Abelone-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Abelone-saken var en kriminalsak som vakte stor oppsikt i Christiania i 1893.

På denne tiden var Vaterland ennå sentrum for bondehandelen, med skjenkesteder, prostitusjon og bondefangeri. Den velstående og respekterte bonden Nils Gulbrandsen Kinde skjøt og drepte innehaveren av et serveringssted, men ble frikjent da retten godtok hans påstand om selvforsvar. Under rettssaken kom det frem at serveringsstedet langt på vei fungerte som en bordell der kundene risikerte å bli ranet, og drapsofferets enke, Abelone Constance Kristensen, kom nærmest til å fremstå som den skyldige.[1] Avsløringene vakte stor oppsikt, og førte til offentlig uro og demonstrasjoner. I etterkant av saken satte myndighetene igang tiltak for å komme prostitusjonen og bondefangeriet til livs. Abelone Kristensen ble dømt til 15 dagers fengsel for hallikvirksomhet.[2]

Saken dannet bakgrunnen for Jon Flatabøs underholdningsroman Den skjønne Abelone eller dronningen i Vaterland. Sensationel fortælling fra det mørke Kristiania, og bidro til Vaterlands plass som «Kristianias Whitechapel» i norsk kriminallitteratur.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Byminner. 4. Oslo: Oslo museum. 1991. s. 28–33. 
  2. ^ Bernt Rougthvedt (2014). Saken mot Abelone: en sann historie om bordeller, bondefangeri og et drap i det gamle Vaterland. Cappelen Damm. ISBN 9788202375980. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]