Kristine Bonnevie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristine Bonnevie
Kristine Bonnevie portrait.jpg
Født8. okt. 1872[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Trondheim[5]Rediger på Wikidata
Død30. aug. 1948[6][2][3][7]Rediger på Wikidata (75 år)
Oslo[8]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Zoolog, universitetslærer, politiker, genetikerRediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved Universitetet i Oslo[9]Rediger på Wikidata
Far Jacob Aall Bonnevie[9]Rediger på Wikidata
Søsken Thomas Bonnevie, Carl Emil Christian BonnevieRediger på Wikidata
Parti Frisinnede VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlund (1948)[10]Rediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (1911–), Norsk Kvinnesaksforening, Norske Kvinnelige Akademikeres LandsforbundRediger på Wikidata
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje (1920), Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1935), ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1946)Rediger på Wikidata

Kristine Bonnevie (født 8. oktober 1872 i Trondhjem, død 30. august 1948 i Oslo) var en norsk biolog, Norges første kvinnelige professor og forsker, kvinnesaksforkjemper og politiker for Frisinnede Venstre. Hennes forskningsfelt var cytologi, genetikk og embryologi.[11] Hun var også en engasjert kvinnesaksforkjemper, som medlem i Norsk Kvinnesaksforening, og var suppleant til Stortinget og medlem av bystyret og formannskapet i Christiania for Frisinnede Venstre. Hun var blant de første kvinnene som ble valgt til politiske verv i Norge.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun var det femte av syv barn av Jacob Aall Bonnevie (1838-1904) and Anne Johanne Daae (1839-1876). Faren fikk to barn til med sin andre kone, Susanne Bryn (1848-1927). Familien flyttet i 1886 fra Trondhjem til Kristiania da faren fikk jobb der.

Hennes far var negativ til kvinnesaken generelt, og mente at kvinners plass var i hjemmet. I 1880 skrev han at kvinnen i større grad enn mannen var merket av «følelsens inderlighed og styrke», og at hun viste «utrættelighed i det små, sagtmodighed i strid, tålmodighed i lidelse og ydmyghed i seier». Han mente at kvinnen var «ikke skikket for tummelen i verden, men i hjemmet øves hennes gjerning».[12]

Kristine Bonnevie tok over husholdningen hos Vilhelm Bjerknes etter at hans kone Sofie Honoria (1868–1928) døde. Kristine og Sofie Honoria var søstre. 

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Da Bonnevie vokste opp var det ikke adgang for kvinner å gå på offentlige skoler, så hun begynte sin akademiske karriere ved en privatskole. Etter å ha bestått opptaksprøvene til medisinstudiet i 1892, begynte hun å studere medisin ved det medisinske fakultetet på universitetet i Kristiania (Universitetet i Oslo). Det var da blitt lov for kvinner å studere ved universiteter i Norge som følge av at de andre Sskandinaviske landene hadde tillat dette noen år tidligere. Da medisin ikke var noe for henne, byttet hun til zoologi som studenten til Johan Hjort, mer spesifikt innen marinbiologi. I årene som fulgte reiste hun på flere vitenskapelige reiser til både USA og i Europa. Hun fikk et stipendiat og dro til Zürich i årene 1898–1900 for å jobbe under professoren Arnold Lang. Her forsket hun hovedsaklig på på cytologiske teknikker i laboratoriet. Bonnevie dro også til Würzburg i Tyskland, for å jobbe med den tyske embryologen Theodor Boveri i 1900–1901. Etter dette oppholdet ble hun mer interessert i cytologi og cellebiolog. Her studerte hum meiose i forskjellige virvelløse arter. Hun oppdaget en anomal modell, forskjellig fra den antatte universa-processen i delingen av disse cellene. Denne oppdagelsen vakte interesse blant hennes kolleger.[13]

Studiene i Würzburg endte med doktoravhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni» i 1906, som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun ble med det Norges første kvinnelige professor.

Kristine Bonnevie tilbrakte to semestre ved Columbia University i New York fra 1906 til 1907. Her utførte hun laboratoriearbeid, hovedsaklig dedikert til analyse av kjønnskromosomer, og oppnådde utmerkede resultater sammen med zoologen og embryologen Edmund B. Wilson.[13]

Bonnevie beskrev nye arter innen marinbiologi, virvelløse dyr, og bidro til å øke kunnskapen om det biologiske mangfoldet i havet. Hun gikk innover i cellekjernen og fulgte celledelinger med datidens avanserte mikroskopiske utstyr, og fikk et innblikk i hva som skjer med kromosomene mellom celledelingene. Etter hvert ble hun regnet som en av de mest betydelige arvelighetsforskerne i sin samtid, og opparbeidet seg en sterk internasjonal forskerposisjon.

