Verdensmesterskapet i ishockey for kvinner
| Verdensmesterskapet i ishockey for kvinner IIHF Ice Hockey Women's World Championship | |||
|---|---|---|---|
| Idrett | Ishockey | ||
| Stiftet | 1990 | ||
| Forbund | IIHF | ||
| Antall lag | 10 i toppdivisjonen 12 i 1. divisjon 12 i 2. divisjon 12 i 3. divisjon 6 i 4. divisjon | ||
| Regjerende mester | |||
| Flest titler | |||
Verdensmesterskapet i ishockey for kvinner (offisielt: IIHF Ice Hockey Women's World Championship), ofte forkortet WW eller WWC, arrangeres hvert år av International Ice Hockey Federation (IIHF) og er den viktigste turneringen i internasjonal kvinneishockey. Turneringen ble første gang arrangert i 1990. Canada er regjerende verdensmestere.
Mellom 1990 og 1997 ble turneringen arrangert fire ganger. Fra 1989 til 1996, og i år hvor det ikke ble avviklet et verdensmesterskap, ble det i stedet arrangert europamesterskap og Pacific Rim-mesterskap. Siden den første olympiske ishockeyturneringen for kvinner i Nagano i 1998 har verdensmesterskapet blitt arrangert hvert år siden 1999, bortsett fra i OL-år. I 2010 bestemte IIHF at man fra 2014 skulle arrangere VM-turneringer for lavere divisjoner i OL-år, men ikke for toppdivisjonen.[1] Den 22. september 2021 vedtok IIHF på sin halvårlige kongress i Sankt Petersburg at VM-turneringer også skulle arrangeres i OL-år fra og med 2022.[2][3]
Canada og USA har dominert mesterskapet siden begynnelsen. Canada er mestvinnende nasjon med elleve verdensmesterskap, mens USA har vunnet ni titler. Canada vant gull i de første åtte turneringene mens USA har vunnet gull ved ni av de siste elleve turneringene. Lagene endte enten på første- eller andreplass i hver turnering inntil Canadas rekke ble brutt ved VM i 2019. Finland er det tredje mest suksessrike laget og beste europeiske landslag med sine tretten bronsemedaljer og én sølvmedalje, som de fikk da de brøt Canadas gull-sølv-rekke i 2019. I tillegg har tre andre lag vunnet medaljer ved VM for kvinner: Russland har vunnet tre bronsemedaljer; Sverige har vunnet to; og Sveits har vunnet ett.
Historie
[rediger | rediger kilde]Mesterskapstruktur
[rediger | rediger kilde]Resultater
[rediger | rediger kilde]| År | Arrangør | Finale | Bronsefinale | Antall deltakerland | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gull | Resultat | Sølv | Bronse | Resultat | Fjerdeplass | ||||||
| 1990 detaljer |
Canada |
Canada (1) |
5–2 | USA (1) |
Finland (1) |
6–3 | Sverige |
8 | |||
| 1992 detaljer |
Finland |
Canada (2) |
8–0 | USA (2) |
Finland (2) |
5–4 | Sverige |
8 | |||
| 1994 detaljer |
USA |
Canada (3) |
6–3 | USA (3) |
Finland (3) |
8–1 | Kina |
8 | |||
| 1997 detaljer |
Canada |
Canada (4) |
4–3 OT | USA (4) |
Finland (4) |
3–0 | Kina |
8 | |||
| 1998 | Intet VM på grunn av vinter-OL 1998. | ||||||||||
| 1999 detaljer |
Finland |
Canada (5) |
3–1 | USA (5) |
Finland (5) |
8–2 | Sverige |
22 (8 i A-VM) | |||
| 2000 detaljer |
Finland |
Canada (6) |
3–2 OT | USA (6) |
Finland (6) |
7–1 | Sverige |
