Hopp til innhold

Verdensmesterskapet i landhockey for menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler verdensmesterskapet i landhockey for menn. For mesterskapet for kvinner, se Verdensmesterskapet i landhockey for kvinner.
Verdensmesterskapet i landhockey for menn
IdrettLandhockey
Stiftet1971
Første sesong1971
ForbundFIH
Verdensdel(er)Alle (internasjonal)
Antall lag12
TurneringsformatRound robin
(2 grupper med 6 lag hver)
Finalespill (f.o.m. semifinaler)
Regjerende mester Australia (2. tittel)
Flest titler Pakistan (4 titler)
Offisiell nettsidefih.ch
Landhockey Landhockey-VM 2018 for menn

Verdensmesterskapet i landhockey for menn er en internasjonal landhockeyturnering for herrelandslag som arrangeres av Det internasjonale hockeyforbundet (FIH). Turneringen ble spilt første gang i 1971 og er den største og viktigste av sin type i internasjonal landhockey. Den avvikles hvert fjerde år, og er plassert slik at den finner sted midt i fireårsperioden mellom to olympiske sommerleker.

Ved siden av mennenes verdensmesterskap finnes det også en tilsvarende turnering for kvinnelandslag, verdensmesterskapet i landhockey for kvinner. Dette mesterskapet har blitt arrangert siden 1974, med Det internasjonale forbundet av kvinnelige hockeyorganisasjoner (IFWHA) som arrangør frem til 1981, da de ulike styrende organene ble slått sammen til det nåværende internasjonale hockeyforbundet i 1982.

Verdensmesterskapet har helt fra begynnelsen vært dominert av fem land. Pakistan er det mestvinnende landet i landhockey-VMs historie med sine fire titler. Nederland har vunnet tre titler, mens Tyskland og Australia begge har vunnet to titler hver. India har blitt verdensmester én gang.

I 2010 ble arrangementet avviklet mellom 28. februar og 13. mars på Dhyan Chand National Stadium i den indiske hovedstaden New Delhi.[1] Det endte med at Australia slo Tyskland 2−1 i finalen og ble verdensmester for andre gang.[2] Verdensmesterskapet i 2014 avholdes på Kyocera Stadion i Haag i Nederland fra 31. mai til 15. juni.[3] FIH har kunngjort at det vil øke antallet deltakernasjoner fra 12 til 16 i det kommende verdensmesterskapet i India i 2018, og at det vil se nærmere på muligheten for å utvide formatet til å omfatte 24 lag i 2022.[4]

Forslag om arrangering av VM i landhockey ble først luftet av den pakistanske flyvåpensjefen Nur Khan.

Det var Malik Nur Khan, en pakistansk offiser av rang som air marshal (tilsvarende generalløytnant) og president i det pakistanske hockeyforbundet, som først kastet frem tanken om å arrangere et verdensmesterskap i profesjonell landhockey på lik linje med andre idretter som spilte verdensmesterskap. Han bestemte seg for å holde sin identitet hemmelig da han skulle legge frem forslaget sitt for FIH, og foreslo i stedet at det skulle være i navnet til Patrick Rowley, den første redaktøren av sportsmagasinet World Hockey.[5] Ideen deres ble godtatt og vedtatt av FIHs øverste råd i et møte i Brussel den 26. oktober 1969.[5] Senere, den 12. april 1970, besluttet det samme rådet at det første verdensmesterskapet ville bli holdt i Karachi i Pakistan i oktober 1971.[5]

Politiske og geopolitiske problemer i regionen medførte imidlertid at Pakistan ikke fikk arrangere det første mesterskapet likevel. FIH hadde utilsiktet lagt opp til at det første verdensmesterskapet skulle spilles i Pakistan under den kommende bangladeshiske frigjøringskrigen. Videre hadde Pakistan og India utkjempet en blodig krig mot hverandre bare seks år tidligere. Det oppstod følgelig en krise da Pakistan inviterte India til å være med i turneringen. Pakistanere under ledelse av cricketspilleren Abdul Hafeez Kardar protesterte kraftig mot Indias deltakelse i landhockey-VM.