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Etter hjemkomsten fra Zürich i 1901 søkte hun en stilling som konservator ved Universiteters museum da stillingen nettopp var blitt ledig. Hun var den eneste kvinnen som søkte på jobben, og hennes tidligere lærer og direktør ved Zoologilaboratioriet ved universitetet, Georg Ossian Sars, anbefalte henne til stillingen og uttalte at det å være kvinne ikke burde være til hinder for en eventuell ansettelse. Etter hard konkurranse var stillingen hennes. Hun etterfulgte Johan Hjort som konservator ved Zoologilaboratoriet ved Universitetet i Oslo i 1900.[11]

Den 4. juli 1912 ble Bonnevie utnevnt til ekstraordinær professor i zoologi av Kong Haakon i statsråd.[14]

Etter å ha vært innstilt som førstevalg ved et professorat ved Bergens Museum i 1912 ble Bonnevie tilbudt et nyetablert professorat ved Det Kongelige Frederiks Universitet som hun takket ja til. Tiltredelsesforelesning 28. november 1912 hadde titelen: «Retninger og resultater inden den moderne eksperimentel-biologiske forskning.» Hun hadde dette professoratet frem til 1937.

Rundt 1914 startet hun på arbeidet hun er mest kjent for, arvelighetsforskning. Hennes studier inkluderte kortvoksthet, polydaktyli og tvillingforskning i isolerte samfunn i fjell- og fjordrike regioner. Bonnevie visste at norske samfunn i regioner med mye fjell var relativt isolerte og derfor egnede steder å foreta forskning på arvelig disposisjon ved tvillingfødsler, samt visse andre abnormaliteter.[15] For å gi disse tidskrevende etterforskningene et institusjonell forankring, etablerte Bonnevie, sammen med tre andre professorer, Institutt for arvelighetsforskning i 1916. Hun forble direktør for dette instituttet til hun pensjonerte seg. Institutt for arvelighetsforskning dannet en vitenskapelig motvekt til Den konsultative norske komité for rasehygiene som i 1908 ble grunnlagt av Jon Alfred Mjøen (1860–1939).

Bonnevie hevdet at vitenskapen tilsa «den aller største forsiktighet overfor enhver form for racehygieniske inngrep». Snarere vektla hun behovet for sosiale reformer som kunne gi mennesker mulighet til å «fremelske sine gode legemlige og åndelige arve-egenskaber og nedkjempe de mindre gode». Hun hevdet at naturen arbeidet for å skape størst mulig genetisk variasjon, og at dette var en fordel for menneskeslekten og samfunnet.[16]

Bonnevie ble det første kvinnelige medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1911. Senere etablerte og ledet hun Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i perioden 1922–1925.

Kvindelige Studenters Sangforening[rediger | rediger kilde]

Kvindelige Studenters Sangforening ble stiftet av de tre studentene Louise Isachsen, Kristine Munch og Elise Holmboe. Etter en festkonsert i Universitetets Aula med Den norske studentersangforening høsten 1895 ble de tre kvinnene enige om å danne et kor for kvinnelige studenter. Stiftelsen fant sted den 8. desember 1895. Elise Holmboe døde få år senere, men Munch og Isachsen var drivkrefter i Kvindelige Studenters Sangforening i en årrekke. I 1897 ble Kristine Bonnevie med i koret, og noen år senere ble hun valgt til leder i sangforeningens styre. Hun forble aktiv i Kvindelige Studenters Sangforening i mange år.[17][18]

Studenterhjem[rediger | rediger kilde]

Innen studentvelferd gjorde hun også en innsats som intiativtaker til studentkantinene Aulakjelleren og Blindernkjelleren. Siden ble flere studenterhjem for unge kvinner etablert. Kristine Bonnevie etablerte Studiehjem for unge piker i 1916 og Studenterhuset Schultz' gate i 1923.

