Verdensmesterskapet i ishockey for menn
| Verdensmesterskapet i ishockey | |||
|---|---|---|---|
| Idrett | Ishockey | ||
| Stiftet | 1920 (Sommer-OL 1920) 1930 (første selvstendige turnering) | ||
| Første sesong | 1920 (OL) 1930 (VM) | ||
| Forbund | IIHF | ||
| Verdensdel(er) | Alle (internasjonal) | ||
| Antall lag | Toppdivisjonen: 16 1. divisjon: 12 2. divisjon: 12 3. divisjon: 12 4. divisjon: 4 | ||
| Turneringsformat | Toppdivisjonen: Round robin i gruppespillet (2 grupper med 8 lag hver) etterfulgt av utslagsspill (f.o.m. kvartfinaler) Lavere divisjoner: Round robin | ||
| Regjerende mester |  Canada | ||
| Flest titler | Canada (28 titler) | ||
| Offisiell nettside | IIHF.com | ||
 VM i ishockey for menn 2023 | |||
Verdensmesterskapet i ishockey for menn (offisielt: IIHF Ice Hockey World Championship), ofte omtalt som ishockey-VM, arrangeres hvert år av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) og er en av de viktigste turneringene i internasjonal herreishockey. Regjerende verdensmester, fra VM i 2023, er Canada.
Canada er mestvinnende nasjon med 28 verdensmesterskap. Russland (med forgjengeren Sovjetunionen) har 27 VM-gull, Tsjekkia (og forgjengeren Tsjekkoslovakia) har 12, Sverige har 11, Finland har fire, USA har to og Slovakia og Storbritannia har ett hver.
Ishockeyturneringen ved Sommer-OL 1920 i Antwerpen anerkjennes som det første verdensmesterskapet. Fra 1920 til 1968 ble de olympiske ishockeyturneringene også ansett som verdensmesterskaber, så i de årne ble det ikke arrangert separate VM-turneringer. Bortsett fra i 1980, 1984 og 1988 har det siden 1972 blitt arrangert separate VM-turneringer i OL-år. Det første verdensmesterskapet uten for OL-regi var mesterskapet i 1930, hvor 12 lag deltok. Frem til 1950 ble deltakerne invitert til turneringen. Fra 1951 ble mesterskapet oppdelt i to grupper hvor de beste lagene («A-VM» eller «A-puljen») mens den andre gruppen («B-VM» eller «B-puljen») skulle spille om sekundære plasseringer. Etterhånden som IIHFs medlemstall vokste og flere lag deltok i VM ble verdensmesterskapet utvidet med flere lavere rangerte puljer, med opp- og nedrykk mellom puljene. Siden 1998 er det 16 land som får spille i toppdivisjonen, og i 2001 ble puljene omdøpt til «divisjoner».
Verdensmesterskapet nå av 16 lag i toppdivisjonen, 12 lag hver i 1., 2. og 3. divisjon og fire lag i 4. divisjon. Lagene i toppdivisjonen spiller et innledende gruppespill hvor de åtte beste lagene avanserer til et utslagsspill (sluttspillet) bestående av kvartfinaler, semifinaler, bronsefinale og finale. Vinneren av sluttspillet blir kåret som verdensmester.
Verdensmesterskapet har gjennomgått mange regelendringer og formatforandringer gjennom årene. I 1969 ble kroppstaklinger tillatt på hele banen, og på 1970-tallet ble hjelmer og ansiktsmaske obligatoriske for utespillere og målvakter. I 1992 introduserte IIHF et utslagsformat med dertilhørende spilleforlengelse og straffeslagskonkurranser. Fra 1920 til 1975 var turneringen kun åpen for amatørspillere. Dermed kunne ikke spillere fra National Hockey League (NHL) og andre profesjonelle ligaer delta i turneringen mens Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia kunne anvende «statsamatører», som formelt sett var amatør men ble forsørget av staten og dermed for alle praktiske formål var profesjonelle. Etter at IIHF i 1970 trakk tilbake tillatelsen til anvendelsen av profesjonelle spillere i VM boikottet Canada alle internasjonale ishockeyturneringer inntil 1977. Fra 1976 ble turneringen åpnet for at profesjonelle spillere kunne delta, og Canada returnerte til internasjonal ishockey.
Canada dominerte mesterskapet i begynnelsen og vant 19 VM-titler ved de første 28 mesterskapene i perioden fra 1920 til 1961. USA, Tsjekkoslovakia, Sverige, Storbritannia og Sveits var de andre stormaktene i denne tidsalderen. Sovjetunionen deltok for første gang ved VM i 1954 og ble raskt rivaler til Canada. Fra 1963 til landets oppløsning i 1991 var Sovjetunionen det dominerende laget og vant 20 av 26 mesterskaper. I denne perioden lykkes det kun for tre andre lag å vinne medaljer: Canada, Tsjekkoslovakia og Sverige. Russland deltok for første gang i 1992 mens Tsjekkia og Slovakia begyndte at deltage i 1993. På 1990- og 2000-tallet ble turneringen mere åpen eftersom «Big Six»-lagene – Canada, Finland, Russland, Sverige, Tsjekkia og USA – ble mere jevnbyrdige samtidig med at lag som Slovakia og Sveits etterhvert også blev konkurransedyktige. Finland vant sitt første VM-gull i 1995 mens Tsjekkia opplevde sin gullalder da de vant tre mesterskap på rad fra 1999 til 2001. Fra 2010-tallet har lag som Sveits og Tyskland blitt konkurransedyktige og vunnet flere medaljer.