På bakgrunn av de ustabile forholdene som fulgte etter parlamentsvalget i Pakistan i 1970 og den intense politiske spenningen mellom India og Pakistan, besluttet FIH å flytte mesterskapet til et annet sted.[6] FIH bestemte i mars 1971, tilfeldigvis i samme måned som Bangladesh erklærte uavhengighet fra Pakistan, å flytte det første verdensmesterskapet til Real Club de Polo-banene i Barcelona i Spania, som ble ansett for å være et nøytralt og fredfullt sted i Europa.[7][8]

FIH har ikke satt noen krav eller begrensninger hva angår størrelse på mesterskapet. Den første turneringen i 1971 hadde bare ti deltakernasjoner, og er til dags dato det minste verdensmesterskapet. I mesterskapet i Buenos Aires i 1978 deltok 14 nasjoner. Det største verdensmesterskapet til dags dato ble arrangert i Kuala Lumpur i 2002, hvor i alt 16 herrelandslag var representert. I de øvrige ni verdensmesterskapene, inkludert i Haag i 2014, har det vært tolv deltakernasjoner.

De tre første turneringene ble avviklet annethvert år. Verdensmesterskapet i 1978 var den eneste turneringen som ble gjennomført tre år etter forrige turnering. Fra og med 1982 har verdensmesterskapet vært arrangert hvert fjerde år, midt mellom landhockeyturneringene i de olympiske sommerleker.

VM-pokalen ble designet av Bashir Moojid og laget av den pakistanske hæren. Den ble formelt overrakt til FIH-presidenten Rene Frank av H. E. Masood, Pakistans ambassadør til Belgia, i Brussel den 27. mars 1971. Pokalen består av et forsølvet beger med en intrikat blomsterdesign, som videre er toppet med en globus i sølv og gull. Helt øverst på pokalen finnes det en modell av en hockeykølle og -ball, også dette i sølv og gull. Pokalen er montert på en høy og bred tresokkel som er innlagt med elfenben. Den er 12,085 cm høy uten sokkelen. Med sokkelen påmontert har pokalen en høyde på 65 cm. Den veier 11 560 g og består av 895 g gull, 6 815 g sølv, 350 g elfenben og 3 500 g teak.[9]

Turneringsformat

[rediger | rediger kilde]

Verdensmesterskapet i landhockey består av en kvalifiseringsturnering og en hovedturnering (eller sluttspill). Formatet er det samme for begge rundene, og er basert på gruppespill og plasseringsspill.

Kvalifisering

[rediger | rediger kilde]

Kvalifiseringsturneringen har vært en del av verdensmesterskapet siden 1977. Alle deltakernasjoner spiller i denne kvalifiseringsrunden. Lagene blir delt inn i to eller flere grupper og kjemper om en plass i hovedturneringen (sluttspillet). På samme måte som i fotball gir en seier tre poeng, uavgjort ett poeng og tap null poeng. Hvis to eller flere lag har lik poengsum teller total målforskjell først, deretter antall mål. De to beste lagene fra hver gruppe kvalifiserer seg direkte til hovedturneringen, mens resten av lagene må gjennom playoff-spill for å sikre seg en plass.

Sluttspill

[rediger | rediger kilde]

I sluttspillet deltar regjerende mester fra de ulike kontinentale hockeyforbundene (verdensdelene) og de andre lagene som har klart å kvalifisere seg gjennom kvalifiseringsrunden. Av og til er også vinneren av landhockeyturneringen i sommer-OL eller de nest beste lagene fra de kontinentale mesterskapene med i verdensmesterskapet. De tolv deltakerlagene blir på nytt delt inn i to grupper med seks lag hver og spiller turneringen som enkel round robin, hvor alle møter alle en gang. Sammensetningen av de to gruppene er basert på FIHs nyeste verdensranking. Poengsystemet er likt som i kvalifiseringsrunden.

