Verdensmesterskapet i ishockey for kvinner

Verdensmesterskapet i ishockey for kvinner; IIHF Ice Hockey Women's World Championship
Idrett	Ishockey
Stiftet	1990
Forbund	IIHF
Antall lag	10 i toppdivisjonen; 12 i 1. divisjon; 12 i 2. divisjon; 12 i 3. divisjon; 6 i 4. divisjon
Regjerende mester	Canada (11. tittel)
Flest titler	Canada (11. titler)

Verdensmesterskapet i ishockey for kvinner (offisielt: IIHF Ice Hockey Women's World Championship), ofte forkortet WW eller WWC, arrangeres hvert år av International Ice Hockey Federation (IIHF) og er den viktigste turneringen i internasjonal kvinneishockey. Turneringen ble første gang arrangert i 1990. Canada er regjerende verdensmestere.

Mellom 1990 og 1997 ble turneringen arrangert fire ganger. Fra 1989 til 1996, og i år hvor det ikke ble avviklet et verdensmesterskap, ble det i stedet arrangert europamesterskap og Pacific Rim-mesterskap. Siden den første olympiske ishockeyturneringen for kvinner i Nagano i 1998 har verdensmesterskapet blitt arrangert hvert år siden 1999, bortsett fra i OL-år. I 2010 bestemte IIHF at man fra 2014 skulle arrangere VM-turneringer for lavere divisjoner i OL-år, men ikke for toppdivisjonen.^[1] Den 22. september 2021 vedtok IIHF på sin halvårlige kongress i Sankt Petersburg at VM-turneringer også skulle arrangeres i OL-år fra og med 2022.^[2]^[3]

Canada og USA har dominert mesterskapet siden begynnelsen. Canada er mestvinnende nasjon med elleve verdensmesterskap, mens USA har vunnet ni titler. Canada vant gull i de første åtte turneringene mens USA har vunnet gull ved ni av de siste elleve turneringene. Lagene endte enten på første- eller andreplass i hver turnering inntil Canadas rekke ble brutt ved VM i 2019. Finland er det tredje mest suksessrike laget og beste europeiske landslag med sine tretten bronsemedaljer og én sølvmedalje, som de fikk da de brøt Canadas gull-sølv-rekke i 2019. I tillegg har tre andre lag vunnet medaljer ved VM for kvinner: Russland har vunnet tre bronsemedaljer; Sverige har vunnet to; og Sveits har vunnet ett.

Historie[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Mesterskapstruktur[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Resultater[rediger | rediger kilde]

År	Arrangør	Finale			Bronsefinale			Antall deltakerland
År	Arrangør	Gull	Resultat	Sølv	Bronse	Resultat	Fjerdeplass	Antall deltakerland
1990 detaljer	Canada	Canada (1)	5–2	USA (1)	Finland (1)	6–3	Sverige	8
1992 detaljer	Finland	Canada (2)	8–0	USA (2)	Finland (2)	5–4	Sverige	8
1994 detaljer	USA	Canada (3)	6–3	USA (3)	Finland (3)	8–1	Kina	8
1997 detaljer	Canada	Canada (4)	4–3 OT	USA (4)	Finland (4)	3–0	Kina	8
1998	Intet VM på grunn av vinter-OL 1998.
1999 detaljer	Finland	Canada (5)	3–1	USA (5)	Finland (5)	8–2	Sverige	22 (8 i A-VM)
2000 detaljer	Finland	Canada (6)	3–2 OT	USA (6)	Finland (6)	7–1	Sverige	24 (8 i A-VM)
2001 detaljer	Finland	Canada (7)	3–2	USA (7)	Russland (1)	8–2	Finland	26 (8 i toppdivisjonen)
2002	Intet VM på grunn av vinter-OL 2002.
2003 detaljer	Kina	Turnering for toppdivisjonen avlyst på grunn av SARS-utbruddet i Kina.						18 (i lavere divisjoner)
2004 detaljer	Canada	Canada (8)	2–0	USA (8)	Finland (7)	3–2	Sverige	27 (9 i toppdivisjonen)
2005 detaljer	Sverige	USA (1)	1–0 e.str.	Canada (1)	Sverige (1)	5–2	Finland	30 (8 i toppdivisjonen)
2006	Intet VM på grunn av vinter-OL 2006.
2007 detaljer	Canada	Canada (9)	5–1	USA (9)	Sverige (2)	1–0	Finland	33 (9 i toppdivisjonen)
2008 detaljer	Kina	USA (2)	4–3	Canada (2)	Finland (8)	4–1	Sveits	33 (9 i toppdivisjonen)
2009 detaljer	Finland	USA (3)	4–1	Canada (3)	Finland (9)	4–1	Sverige	21 (9 i toppdivisjonen)
2010	Intet VM på grunn av vinter-OL 2010.
2011 detaljer	Sveits	USA (4)	3–2 OT	Canada (4)	Finland (10)	3–2 OT	Russland	35 (8 i toppdivisjonen)
2012 detaljer	USA	Canada (10)	5–4 OT	USA (10)	Sveits (1)	6–2	Finland	32 (8 i toppdivisjonen)
2013 detaljer	Canada	USA (5)	3–2	Canada (5)	Russland (2)	2–0	Finland	35 (8 i toppdivisjonen)
2014 detaljer		VM kun avviklet på nivåene fra 1. divisjon og nedover på grunn av vinter-OL 2014.						28 (i lavere divisjoner)
2015 detaljer	Sverige	USA (6)	7–5	Canada (6)	Finland (11)	4–1	Russland	36 (8 i toppdivisjonen)
2016 detaljer	Canada	USA (7)	1–0 OT	Canada (7)	Russland (3)	1–0 e.str.	Finland	36 (8 i toppdivisjonen)
2017 detaljer	USA	USA (8)	3–2 OT	Canada (8)	Finland (12)	8–0	Tyskland	37 (8 i toppdivisjonen)
2018 detaljer		VM kun avviklet på nivåene fra 1. divisjon og nedover på grunn av vinter-OL 2018.						29 (i lavere divisjoner)
2019 detaljer	Finland	USA (9)	2–1 e.str.	Finland (1)	Canada (1)	7–0	Russland	39 (10 i toppdivisjonen)
2020 detaljer	Canada	Turneringene for toppdivisjonen, 1. divisjon og 2. divisjon gruppe A avlyst på grunn av koronaviruspandemien.						12 (i lavere divisjoner)
2021 detaljer	Canada	Canada (11)	3–2 OT	USA (11)	Finland (13)	3–1	Sveits	10 (i toppdivisjonen)
2022 detaljer	Danmark	Canada (12)	2–1	USA (12)	Tsjekkia (1)	4–2	Sveits	38 (10 i toppdivisjonen)