Siden at VM arrangeres samtidig med de senere stadiene av Stanley Cup-sluttspillet i National Hockey League (NHL) er mange av ligaens beste spillere ikke tilgjengelige for å delta for landslagene deres eller har først blitt tilgjengelige etter at NHL-lagene deres har blitt slått ut av sluttspillet. Antallet av NHL-spillere i turneringen kan derfor variere fra år til år. I Nord-Amerika blir mesterskapet derfor ansett som mindre betydningsfullt enn Stanley Cup. Nordamerikanske lag, og spesielt USA, har derfor blitt kritisert for ikke å ta denne turneringen på alvor. For eksempel har USA ofte sendt lag som har bestått av yngre NHL-spillere sammen med college-spillere, og brukte ikke stjerner på toppnivå selv når de har vært tilgjengelige.
Mesterskapstruktur[rediger | rediger kilde]
Det første ishockey-VM som eget mesterskap ble holdt i 1930. 12 nasjoner deltok og Canada gikk direkte til finalen mens de resterende måtte spille for den andre finaleplassen etter elimineringsmetoden. I 1931 ble mesterskapet endret til en tilsvarende form som ble benyttet under OL. 10 lag spilte i en serie med kvalifisering for å bestemme hvem som skulle spille om medaljer. Medaljer ble fordelt etter plassering i medaljerundene. Formen ble endret flere ganger, noen ganger der lag spilte mot hverandre for medalje, andre ganger der medaljer ble delt ut etter oppnådde poeng. I 1937 ble det igjen endret til slik turneringen foregikk under OL. En elimineringsrunde der man stod igjen med de fire beste som spilte om medaljer som ble delt ut etter poeng. Ingen finale ble spilt. I et VM ble det spilt en finalekamp om gull. Dette var under VM i 1938 og det var den siste finalekampen om gullmedalje som ble spilt frem til 1992. I 1951 deltok tretten nasjoner under ishockey VM og det ble dermed splittet i to grupper. De 7 beste lagene spilte i det som man da kalte for A-VM mens de 6 andre spilte under det som man kalte for B-VM for å få plasseringer. Normalt var det 8 lag i A-VM, men dette har variert år for år. Fra 3 (i 1953) til 12 (i 1959). Denne formen ble brukt frem til 1992, men ble av mange kritisert fordi man i mange tilfeller hadde fått vinneren av VM før turneringen var ferdig, slik som under OL i 1988. Derfor introduserte IIHF et nytt system. De siste årene har flere nasjoner begynt å delta i VM og man har dermed delt opp i flere grupper. C-VM ble første gang spilt i 1961, mens D-VM ble første gang introdusert i 1987. Frem til og med 1997 bestod A-VM av 12 lag, men dette ble utvidet til 16 i 1998. I 2001 ble det gjort endringer på navn og lagene fra B-VM samt de beste 4 fra C-VM ble med 1. divisjon fordelt i 2 grupper, Resten av lagene fra C-VM samt D-VM ble til 2. divisjon fordelt på 2 grupper. I 2002 kom det en kvalifiseringsgruppe til 2. divisjon og i 2003 fikk man en egen 3. divisjonsgruppe. I 2008 var det også en kvalifisering til 3. divisjon. Fra 2010 har 3. divisjon bestått av 2 grupper mot tidligere 1 gruppe. Det er ønsker fra IIHF om å justere antall lag i elitedivisjonen fra dagens 16 til 14 fordelt på 2 grupper. Det er enda ikke avklart når eller om dette vil tre i kraft.
Menn[rediger | rediger kilde]
VM i ishockey 1920–2022[rediger | rediger kilde]
Merknader[rediger | rediger kilde]
- Alle ishockeyturneringer under OL mellom 1920 og 1968 regnes også som verdensmesterskap.
- I ishockeyturneringen under vinter-OL i 1964 ble det presentert to ulike tabeller, en for VM og en for OL.
- I de olympiske årene 1980, 1984 og 1988 ble det ikke arrangert VM i ishockey.
Medaljer 1920–2023[rediger | rediger kilde]
| Land | Gull | Sølv | Bronse | Medaljer |
|---|---|---|---|---|
| Canada
|
28 | 16 | 9 | 53 |
 Russland Sovjetunionen |
5 22 28 |
3 7 10 |
5 5 10 |
13 34 48 |
 Tsjekkia Tsjekkoslovakia |
6 6 12 |
1 12 13 |
6 16 22 |
13 34 47 |
 Sverige
|
11 | 19 | 17 | 47 |
 Finland
|
4 | 9 | 3 | 16 |
 USA
|
2 | 9 | 9 | 20 |
 Storbritannia
|
1 | 2 | 2 | 5 |
 Slovakia
|
1 | 2 | 1 | 4 |
 Sveits
|
0 | 3 | 8 | 11 |
 Tyskland Vest-Tyskland |
0 0 0 |
1 2 2 |
2 0 2 |
4 2 5 |
 Østerrike
|
0 | 0 | 2 | 2 |
 Latvia
|
0 | 0 | 1 | 1 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