De to beste lagene fra hver gruppe går videre til semifinale. Vinnere av semifinalene spiller finale, taperne av semifinalene spiller bronsefinale. De øvrige lagene må ut i playoff-kamper for å avgjøre sluttplasseringen i mesterskapet. Lagene som havner på tredje- eller fjerdeplass i sine respektive grupper spiller kamp om femteplass i turneringen. Lagene som ender på femte- eller sjetteplass i sine respektive grupper spiller kamp om niendeplass.

Deltakernasjoner

[rediger | rediger kilde]
Verdenskartet viser deltakernasjoner i landhockey-VM. Mørkere blåfarge indikerer flere deltakelser.
Lag 1971 1973 1975 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 Totalt
 Argentina 10. 9. 11. 8. 12. 6. 9. 7. 6. 10. 7. 3. 7. 13
 Australia 8. 5. 3. 3. 1. 3. 3. 4. 2. 2. 1. 1. 3. 13
 Belgia 8. 14. 11. 14. 5. 1. 6
 Canada 11. 10. 11. 8. 11. 11. 6
 Cuba 16. 1
 England 6. 6. 7. 8. 2. 5. 6. 6. 7. 5. 4. 4. 4. 12
 Frankrike 7. 7. 8. 3
 Ghana 12. 1
 Belarus Del av Sovjetunionen 12. 1
 India 3. 2. 1. 6. 5. 12. 10. 5. 9. 10. 11. 8. 9. 6. 14
 Irland 12. 12. 14. 3
 Italia 13. 1
 Japan 9. 10. 12. 9. 4
 Kenya 4. 12. 2
 Malaysia 11. 4. 10. 10. 11. 8. 12. 15. 8
 Nederland 6. 1. 9. 2. 4. 7. 1. 2. 1. 3. 7. 3. 2. 2. 14
 New Zealand 7. 7. 7. 9. 10. 9. 8. 9. 7. 9. 10
 Pakistan 1. 4. 2. 1. 1. 11. 2. 1. 5. 5. 6. 12. 12. 13
 Polen 10. 9. 8. 8. 12. 15. 6
 Sovjetunionen# 6. 4. 6. Oppløst 3
 Spania 2. 5. 8. 5. 11. 5. 8. 9. 2. 11. 3. 5. 8. 13. 14
 Sør-Afrika 10. 13. 12. 10. 11. 16. 6
 Sør-Korea 8. 7. 4. 4. 6. 10. 6
 Tyskland^ 5. 3. 3. 4. 2. 3. 4. 4. 3. 1. 1. 2. 6. 5. 14
Totalt 10 12 12 14 12 12 12 12 12 16 12 12 12 16 176
^ = inkluderer resultater for Vest-Tyskland mellom 1971 og 1990
# = stater som senere har blitt delt i to eller flere selvstendige nasjoner

India, Nederland, Spania og Tyskland er de eneste lagene som har deltatt i samtlige 14 verdensmesterskap; 24 lag har vært med i minst et verdensmesterskap.

