Sankt Gregor den stores orden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordenstegn for Sankt Gregor den stores orden

Sankt Gregor den stores orden (latin: Ordo Sancti Gregorii Magnii) er en pavelig orden. Den ble innstiftet 1. september 1831 av pave Gregor XVI, syv måneder etter at han ble valgt til pave. Ordenen er oppkalt etter pave Gregor I med tilnavnet «den store», pave fra 590 til 604. Ordenen ble innstiftet for å kunne belønne innbyggere i Kirkestaten, særlig slike som ikke var adelige og som dermed ikke ble tildelt Kristusordenen eller Den gylne spores orden. Sankt Gregor den stores orden rangerer etter Den gylne spores orden, som den fjerde av de fem ordener i Den katolske kirke.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Sankt Gregor den stores orden var opprinnelig inndelt i tre grader, men med storkorsgraden delt i to klasser, slik at antallet trinn ble fire. Ordenen er senere omorganisert slik at den nå er inndelt i fire grader med betegnelsene:

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for Sankt Gregor den stores orden består av et rødemaljert malteserkors med gullkuler. Midtmedaljongen bærer et portrett av Gregor den store. Den er omgitt av en bord med innskriften «S • GREGORIUS • MAGNUS» og en stjerne. Baksiden bærer innskriften «PRO DEO ET PRINCIPE» (For Gud og Fyrste). Korset er opphengt i båndet i en grønn laurbærkrans. Når ordenen tildeles for militære fortjenester, byttes kransen ut med et trofé. Ordenstegnet er det samme for alle grader, men er av ulik størrelse og er opphengt i bånd av ulik utforming. Ordensbåndet er rødt med gule kantstriper. Ordensstjernen er i sølv og har grupper av åtte stråler. Det har ordenskorset i midten.

Ordenen har sin egen ordensdrakt med tilhørende fjærhatt. Til uniformen bæres sverd.

Ridder
Kommandør
Kommandør med stjerne
Storkors

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Ordenen ble opprinnelig tildelt både for sivile og militære fortjenester og ble i særdeleshet bruk som belønning for dem som forsvarte kirkens verdslige makt i de italienske statene der kirken også utøvde den verdslige myndighet. Senere har ordenen blitt til en allmenn fortjenstorden, som tildeles for innsats for Den katolske kirke. Tildeling for militære fortjenester er ikke lenger vanlig. Kvinner er siden 1994 tildelt ordenen på lik linje med menn. Nominasjon skjer gjennom det biskopene og behandles av den pavelige nuntius for de respektive land. Nominasjoner sendes så til statssekretariatet i Vatikanet.

Norske innehavere[rediger | rediger kilde]

Ordenen er også tildelt nordmenn. Et eksempel på en norsk mottagere er pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus, som var innehaver av storkors av Sankt Gregor den stores orden.[1] Diplomat og ambassadør Per Thee Nævdal var også innehaver av ordenen. Lars Roar Langslet[2] ble i 1980 utnevnt til kommandør med stjerne av ordenen. Norges ambassadør til Den hellige stol 2009–2013, Rolf Trolle Andersen[2], mottok i 2014 storkorset av ordenen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934, s. 114
  2. ^ a b Pavelig heder til Rolf Trolle Andersen www.katolsk.no 4. mars 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]