Ula (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Vesle Ula»)
Ula
Ula ved Mysusæter
LandNorges flagg Norge
KommuneDovre, Sel
Lengdekm
Nedbørfelt155,9 km²
Middelvannføring2,85 /s
StartBekk til Rondvatnet (Lonin) i Sel
  – Høyde1 167 moh.
  – Koord.   61°52′35″N 09°47′42″Ø
Fjerneste kilde’’Store Ula’’ fra Rondvassdalen i Dovre kommune
  – Høyde1 520 moh.
  – Koord.   61°54′59″N 09°47′11″Ø
  – VannstrengRondvatnet – Store Ula - Ula
MunningGudbrandsdalslågen ved Selsverket
  – Koord.   61°47′54″N 09°32′42″Ø
Kart
Ula (Rondane)
61°48′03″N 9°34′21″Ø

Ula er en elv i Sel kommune. Elven er et sidevassdrag fra nord til Gudbrandsdalslågen og har sitt utløp ved Selsverket. En bilvei til Kvitskriuprestan og hytteområdet Mysuseter går langs elven.[1]

Regulering[rediger | rediger kilde]

Uladammen hindrer løsmasser å bli ført ut i Lågen.
Ula nedenfor dammen

Ula er regulert med en dam om lag en kilometer oppstrøms fra munningen i Lågen. NVE satte oppe en dam i 1879 primært for å hindre løsmasser å bli transport til Lågen (trolig var det en eldre dam reist på 1600-tallet). Den murte dammen fra 1879 er neddemt etter at dam i armert betong ble satt opp rett ved i 1999. Betongdammen er 15 meter høy og 26 meter lang. Ula fører med seg store mengder stein og grus som hadde en tendens til å demme opp Lågen og legge Selsmyrene under vann.[1]

På 1700-1800-tallet ble Lågen demmet opp grus og stein fraktet av sideelven Ula. Under Storofsen i 1789 skal Lågen ha blitt flyttet helt til motsatt (vestre) side av dalen og Ula rev med seg kobberverket (Selsverket) som hadde vært i drift siden 1624. De store, flate Selsmyrene mellom Selsverket og Nord-Sel ble da stadig mer stående under vann og området ble forsumpet. Det var frykt for at Selsmyrene skulle bli helt omdannet til innsjø om ikke grusmassene i Ula ble stanset. I 1878-1879 ble det satt opp en dam i Ula for å hindre grusmassene å nå Lågen. Materialsamledammen ble oppført i tørrmur på fjell i en høyde på 10,35 m, dammen skulle være i stand til å fange 167.000 m3 masse (dammen ble forhøyet med 1 m i 1925). Senere (i årene 1910-1931) ble også Lågens elveleie senket slik at Selsmyrene ble tørrere. Ved anlegg av jernbanen Otta-Dombås var det ønskelig å legge Lågens løp ved vestre dalside mer mot øst forbi Selsverket og Ulas utløp. Omleggingen og senkningen av elveleiet ble utført av jernbanen 1910-1914, denne senkningen av elveleiet var 0,5 m mindre enn planlagt. I årene 1927-1931 senket derfor NVE løpet ytterligere, og det ble da tatt ut 67000 m3 hard grus. Ulas utløp ble samtidig sikret med en bunnterskel på 4,6 m høyde og 36 m bredde.[1] [2]

I 2016 ble 40.000 m3 grusmasse avsatt innenfor dammen tatt ut.[3]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Ula ved Mysusæter

Vassdraget er 18,8 km langt og omfatter Rondvatnet med tilførselsbekk (5,6 km) Store Ula (13,2 km) og selve Ula som er 6 km lang. Ula oppstår der elvene Store Ula og Vesle Ula møtes øverst i Uladalen, renner gjennom Selsverket og ut i Gudbrandsdalslågen nedenfor der Uladalen møter Gudbrandsdalen. På veien ned tar Ulavassdraget opp to bekker like sør for Lonin: Kaldbekken, en sidebekk fra vest og fra øst bekken som kommer fra de tre vestre Illmannstjønnin (1279 moh.) i Illmannsdalen og flyter gjennom Fremre Illmannstjønna (1221 moh.).[4] Vesle Ula er 19,1 km lang og har sitt utspring fra Snjofonnkroken (1670 moh.) ved Gråhøe i de vestlige deler av Rondane nasjonalpark.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Store Ula er den mest imponerende av de to opprinnelseselvene der den strekker seg fra Rondvatnet, midt i Rondane nasjonalpark og skaper severdigheter som Brudesløret (Storulfossen) og Ulafallene. På veien ut av Uladalen renner Ula forbi naturfenomenet Kvitskriuprestan i lia på nordsiden av denne. Kaldbekken, renner igjennom naturfenomenet Jutulhogget, et 100 m langt juv, og sprer seg i et slags delta før den ender i hovedvassdraget like sør for Lonin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Dam: Ula». www.nve.no (norsk). Besøkt 8. august 2021. 
  2. ^ Andersen, Bård (1996). Flomsikring i 200 år. Norges vassdrags- og energiverk. 
  3. ^ Almehagen, Einar (5. september 2018). «– En økonomisk krevende sak». Gudbrandsdølen Dagningen (norsk). Besøkt 8. august 2021. 
  4. ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]