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Arrangerte mesterskap

[rediger | rediger kilde]
År Vertsby Finale Bronsefinale
Verdensmester Resultat Sølv Bronse Resultat Fjerdeplass
1971
Detaljer
Barcelona, Spania Pakistans flagg
Pakistan
1–0 Spanias flagg
Spania
Indias flagg
India
2–1
etter ekstraomganger
Kenyas flagg
Kenya
1973
Detaljer
Amstelveen, Nederland Nederlands flagg
Nederland
2–2
(4–2)
etter straffeslag
Indias flagg
India
Vest-Tysklands flagg
Vest-Tyskland
1–0 Pakistans flagg
Pakistan
1975
Detaljer
Kuala Lumpur, Malaysia Indias flagg
India
2–1 Pakistans flagg
Pakistan
Vest-Tysklands flagg
Vest-Tyskland
4–0 Malaysias flagg
Malaysia
1978
Detaljer
Buenos Aires, Argentina Pakistans flagg
Pakistan
3–2 Nederlands flagg
Nederland
Australias flagg
Australia
4–3 Vest-Tysklands flagg
Vest-Tyskland
1982
Detaljer
Bombay, India Pakistans flagg
Pakistan
3–1 Vest-Tysklands flagg
Vest-Tyskland
Australias flagg
Australia
4–2 Nederlands flagg
Nederland
1986
Detaljer
London, England Australias flagg
Australia
2–1 Englands flagg
England
Vest-Tysklands flagg
Vest-Tyskland
3–2
etter ekstraomganger
Sovjetunionens flagg
Sovjetunionen
1990
Detaljer
Lahore, Pakistan Nederlands flagg
Nederland
3–1 Pakistans flagg
Pakistan
Australias flagg
Australia
2–1
etter ekstraomganger
Tysklands flagg
Tyskland
1994
Detaljer
Sydney, Australia Pakistans flagg
Pakistan
1–1
(4–3)
etter straffeslag
Nederlands flagg
Nederland
Australias flagg
Australia
5–2 Tysklands flagg
Tyskland
1998
Detaljer
Utrecht, Nederland Nederlands flagg
Nederland
3–2
etter ekstraomganger
Spanias flagg
Spania
Tysklands flagg
Tyskland
1–0 Australias flagg
Australia
2002
Detaljer
Kuala Lumpur, Malaysia Tysklands flagg
Tyskland
2–1 Australias flagg
Australia
Nederlands flagg
Nederland
2–1
etter ekstraomganger
Sør-Koreas flagg
Sør-Korea
2006
Detaljer
Mönchengladbach, Tyskland Tysklands flagg
Tyskland
4–3 Australias flagg
Australia
Spanias flagg
Spania
3–2
etter ekstraomganger
Sør-Koreas flagg
Sør-Korea
2010
Detaljer
New Delhi, India Australias flagg
Australia
2–1 Tysklands flagg
Tyskland
Nederlands flagg
Nederland
4–3 Englands flagg
England
2014
Detaljer
Haag, Nederland Australias flagg
Australia
6–1 Nederlands flagg
Nederland
Argentinas flagg
Argentina
2–0 Englands flagg
England
2018
Detaljer
Bhubaneswar, India Belgias flagg
Belgia
0–0
(3–2)
etter straffeslag
Nederlands flagg
Nederland
Australias flagg
Australia
8–1 Englands flagg
England

Vellykkede landslag

[rediger | rediger kilde]
Verdenskartet viser alle verdensmestere i landhockey (1971−2010).

I alt har 24 landslag klart å kvalifisere seg til et eller flere verdensmesterskap. Av disse har elleve lag nådd semifinale. Syv lag har klart å komme helt til finalen. Til dags dato er Pakistan det mest vellykkede laget i VM-sammenheng, med fire titler på seks finaleforsøk. Nederland har også vært vellykket, med tre titler på fem finaleforsøk.

I de senere årene har Tyskland vært det dominerende laget. De vant turneringene i 2002 og 2006. I tillegg har Tyskland klart å nå semifinale i alle VM-sluttspill unntatt den første turneringen i 1971.

Australia knuste i 2010 Tysklands drøm om å vinne verdensmesterskap tre ganger på rad, og står nå med to titler. India vant sitt hittil eneste gull i 1975.

Nedenfor er en oversikt over lag som har havnet innenfor topp fire siden det første mesterskapet ble arrangert i 1971.

