Otto Mueller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Landskap med badende, 1915

Otto Mueller (16. oktober, 187424. september, 1930) var en tysk maler og grafiker. Han regnes som en av de store tyske ekspresjonistene

Han ble født i byen Liebau i Niederschlesien (nå Lubavka, Polen). Han fikk opplæring i grafikk (litografi) i Görlitz og Breslau (nå:Wrocław) (1890 – 1892) etter sterkt press fra faren, etter å ha kommet gjennom en skolegang uten avsluttende eksamenspapirer. Studiene fortsatte ved kunstakademiene i Dresden (1894 – 1896) og München fra 1898 og til han forlot akademiet etter¨å ha fått karakteristikken «uten talent» av Franz von Stuck.

Hans tidligste arbeider viste innflytelse fra impresjonismen, fra jugendstilen og symbolismen som var rådende i tiden. Han slo seg etterhvert ned i Berlin (1908) hvor han stilmessig dreide mere mot ekspresjonismen. 1910 til 1913 var han medlem av kunstnergruppen Die Brücke, men holdt seg til mere avdempede fargevirkninger enn sine kolleger. Han hadde samtidig kontakt med Blaue Reiter-gruppen.

Han deltok som soldat i den første verdenskrigen og holdt på å miste livet på grunn av en lungeskade. Etter krigen ble han professor ved Akademi for bildende kunster i Breslau. Denne stillingen beholdt han til han døde i 1930.

Han laget i alt 172 trykk, i tresnitt, radering og litografi. 357 av arbeidene ble inndratt fra tyske museer i 1937, da nazi-myndighetene aksjonerte mot «Entartete Kunst»

Han er regnet som den mest lyriske av de tyske ekspresjonistene. Hovedtema i arbeidene var enheten i menneske og natur, mens maleriene brukre forenklede former, med dempet fargebruk og klare konturer. Han er mest kjent for sine aktbilder og bilder av sigøynerkvinner og -barn.

To piker, ca. 1926

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

De tyske titlene er beholdt for bilder i tyske samlinger.

Museer med bilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Otto Mueller – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Otto Mueller – sitater