24 (8 i A-VM) | |||
| 2001 detaljer |
Finland |
Canada (7) |
3–2 | USA (7) |
Russland (1) |
8–2 | Finland |
26 (8 i toppdivisjonen) | |||
| 2002 | Intet VM på grunn av vinter-OL 2002. | ||||||||||
| 2003 detaljer |
Kina |
Turnering for toppdivisjonen avlyst på grunn av SARS-utbruddet i Kina. | 18 (i lavere divisjoner) | ||||||||
| 2004 detaljer |
Canada |
Canada (8) |
2–0 | USA (8) |
Finland (7) |
3–2 | Sverige |
27 (9 i toppdivisjonen) | |||
| 2005 detaljer |
Sverige |
USA (1) |
1–0 e.str. | Canada (1) |
Sverige (1) |
5–2 | Finland |
30 (8 i toppdivisjonen) | |||
| 2006 | Intet VM på grunn av vinter-OL 2006. | ||||||||||
| 2007 detaljer |
Canada |
Canada (9) |
5–1 | USA (9) |
Sverige (2) |
1–0 | Finland |
33 (9 i toppdivisjonen) | |||
| 2008 detaljer |
Kina |
USA (2) |
4–3 | Canada (2) |
Finland (8) |
4–1 | Sveits |
33 (9 i toppdivisjonen) | |||
| 2009 detaljer |
Finland |
USA (3) |
4–1 | Canada (3) |
Finland (9) |
4–1 | Sverige |
21 (9 i toppdivisjonen) | |||
| 2010 | Intet VM på grunn av vinter-OL 2010. | ||||||||||
| 2011 detaljer |
Sveits |
USA (4) |
3–2 OT | Canada (4) |
Finland (10) |
3–2 OT | Russland |
35 (8 i toppdivisjonen) | |||
| 2012 detaljer |
USA |
Canada (10) |
5–4 OT | USA (10) |
Sveits (1) |
6–2 | Finland |
32 (8 i toppdivisjonen) | |||
| 2013 detaljer |
Canada |
USA (5) |
3–2 | Canada (5) |
Russland (2) |
2–0 | Finland |
35 (8 i toppdivisjonen) | |||
| 2014 detaljer |
VM kun avviklet på nivåene fra 1. divisjon og nedover på grunn av vinter-OL 2014. | 28 (i lavere divisjoner) | |||||||||
| 2015 detaljer |
Sverige |
USA (6) |
7–5 | Canada (6) |
Finland (11) |
4–1 | Russland |
36 (8 i toppdivisjonen) | |||
| 2016 detaljer |
Canada |
USA (7) |
1–0 OT | Canada (7) |
Russland (3) |
1–0 e.str. | Finland |
36 (8 i toppdivisjonen) | |||
| 2017 detaljer |
USA |
USA (8) |
3–2 OT | Canada (8) |
Finland (12) |
8–0 | Tyskland |
37 (8 i toppdivisjonen) | |||
| 2018 detaljer |
VM kun avviklet på nivåene fra 1. divisjon og nedover på grunn av vinter-OL 2018. | 29 (i lavere divisjoner) | |||||||||
| 2019 detaljer |
Finland |
USA (9) |
2–1 e.str. | Finland (1) |
Canada (1) |
7–0 | Russland |
39 (10 i toppdivisjonen) | |||
| 2020 detaljer |
Canada |
Turneringene for toppdivisjonen, 1. divisjon og 2. divisjon gruppe A avlyst på grunn av koronaviruspandemien. | 12 (i lavere divisjoner) | ||||||||
| 2021 detaljer |
Canada |
Canada (11) |
3–2 OT | USA (11) |
Finland (13) |
3–1 | Sveits |
10 (i toppdivisjonen) | |||
| 2022 detaljer |
Danmark |
Canada (12) |
2–1 | USA (12) |
Tsjekkia (1) |
4–2 | Sveits |
38 (10 i toppdivisjonen) | |||
Medaljeoversikt
[rediger | rediger kilde]| Nr. | Nasjon / Lag | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 12 | 8 | 1 | 21 | |
| 2 | 9 | 12 | 0 | 21 | |
| 3 | 0 | 1 | 13 | 14 | |
| 4 | 0 | 0 | 3 | 3 | |
| 5 | 0 | 0 | 2 | 2 | |
| 6 | 0 | 0 | 1 | 1 | |
| 0 | 0 | 1 | 1 | ||
| Totalt | 21 | 21 | 21 | 63 | |
Deltakelser
[rediger | rediger kilde]xx land fra fem kontinenter har deltatt i VM på forskjellige nivåer, flest fra Europa.