VM i landhockey
VM i landhockey
Medaljeoversikt for landhockey-VM 1971–2010
VM i landhockey
VM i landhockey
Nr. Lag Gull Sølv Bronse Fjerdeplass
1  Pakistan 4 (1971, 1978, 1982, 1994) 2 (1975, 1990*) 1 (1973)
2  Nederland (1973*, 1990, 1998*) 2 (1978, 1994) 2 (2002, 2010) 1 (1982)
3  Tyskland^ 2 (2002, 2006*) 2 (1982, 2010) 4 (1973, 1975, 1986, 1998) 3 (1978, 1990, 1994)
4  Australia 2 (1986, 2010) 2 (2002, 2006) 4 (1978, 1982, 1990, 1994*) 1 (1998)
5  India 1 (1975) 1 (1973) 1 (1971)
6  Spania 2 (1971*, 1998) 1 (2006)
7  England 1 (1986*) 1 (2010)
8  Sør-Korea 2 (2002, 2006)
9  Kenya 1 (1971)
10  Malaysia 1 (1975*)
11  Sovjetunionen# 1 (1986)
* = vertsnasjon
^ = inkluderer resultater for Vest-Tyskland mellom 1971 og 1990
# = stater som senere har blitt delt i to eller flere selvstendige nasjoner

Prestasjoner etter vertsnasjon

[rediger | rediger kilde]

Verdensmesterskapet har blitt arrangert i til sammen ni nasjoner. Det er kun Nederland (1973 og 1998) og Tyskland (2006) som har vunnet turneringen som vertsnasjon. Spania, England og Pakistan som vertsnasjoner endte på andreplass i mesterskapene i henholdsvis 1971, 1986 og 1990. Australia tok bronse da landet var vertsnasjon for mesterskapet som ble avholdt i Sydney i 1994.

Prestasjoner etter kontinentale hockeyforbund

[rediger | rediger kilde]

Til dags dato har landslag fra Asia, Europa og Oseania dominert sporten og vært finalister i verdensmesterskapet. Asiatiske og europeiske landslag har fem VM-titler hver; Pakistan har flest, med fire titler, mens Nederland, Tyskland og India står med henholdsvis tre, to og én gull. Australia er det eneste laget fra Oseania som har blitt verdensmester. Afrikanske landslag har ikke prestert bedre enn en fjerdeplass, som var plasseringen Kenya oppnådde i det aller første verdensmesterskapet i 1971. Det panamerikanske hockeyforbundet er den eneste kontinentale organisasjonen som ikke har vært representert i en semifinale i landhockey-VM.

Kontinent Beste prestasjoner
Asia 5 titler, vunnet av Pakistan (4) og India (1)
Europa 5 titler, vunnet av Nederland (3) og Tyskland (2)
Oseania 2 titler, vunnet av Australia
Afrika Fjerdeplass (Kenya, 1971)
Amerika Sjetteplass (Argentina, 1986 og 2002)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «India to host 2010 men's hockey World Cup» (på engelsk). The Hindu. 22. mars 2008. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 4. juni 2014. 
  2. ^ «Australia win the 2010 Hockey World Cup» (på engelsk). 14. mars 2010. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. juni 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 4. juni 2014. 
  3. ^ «Rabobank Hockey World Cup 2014» (på engelsk). FIH. 24. januar 2013. Besøkt 1. juni 2014. 
  4. ^ «World Cup field to expand to 16 teams in 2018». FIH (på engelsk). 1. november 2012. Besøkt 3. november 2012. 
  5. ^ a b c «All You Want to Know About The FIH Hockey World Cup» (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. juni 2014. Besøkt 4. juni 2014. 
  6. ^ «It has begun and we are not there!» (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. juni 2014. Besøkt 4. juni 2014. 
  7. ^ «Hockey World Cup» (på engelsk). Besøkt 4. juni 2014. 
  8. ^ «A Potted History of the Hockey World Cups» (på engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 4. juni 2014. 
  9. ^ «The World Cup — A Masterpiece» (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 15. august 2006.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 30. september 2007. Besøkt 4. juni 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]