Entartete Kunst
_(1914).jpg)
Entartete Kunst var Hitler-Tysklands betegnelse for ikke-naturalistisk, modernistisk kunst. Det var også navnet på den kampanjen nazistene rettet mot slik kunst fra 1935. Det tyske uttrykket betyr «utartet», «degenerert» eller «dekadent kunst» og spiller på forestillinga om at de nye kunstformene på 1900-tallet representerte en usunn og ødeleggende utglidning i kunstutviklinga. Nazistene anså denne kunsten for å være uforståelig for folk flest, den var «ugermansk» og «kulturbolsjevistisk» inspirert av jøder, marxisme og primitiv kunst. «Entartete Kunst» var også navnet på to store utstillinger i München i 1937 og 1938 som på en pedagogisk måte skulle latterliggjøre den modernistiske kunsten.
Omfang
Nazistenes kunstsyn rammet ikke bare bildekunst, men også litteratur, film, teater, arkitektur, musikk og annen eksperimenterende kultur som ble betraktet som ikke-tysk, fordervet og kommunistisk. Jazz, ofte omtalt som negermusikk, og atonal musikk ble forbudt å spille i tysk radio og i tyske konsertsaler.
Fra 1935 ble i alt rundt 16 000 kunstverk av 200 kunstnere fjernet fra museene, og 4000 abstrakte, surrealistiske og kubistiske malerier ble også brent. I 1937 ble således 82 verker av Edvard Munch stemplet som degenerert kunst og beslaglagt fra offentlige samlinger i Tyskland. Avantgardistiske kunstnere ble sett på som folkets fiender og svartelistet. Flere ble også fengslet, og mange flyktet fra Tyskland.
Kunstretninger som ble fordømt som «entartete Kunst»
Utstillinger med «entartete Kunst»
En stor propagandautstilling som hånet den modernistiske kunsten, særlig dadaismen, ekspresjonismen og Neue Sachlichkeit, ble åpnet i Das Haus der deutschen Kunst i München 19. juli 1937 under tittelen «Entartete Kunst». Utstillingen viste 650 bilder som var valgt ut blant de beslaglagte arbeidene. Denne massemønstringa ble sendt til 11 ulike byer i Tyskland og Østerrike, og ble sett av over 3 millioner mennesker. Kunstverkene var hengt opp på skrå og omgitt av slagord og lapper som gjorde narr av kunstneren og arbeidene. En ny utstilling av denne kunsten ble presentert i München året etter.
18. juli 1937, dagen før «Entartete Kunst» ble presentert, åpnet Adolf Hitler «Die große Deutsche Kunstausstellung» samme sted. Det var den første av i alt åtte årlige kunstutstillinger fram til 1944 som skulle vise det «beste» av tysk kunst. Denne utstillinga inneholdt akt- og sjangermalerier, stilleben, landskap, mytologiske motiver, arbeider- og industribilder såvel som bilder av «nye, rasereine mennesker».
24. mai 1938 åpnet utstillinga «Entartete Musik» som fordømte «musikkbolsjevistiske» komponister som Hanns Eisler, Paul Hindemith, Arnold Schönberg og andre.
Også i Norge prøvde nazistene på tilsvarende kulturkampanjer mot degenerert kunst og kommunistiske kunstnere. Det gjelder for eksempel utstillinga «Kunst og ukunst» i Nasjonalgalleriet i 1942. Den ble arrangert av den NS-vennlige galleridirektøren og maleren Søren Onsager etter en «opprydning“ i museet og inneholdt blant annet et «redselskabinett».
Kunstnere representert på «Entartete Kunst»
Lista viser kunstnerne som ble presentert på «Entartete Kunst»-utstillinga i München. Personene er ordnet alfabetisk etter etternavn.