudt et nyetablert professorat ved Det Kongelige Frederiks Universitet som hun takket ja til. Tiltredelsesforelesning 28. november 1912 hadde titelen: «Retninger og resultater inden den moderne eksperimentel-biologiske forskning.» Hun hadde dette professoratet frem til 1937.

Bonnevie ble det første kvinnelige medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1911. Senere etablerte og ledet hun Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i perioden 1922-1925. Hun etablerte Studiehjem for unge piker i 1916 og Studenterhus i Schulz' gate i 1923. Hun tok over husholdningen hos Vilhelm Bjerknes etter hans kone Honorias døde (Kristine og Honoria var søstre). Hun satt i bystyret i årene 1908-1919, var suppleant til Stortinget i perioden 1916-1918 og satt i universitetets kringkastingsnemnd fra 1927 til 1937.

Kristine Bonnevie mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1920, St. Olavs Orden av første klasse i 1946 og Fridtjof Nansens Belønning i 1935. På Blindern bærer biologibygningen navnet Kristine Bonnevies hus. Både i Oslo og i Stavanger er det en gate oppkalt etter Bonnevie.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]