Under Første Verdenskrig organiserte Bonnevie mat og husly for studenter fra andre deler av landet. Hun leide også jord hvor det var muligheter for å dyrke poteter. Under Andre verdenskrig organiserte Bonnevie matforsyning for studenter, og distribuerte matbeholdninger fra leiligheten sin etter at universitetet ble stengt av nazistene i 1943.[19]

Politikk og samfunnsengasjement[rediger | rediger kilde]

Bonnevie var medlem og varamedlem i Kristiania bystyre i årene 1908–1919, medlem av Kristiania formannskap 1914–1916 og var suppleant til Stortinget i perioden 1916–1918. Hun satt i universitetets kringkastingsnemnd fra 1927 til 1937.

Hun var medlem av Norsk Kvinnesaksforening, der svigerinnen Margarete Bonnevie var leder fra 1936.[20]

Kristine Bonnevie var sammen med sin svoger Vilhelm Bjerknes aktivist for at Universitet i Oslo skulle ekspanderes på Blindern og ikke Tøyen. Denne kampen ble vunnet. Hun tok initiativet til å danne Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i 1920. Dette landsforbundet ledet hun fram til 1925, og som ble tilsluttet Det internasjonale forbund av kvinnelige akademikere. Ellers lot hun derimot mye av datidens likestillingskamp til sin svigerinne Margarete Bonnevie.

Videre engasjerte Bonnevie seg også internasjonalt og satt sammen med blant annet Henri Bergson, Marie Curie og Albert Einstein i Folkeforbundets komité for intellektuelt samarbeid fra 1922 til 1930.

Hun gikk inn for selvstendig etikkundervisning i norske skoler, og i sitt siste leveår deltok hun i det forberedende arbeidet for borgerlig (nå humanistisk) konfirmasjon. Dette arbeidet ble fullført av hennes elev Kristian Horn.[16]

Ordener og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Kristine Bonnevie mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1920, St. Olavs Orden av første klasse i 1946 og Fridtjof Nansens Belønning i 1935.

Bonnevie i ettertid[rediger | rediger kilde]

Blindern bærer biologibygningen navnet «Kristine Bonnevies hus».

Kristine Bonnevies veiTonsenhagen i Oslo er oppkalt etter henne. Kristine Bonnevies vei finnes også i Stavanger og Sola.

Havforskningsinstituttets forskningsfartøy FF «Kristine Bonnevie» ble døpt 5. desember 2016.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914, side(r) 811[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie, Norsk biografisk leksikon ID Kristine_Bonnevie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116241993, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kristine_Bonnevie[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Biographical Dictionary of Women in Science, side(r) 157, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 29. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b (no) Kristine Bonnevie i Norsk biografisk leksikon
  12. ^ «Jacob Bonnevie – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 11. mars 2017. 
  13. ^ a b «El emprendedor dinamismo de una gran bióloga noruega: Kristine Bonnevie». Mujeres con ciencia (spansk). 27. februar 2018. Besøkt 5. mai 2022. 
  14. ^ «En forskerbauta». www.tekna.no (norsk). Besøkt 5. mai 2022. 
  15. ^ ThorNews (12. mars 2012). «Kristine Bonnevie – Norway’s First Female Professor» (engelsk). Besøkt 5. mai 2022. 
  16. ^ a b «Kristine Bonnevie». Store norske leksikon. 2. november 2021. Besøkt 5. mai 2022. 
  17. ^ Kvindelige studenters sangforening femti år: 8. desember 1895 8. desember 1945. Oslo: Kvindelige studenters sangforening. 1945. s. 7. 
  18. ^ Kvindelige studenters sangforening. Et 25-aarsjubilæum. Norge; Kristiania: Morgenbladet. 30. november 1920. 
  19. ^ Sandra (2020-12-28CET09:02:52+01:00). «Una ambiciosa iniciativa de investigación financiada con fondos comunitarios sobre epigenética que avanza hacia la biología de sistemas 5 - Epigenesys - platform for Health, Medicine & Advisors» (spansk). Besøkt 5. mai 2022.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  20. ^ Norsk kvinnesaksforening gjennom 65 år. [Oslo]: Foreningen. 1950. 
  21. ^ «Kristine Bonnevie». Havforskningsinstituttet. 19. januar 2017. Besøkt 26. mars 2017. «Den tidlegare "Dr. Fridtjof Nansen" har nå gjennomgått ei omfattende ombygging og oppgradering og har skifta navn til ”Kristine Bonnevie”» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]