Tilla Valstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tilla Valstad
Født31. juli 1871
Tønsberg
Død5. august 1957 (86 år)
Yrke Journalist, skribent
NasjonalitetNorge

Mathilde «Tilla» Georgine Valstad (døpenavn Christiansen; født 31. juli 1871 i Tønsberg, død 5. august 1957 i Asker) var en norsk forfatter, lærer og journalist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tilla Valstad ble født inn i en velstående familie og vokste opp på den store eiendommen Løkken ved Slottsfjellet i Tønsberg. Farens navn var Johan Henrik Christiansen, moren het Mathilde Georgine Hvistendahl. Faren, som var skipsreder, verftseier og konsul, kjøpte Løkken samme år som datteren ble ble født og drev eiendommen som gårdsbruk i oppvekstårene hennes.

Tilla Valstad tok eksamen ved Nissen Lærerinneskole i Kristiania i 1889 og begynte deretter som lærer i Tønsberg. I 1893 giftet hun seg med Otto Valstad (1862–1952), som også var lærer i Tønsberg. I 1898 flyttet ekteparet fra Tønsberg til Kristiania, og året etter til ektemannens hjemsted Øvre Hvalstad i Asker. Tilla Valstad var lærer ved Vaterland skoleVaterland i Kristiania fra 1898 til 1920. På den tida eksisterte det en stilltiende forståelse om at kvinnelige lærere sa opp når de giftet seg, men da Valstad ønsket å forsørge mannen mens han tok kunstnerutdanning, nektet hun å bøye seg for denne konvensjonen og ble Kristianias første gifte yrkesaktive lærerinne.

Innsikten i østkantbefolkningens levekår førte til at ekteparet i 1920 startet opp Hvalstads Friluftsskole Vangen, som tilbød friluftsliv og utdanning til vanskeligstilte og syke barn fra Kristiania. Oslo Sanitetsforening overtok skolen i 1922, men Valstad fortsatte som lærer i mange år. Skolen eksisterer fremdeles og drives i ekteparet Valstads ånd under navnet Brusetkollen Barneversenter.[1]

Tilla og Otto Valstad tilhørte den såkalte Askerkretsen, et radikalt kunstner- og norskdomsmiljø som inkluderte forfattere som Arne og Hulda Garborg, Rasmus Løland, Kristoffer Uppdal, Oskar Braaten og Johan Bojer.

I 1949 testamenterte det barnløse ekteparet eiendommen og en omfattende samling kunst- og kulturhistoriske gjenstander til Asker kommune. Bygningene og samlingene inngår som en seksjon av Asker museum, kalt Valstads samlinger.

Tilla Valstad var en ettertraktet foredragsholder. Hun skrev en mengde artikler i aviser og tidsskrift, spesielt i blad beregnet på kvinnelige lesere, som Urd og Husmorbladet, og var i mange år fast medarbeider i Nationen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Tilla Valstads forfatterdebut kom med Et år i Vaterland (1925), som hun til dels skrev på den daglige togturen mellom Hvalstad og Kristiania. Fortellingen ble først trykt som føljetong i Tidens Tegn og senere samlet på bokform. I disse naturalistisk pregede fortellingene formidler hun inntrykk fra tida som lærer i Vaterland. Hun skildrer de sosiale forholdene på Kristianias østkant uten å forskjønne eller svartmale. Skoleguttenes språk gjengis på brei østkantdialekt, og hun bruker delvis dialektformen i miljøskildringene.

Hovedverket, trilogien om Tea, følger Tea fra fireårs-alder til ung kvinne. De tre bøkene Teodora (1933), Teodora kommer hjem (1935) og Men størst av alt er kjærlighet (1941) har sterke selvbiografiske trekk: Tea er datter av en velstående skipsreder, konsul og gårdbruker i en navnløs småby på Østlandet. Beskrivelsen av Tønsberg med omland er likevel svært detaljert med autentiske stedsnavn, og omslagsbildet til første bind viser Tønsberg. Teas oppvekststed Berg er Tillas oppvekststed Løkken og bokas Fagervik er Chrisiansen-familiens gårdsbruk BjørnebuFøynland, osv. Trilogiens hovedtema er brytningen mellom førmoderne og moderne tid. Framstillingen er balansert, hun forsvarer en del kulturtradisjoner, men avviser også mange, og hun utviser et moderne syn på kvinners rettigheter og på samfunnsutviklingen ellers. Denne flersidige framstillinga minner om vennene Hulda og Arne Garborgs verdenssyn. Også språklig er den dels realistisk, dels nyrealistisk, pregede trilogien garborgsk, med et muntlig og dialektpreget språk, som i Tilla Valstads tilfelle er på et radikalt bokmål.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1918: Æsops fabler (oversatt og tilrettelagt for barn. Illustrert av Otto Valstad.)
  • 1925: Et år i Vaterland (fortellinger)
  • 1933: Teodora (roman)
  • 1935: Teodora kommer hjem (roman)
  • 1941: Men størst av alt er kjærlighet (roman)
  • 1941: Mor på gården : hun som var, og hun som er
  • 1953: Hulda og Arne Garborg : noen streif fra mange års samvær
  • 1954: Den første husmorskolen

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • E. N. Christiansen: En Tønsberg-slekt fra seilskutetiden. Oslo 1998.
  • A. Hauge: Min mor og far : Kjente kvinner og menn forteller om sine foreldre. Oslo 1948.
  • O.A. Johnsen: Tønsbergs historie. Oslo 1954.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Historisk sus», OSF Brusetkollen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]