Ernst Barlach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernst Barlach
Født2. jan. 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wedel[5][6]
Død24. okt. 1938[1][3][7][8]Rediger på Wikidata (68 år)
Rostock[9][6]
BeskjeftigelseBilledhugger, grafiker, skribent, dramatiker, illustratør Rediger på Wikidata
Utdannet vedAcadémie Julian
BarnNikolaus Barlach
NasjonalitetDet tyske riket
Medlem avdie Kogge
Akademie der Künste Berlin
Berlin-secesjonen[10]
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst
Pour le Mérite
Kleist-prisen
Signatur
Ernst Barlachs signatur
Ernst Barlach på Commons
Bronseskulpturen «Åndebekjemperen» (der Geistkämpfer) av billedhuggeren, tegneren og dikteren Ernst Barlach står utenfor Gethsemanekirche i Prenzlauer Berg i Berlin. Barlachs ekspresjonistiske arbeider ble bannlyst som entartete Kunst av Hitler.

Ernst Barlach (født 2. januar 1870 i Wedel, Holstein, død 24. oktober 1938 i Rostock) var en tysk ekspresjonistisk skulptør, grafiker og poet. Han studerte i Dresden og Paris og arbeidet som kunstner særlig i tre, men illustrerte også egne tekster med tegninger eller litografier.

Barlachs modernistiske kunst ble bannlyst av de tyske nasjonalsosialistene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ernst Barlach var eldste av fire sønner til legen Georg (Gottlieb) Barlach (1839–1884) og hans hustru Johanna Louise (født Vollert). Han kom fra et luthersk hjem. Størsteparten av sin tidlige barndom tilbragte han i Schönberg i Mecklenburg, der faren hadde legepraksis fra 1872,[11] og fra høsten 1876 i Ratzeburg, og begynte der på folkeskolen. Det var mens de bodde her at faren døde, tidlig i 1884.

Kunstner[rediger | rediger kilde]

Barlach studerte ved kunstakademiet i Dresden og i Hamburg, Paris og Firenze. Deretter var han en tid selvstendig kunstner i sin fødeby. I sitt verk beskrev han menneskenes daglige liv og i særdeleshet motiver fra første verdenskrig.

I 1906 reiste han og broren Nikolaus på et åtte ukers besøk til broren Hans i Russland. Denne reisen hadde en av de sterkeste innflytelser på ham og hans kunstneriske stil. I 1910 flyttet han til Güstrow, der han fikk et arbeidsrom etter personlige preferanser. I 1925 ble han opptatt som æresmedlem av Kunstakademiet i München.

Barlachs modernistiske kunst ble bannlyst av de tyske nasjonalsosialistene som entartete Kunst, «ikke-nasjonal, degenerert kunst», og 663 av arbeidene hans ble beslaglagt av nazistaten. Mange er forsvunnet, men er listeført.[12] [13] I 1937 var han representert på kunstutstillingen Entartete Kunst i München.

Etter andre verdenskrig ble hans konfiskerte verk samlet hovedsakelig i Güstrow, i et særskilt Barlachmuseum. Andre skulpturer finnes idag i flere kirker i det nordøstre Tyskland.

Eksempler på hans verk er Tiggersken (1907), Den ensomme (1911), et krigsminnesmerke i ved universitetskirken i Kiel fra 1928 og skulpturen Syngende mann i bronse fra 1930.

  • «Hevneren» (der Rächer, The Avenger) ble laget som uttrykk for den tyske hærens ustoppelige slagkraft ved utbruddet av første verdenskrig 1914, da Barlach var nasjonalist.[14] Rundt midten av 1930-årene ble imidlertid Barlachs modernistiske skulpturer fjernet og beslaglagt som «ikke-nasjonal, degenerert kunst» av den tyske nazistaten. Bildet viser en bronseavstøpning som tilhører National Gallery of Art i USA, men motivet ble også skåret ut i tre. Figur og utforming er typisk for Barlachs stramme og innelukkede, men samtidig dynamiske uttrykk.
    «Hevneren» (der Rächer, The Avenger) ble laget som uttrykk for den tyske hærens ustoppelige slagkraft ved utbruddet av første verdenskrig 1914, da Barlach var nasjonalist.[14] Rundt midten av 1930-årene ble imidlertid Barlachs modernistiske skulpturer fjernet og beslaglagt som «ikke-nasjonal, degenerert kunst» av den tyske nazistaten. Bildet viser en bronseavstøpning som tilhører National Gallery of Art i USA, men motivet ble også skåret ut i tre. Figur og utforming er typisk for Barlachs stramme og innelukkede, men samtidig dynamiske uttrykk.
  • «Den syngende mannen» (der singende Mann) fra 1928.
    «Den syngende mannen» (der singende Mann) fra 1928.
  • Barlachs antimilitaristiske treskulptur «Minnesmerket i Magdeburg» (Magdeburger Ehrenmal) er et monument over tyske ofre under første verdenskrig. Skulpturen ble satt opp i Magdeburgs domkirke 1929, men fjernet 1934 og konfiskert 1937. Barlach beskrev selv skikkelsene som «nød», «død» og «fortvilelse» (nederst), og «krigsføreren», «den som vet» og «den naive» (øverst). Antikrigsskulpturen ble gjenreist i kirken i 1955.
    Barlachs antimilitaristiske treskulptur «Minnesmerket i Magdeburg» (Magdeburger Ehrenmal) er et monument over tyske ofre under første verdenskrig. Skulpturen ble satt opp i Magdeburgs domkirke 1929, men fjernet 1934 og konfiskert 1937. Barlach beskrev selv skikkelsene som «nød», «død» og «fortvilelse» (nederst), og «krigsføreren», «den som vet» og «den naive» (øverst). Antikrigsskulpturen ble gjenreist i kirken i 1955.

Priser[rediger | rediger kilde]

Han fikk Kleistprisen for dramaet Syndfloden i 1930.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Barlach, Ernst, «Ernst Barlach»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Ernst Barlach», RKD kunstner-ID 4503[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Барлах Эрнст, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 13479, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Nasjonalmuséet i Stockholm, kunstner-ID i Sveriges nasjonalmuseum 20140, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ sammlung.staedelmuseum.de, besøkt 26. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Gustav Willgeroth: Die mecklenburgischen Aerzte von den ältesten Zeiten bis zur Gegenswart.. Schwerin, 1929. a. 347.
  12. ^ Freie Universität Berlin, Entartete Kunst: Beschlagnahme-Inventar.
  13. ^ Listen:[død lenke]
  14. ^ Tate om »Hevneren»

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Skuespill
  • Der tote Tag 1912
  • Der arme Vetter 1918
  • Der Findling 1922

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ernst_Barlach&oldid=23544274»