Nåværende divisjon.
Tabellen er oppdatert pr. 4. september 2022.
| Lag | Kontinent | Debut | VM-turneringer i alt |
Topp- divisjonen |
1. divisjon | 2. divisjon | 3. divisjon | 4. divisjon | Beste plassering (første/siste) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nord-Amerika | 1990 | 21 | 21 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1. plass (1990/2022) | |
| Nord-Amerika | 1990 | 21 | 21 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1. plass (2005/2019) | |
| Europa | 1990 | 21 | 21 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2. plass (2019) | |
| Europa | 1997 | 17 | 17 | 0 | 0 | 0 | 0 | 3. plass (2001/2016) | |
| Europa | 1990 | 20 | 20 | 0 | 0 | 0 | 0 | 3. plass 2005/2007) | |
| Europa | 1990 | 21 | 18 | 3 | 0 | 0 | 0 | 3. plass (2012) | |
| Europa | 1999 | 18 | 7 | 11 | 1 | 0 | 0 | 3. plass (2022) | |
| Asia | 1992 | 21 | 11 | 10 | 0 | 0 | 0 | 4. plass (1994/1997) | |
| Europa | 1990 | 19 | 16 | 3 | 0 | 0 | 0 | 4. plass (2017) | |
| Asia | 1990 | 18 | 10 | 8 | 0 | 0 | 0 | 5. plass (2022) | |
| Europa | 1990 | 23 | 4 | 19 | 0 | 0 | 0 | 6. plass (1990/1994) | |
| Asia | 1999 | 19 | 5 | 13 | 1 | 0 | 0 | 6. plass (2009) | |
| Europa | 1992 | 21 | 3 | 13 | 5 | 0 | 0 | 7. plass (1992) | |
| Europa | 1999 | 19 | 2 | 11 | 6 | 0 | 0 | 7. plass (2011) | |
| Europa | 2000 | 18 | 2 | 6 | 4 | 6 | 0 | 9. plass (2021) | |
| Europa | 1999 | 19 | 1 | 17 | 1 | 0 | 0 | 10. plass (2019) | |
| Europa | 1999 | 19 | 0 | 17 | 2 | 0 | 0 | 11. plass (2007) | |
| Asia | 1999 | 17 | 0 | 6 | 11 | 0 | 0 | 12. plass (2001) | |
| Europa | 1999 | 19 | 0 | 7 | 10 | 1 | 0 | 15. plass (2022) | |
| Europa | 1999 | 19 | 0 | 9 | 10 | 0 | 0 | 16. plass (2000/2019) | |
| Europa | 1999 | 19 | 0 | 2 | 14 | 3 | 0 | 18. plass (2009/2012) | |
| Afrika | 1999 | 18 | 0 | 0 | 3 | 13 | 2 | 24. plass (2000) |
Rekorder og statistikker
[rediger | rediger kilde]Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Martin Merk (17. desember 2010). «IIHF wants to improve the game together with its members» (på engelsk). IIHF.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 30. august 2022.
- ^ Martin Merk (5. juni 2021). «Proposal for Women’s Worlds in Olympic years» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 2. desember 2021.
- ^ Martin Merk (22. september 2021). «Women’s Worlds in Olympic years» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 2. desember 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «International Ice Hockey Federations (IIHF) offisielle nettsted» (på engelsk). IIHF.com.
- «IIHFs offisielle nettsted for Ishockey-VM 2022» (på engelsk). IIHF.com.