Medaljeoversikt[rediger | rediger kilde]

Verdensmesterskapet i ishockey for kvinner
Nr.	Land	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
1	Canada	12	8	1	21
2	USA	9	12	0	21
3	Finland	0	1	13	14
4	Russland	0	0	3	3
5	Sverige	0	0	2	2
6	Sveits	0	0	1	1
6	Tsjekkia	0	0	1	1
Totalt		21	21	21	63

Deltakelser[rediger | rediger kilde]

xx land fra fem kontinenter har deltatt i VM på forskjellige nivåer, flest fra Europa.

Nåværende divisjon.

Tabellen er oppdatert pr. 4. september 2022.

Lag	Kontinent	Debut	VM-turneringer i alt	Topp- divisjonen	1. divisjon	2. divisjon	3. divisjon	4. divisjon	Beste plassering (første/siste)
Canada	Nord-Amerika	1990	21	21	0	0	0	0	1. plass (1990/2022)
USA	Nord-Amerika	1990	21	21	0	0	0	0	1. plass (2005/2019)
Finland	Europa	1990	21	21	0	0	0	0	2. plass (2019)
Russland	Europa	1997	17	17	0	0	0	0	3. plass (2001/2016)
Sverige	Europa	1990	20	20	0	0	0	0	3. plass 2005/2007)
Sveits	Europa	1990	21	18	3	0	0	0	3. plass (2012)
Tsjekkia	Europa	1999	18	7	11	1	0	0	3. plass (2022)
Kina	Asia	1992	21	11	10	0	0	0	4. plass (1994/1997)
Tyskland	Europa	1990	19	16	3	0	0	0	4. plass (2017)
Japan	Asia	1990	18	10	8	0	0	0	5. plass (2022)
Norge	Europa	1990	23	4	19	0	0	0	6. plass (1990/1994)
Kasakhstan	Asia	1999	19	5	13	1	0	0	6. plass (2009)
Danmark	Europa	1992	21	3	13	5	0	0	7. plass (1992)
Slovakia	Europa	1999	19	2	11	6	0	0	7. plass (2011)
Ungarn	Europa	2000	18	2	6	4	6	0	9. plass (2021)
Frankrike	Europa	1999	19	1	17	1	0	0	10. plass (2019)
Latvia	Europa	1999	19	0	17	2	0	0	11. plass (2007)
Nord-Korea	Asia	1999	17	0	6	11	0	0	12. plass (2001)
Nederland	Europa	1999	19	0	7	10	1	0	15. plass (2022)
Italia	Europa	1999	19	0	9	10	0	0	16. plass (2000/2019)
Storbritannia	Europa	1999	19	0	2	14	3	0	18. plass (2009/2012)
Sør-Afrika	Afrika	1999	18	0	0	3	13	2	24. plass (2000)

Rekorder og statistikker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Martin Merk (17. desember 2010). «IIHF wants to improve the game together with its members» (engelsk). IIHF.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 30. august 2022.
^ Martin Merk (5. juni 2021). «Proposal for Women’s Worlds in Olympic years» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 2. desember 2021.
^ Martin Merk (22. september 2021). «Women’s Worlds in Olympic years» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 2. desember 2021.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

«International Ice Hockey Federations (IIHF) offisielle nettsted» (engelsk). IIHF.com.
«IIHFs offisielle nettsted for Ishockey-VM 2022» (engelsk). IIHF.com.

[New_era_of_women’s_hockey-1] Martin Merk (17. desember 2010). «IIHF wants to improve the game together with its members» (engelsk). IIHF.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 30. august 2022.

[Proposal_for_Women’s_Worlds_in_Olympic_years-2] Martin Merk (5. juni 2021). «Proposal for Women’s Worlds in Olympic years» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 2. desember 2021.

[Women’s_Worlds_in_Olympic_years-3] Martin Merk (22. september 2021). «Women’s Worlds in Olympic years» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 2. desember 2021.

[1]

[2]

[3]