Frafall i videregående opplæring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Med frafall i videregående opplæring i Norge menes andelen elever som slutter eller ikke klarer å fullføre videregående skole i løpet av 5 år.

Statistisk sentralbyrå har siden 1994 fulgt årskullene i den videregående skolen gjennom en femårsperiode, og registrert andelen elever som fullfører og andelen som faller ifra. Den siste registrerte statistikken er fra 2010-2015. Statistikken viser at etter fem år hadde 27% av elevene ikke fullført den videregående opplæringen; 15% sluttet underveis, 7% gjennomførte, ikke bestått og 5% var fortsatt i videregående opplæring.[1] Andelen gutter som faller ifra er 33% mot 22% jenter.[2]

Frafallet fra yrkesfaglige utdanninger er betydelig større enn i studiespesialisering. Det vil si at 42% av elevene fra yrkesfaglig utdanning faller fra mot 14% av elevene ved studiespesialisering.[3]

Ifølge SSB ser vi at grunnskolepoengene har noe å si for frafallet i videregående skole. Hos elever med mindre enn 25 grunnskolepoeng slutter 88% iløpet av fem år, i motsetning til elever med 55 poeng eller mer, der nærmere 100% av elevene fullfører. Statistikken viser også at de som har lavest poeng fra grunnskolen oftest velger yrkesfaglig utdanning. For eksempel er det under 1% av elevene med 55 grunnskolepoeng eller mer som valgte yrkesfaglig utdannelsesprogram. Mangel på lærlingplasser og foreldrenes utdanningsnivå har også en påvirkning på frafallet i videregående opplæring.

For den enkelte elev som ikke fullfører videregående skole kan de personlige konsekvensene bli store. De som faller utenfor har økt sannsynlighet for å bli arbeidsledig eller bli midlertidig ansatt. Der er også større sannsynlighet for å gå på NAV.[4]

Frafall i videregående skole er også regnet som et stort samfunnsproblem blant flere politikere. Norske politikere har brukt store ressurser på å få ned frafallet, men effekten har uteblitt.[5] Derfor har Kunnskapsdepartementet gitt Kunnskapssenteret i oppdrag å lage en rapport over tiltak med påvist effekt mot frafall.[6]

Fraværsgrensen[rediger | rediger kilde]

Fraværsgrensen i videregående opplæring ble innført høsten 2016, for å få flere elever til å møte opp på skolen og var en av tiltakene imot frafall fra skolen. Hvis en har mer enn 10% udokumentert fravær i et fag vil man ikke kunne få karakter i faget. Ved sykdom kan en få dokumentasjon fra lege og det blir regnet som gyldig fravær.[7][8] Ifølge forskningsorganisasjonen Fafo hadde fraværet til den gjennomsnittlige videregående elev redusert med 20%, altså 15 timer.[9][10] Våren 2016 ble det holdt demonstrasjoner av elevorganisasjoner imot fraværsgrensen, hvor kritikken mot den var at den kunne ramme de svakeste elevene og at det var vanskelig å dokumentere enkelte årsaker til høyt fravær som psykiske sykdommer og mobbing. Det ble anslått av politiet at det var rundt 1000 demonstranter utenfor rådhuset i Oslo.[11] Det ble også holdt demonstrasjoner andre plasser i landet som i Bergen.[12] Høyre-politikeren Torbjørn Røe Isaksen er en av de som er mest kjent for å støtte grensen.[13][14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/vgogjen/aar/2016-06-02
  2. ^ «Ikke fordi de er gutter». forskning.no. Besøkt 11. oktober 2016. 
  3. ^ «Gjennomføring og frafall i skolen». www.bufdir.no. Besøkt 28. september 2016. 
  4. ^ ««Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe»». Besøkt 28. september 2016. 
  5. ^ «Norske politikere har brukt 3,3 milliarder på å hindre frafall i skolen. Det hjelper ikke.». Besøkt 28. september 2016. 
  6. ^ «KSU». www.forskningsradet.no. Arkivert fra originalen 11. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  7. ^ «Rundskriv om fraværsgrense». www.udir.no. Besøkt 11. oktober 2016. 
  8. ^ Kunnskapsdepartementet (23. juni 2016). «Ny fraværsgrense i videregående skole fra i høst». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 9. august 2019. 
  9. ^ Journalist, Bård Amundsen (25. januar 2019). «Ny rapport om fraværsgrensen på videregående skole: Gjennomsnittseleven er 15 timer mer på skolen enn før». forskning.no (norsk). Besøkt 9. august 2019. 
  10. ^ «Ny rapport: Fravær ned 20 prosent etter fraværsgrensen». www.vg.no. Besøkt 9. august 2019. 
  11. ^ «Elever streiker og demonstrerer: Vi er imot fraværsgrensen». www.vg.no. Besøkt 9. august 2019. 
  12. ^ Haram, Ingrid Vestre (11. mai 2016). «Elever demonstrerer mot ny fraværsgrense». NRK. Besøkt 9. august 2019. 
  13. ^ Lereng, Amalie. «Fraværsgrensen: Slik svarte kunnskapsministeren på spørsmålene fra elevene». Aftenposten. Besøkt 9. august 2019. 
  14. ^ AS, TV 2. «Fornøyd med fraværsgrensen: - Legene må bli strengere med elevene». TV 2. Besøkt 9. august 2019.