Hans Jürgen Kallmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hans Jürgen Kallmann (* 20. mai 1908 i Wollstein, Provinsen Posen; † 6. mars 1991 i Pullach im Isartal) var en tysk maler.

Kallmann vokste opp i Halle an der Saale, men bodde som kunstner i Berlin fra 1930 til 1944. Han ble erklært som entartet av naziregimet med maleforbud i 1937. I 1949 fikk han tilbud om ansettelse ved universitetet i Caracas, Venezuela som professor i akt- og portrettmaleri. Han ble der i 3 år.

I 1952 kom han tilbake til Tyskland, og slo seg ned i Pullach nær München hvor han ble livet ut.

I midten av 1950-tallet slo han gjennom som portrettmaler, med flere kjente personligheter innen vitenskap, kultur og politikk på kundelisten. (Eksempelvis: Konrad Adenauer og Bertolt Brecht).

Hans foretrukne malemetoder var oljemaleri – og en spesiell blanding av tempera og pastell. Oppskriften var og forble hans hemmelighet. I tegning brukte han tegnekull, pastellkritt og fra 1950-årene en spesiell lysekte filtpenn.

Hans inspirasjonskilder var de tyske impresjonistene Max Slevogt og Max Liebermann, men med trekk også fra ekspresjonismen. Etterhvert utviklet han sin egen stil, som var nær til naturens former, men med ekspresjonistiske trekk. (Man kan si at han malte det han så, etter at det var bearbeidet kunstnerisk.

I 1992 åpnet en stiftelse Kallmann-Museum i Ismaning nær München, der hans livsverk nå befinner seg. Han ble også tildelt den bayerske fortjenestemedalje.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Verk av og om Hans Jürgen Kallmann i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket