Valseskinker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Valseskinker
vestlig kobberskink
vestlig kobberskink
Vitenskapelig(e)
navn
:
Chalcides
Laurenti, 1768
Norsk(e) navn: valseskinker
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Krypdyr
Orden: Skjellkrypdyr
Familie: Skinker
Antall arter: 31
Habitat: åpen skog, buskmark, grasområder, ørken
Utbredelse: Sør-Europa, Vest-Asia, Nord-Afrika, Kanariøyene
Arter:

se artikkel

Valseskinker er en slekt av skinker. De fleste artene finnes i Marokko, men de lever også andre steder i Nord-Afrika, samt i Sør-Europa, på Kanariøyene, og østover i Asia til kyststrøkene av Iran og Pakistan. Gruppen er nært beslektet med noen av de andre skinkene i området, som Scincus, Scincopus og Eumeces.

Det norske navnet viser til kroppen er sylinderformet, i motsetning til de fleste andre skinker som har er en litt flattrykt kropp. De mest opprinnelige artene har fem tær på hver fot, og kroppsproporsjoner som ligner andre skinker. Det er en tendens i slekten til å redusere lemmene, og utvikle en langstrakt kropp med et høyt antall ryggvirvler. Dette henger sammen med en overgang til enten å leve i tett vegetasjon, eller til å grave i sand. I mange områder lever en art med opprinnelig kroppsbygning sammen med en langstrakt art med reduserte lemmer.

Valseskinkene føder levende unger. Egget er lite, og fosteret får nesten all næring fra en morkake. Dette minner mye om drektigheten hos placentale pattedyr, men denne typen fosterutvikling er også oppstått flere ganger hos ulike skinker.[1]

Arter[rediger | rediger kilde]

Den spanske forskeren Salvador Carranza publiserte i 2008 en studie av mitokondrielt DNA innen slekten, og følgende oversikt bygger på denne studien.[2] De sandsvømmende artene i slekten Sphenops viste seg å tilhøre to ulike klader innenfor Chalcides, og regnes derfor her til den sistnevnte slekten. Opplysninger om forekomst i de spanske plazas de soberanía er hentet fra Fahd et al.[3]

italiensk kobberskink

Grassvømmende arter[rediger | rediger kilde]

Disse artene «svømmer» gjennom tett gras, og annen vegetasjon. De har en lang, smal kropp, og som regel tre tær på hver fot. Hvis en ser bort fra C. mauritanicus, finnes de bare i relativt fuktige habitater. I gruppen finnes både de minste (C. mauritanicus, C. minutus) og største (C. mertensi, C. pseudostriatus) valseskinkene.

  • Chalcides mauritanicus
Denne lille arten lever delvis nedgravd i sand, og har to tær på framføttene, og tre tær på bakføttene.
Utbredelse: Kyststripa i nordøstre Marokko og nordvestre Algerie, Melilla
  • Chalcides guentheri
Har bare små rester av lemmer uten tær. Oppkalt etter herpetologen Albert Günther.
Utbredelse: Israel og tilgrensende områder
  • Chalcides minutus
Carranzas undersøkelse viste at eksemplarer fra typelokaliteten Debdou hører til en veldefinert klade. Eksemplarer fra Azrou og Jbel Bou Ibane i Mellom-Atlas hører til en annen klade, som er søstergruppen til C. mertensi, og som kanskje bør regnes som egen art.
Utbredelse: nordøstre Marokko, Melilla
  • Algerisk kobberskink (Chalcides mertensi)
Ble tidligere regnet som en underart av C. chalcides.
Utbredelse: nordlige Algerie og nordvestlige Tunisia.
  • Italiensk kobberskink (Chalcides chalcides)
Deles i to klart definerte underarter, som skilte lag for 1,4 millioner år siden.
C. chalcides chalcides
Utbredelse: nesten hele Italia, med Elba og Sicilia
C. chalcides vittatus
Utbredelse: Sardinia, Tunisia og nordvestre Libya
  • Marokkansk kobberskink (Chalcides pseudostriatus)
Utbredelse: Marokko, Ceuta
  • Vestlig kobberskink (Chalcides striatus)
Ble tidligere regnet som en underart av C. chalcides, men er søsterarten til C. pseudostriatus. Stamfaren krysset Gibraltarstredet fra Marokko for 2,6 millioner år siden.
Utbredelse: Portugal, Spania, Sør-Frankrike og Nord-Italia (Liguria). Finnes ikke i deler av østlige Spania, men går helt nord til Gironde.
iberisk valseskink

Nordlige arter[rediger | rediger kilde]

Denne gruppen har antakelig oppstått i nordre Marokko. De fleste artene har opprinnelige bygningstrekk, som fem tær på hver fot, og lever i relativt fuktig habitater. Men gruppen omfatter også to ørkenarter som har tilpasset å leve i løs sand.

  • Chalcides colosii
Utbredelse: det nordligste Marokko, Ceuta, Melilla
  • Chalcides boulengeri
Het før Sphenops boulengerii
Utbredelse: nordvestre Sahara fra sørlige Marokko til vestlige Libya
  • Chalcides sepsoides
Het før Sphenops sepsoides
Utbredelse: Kyrenaika, nordlige Egypt, Sinai, sørlige Israel
  • Chalcides parallelus
Utbredelse: Kyststripa i nordøstre Marokko og nordvestre Algerie, Islas Chafarinas
  • Chalcides lanzai
Lever i sederskog ganske høyt til fjells.
Utbredelse: Mellom-Atlas (Marokko)
  • Iberisk valseskink (Chalcides bedriagai)
Arten kan ha spredt seg til Europa mens Middelhavet var uttørket for 5,9 til 5,3 millioner år siden.
Utbredelse: Portugal, Spania
  • Chalcides ebneri
Ingen eksemplarer av arten er sett siden 1970, så DNA er ikke tilgjengelig. Det er sannsynlig at den tilhører den nordlige kladen.
Utbredelse: Marokko, i området rundt Fès, mellom utbredelsesområdene til C. colosii og C. lanzai
flekket valseskink

Flekket valseskink[rediger | rediger kilde]

  • Flekket valseskink (Chalcides ocellatus)
Denne vidt utbredte arten har også oppstått i Marokko. Den har bein med fem tær, og øyeformede flekker på ryggen. Den genetiske variasjonen innenfor arten er like stor som variasjonen mellom artene i de andre kladene, og det kan derfor være berettiget å splitte arten. Den tradisjonelle oppdelingen i underarter stemmer ikke overens med Carranzas resultater.
Utbredelse: Marokko (stort sett bare i halvørken, andre arter overtar i fuktigere klima), Islas Chafarinas, Algerie (i nord og i Ahaggar), Tunisia, kysten av Libya og Egypt, Nildalen sørover til Sudan, isolerte populasjoner i Mauritania, Mali, Niger, Tsjad og Somalia; Sicilia, Sardinia, Lampedusa, Malta, Sør-Hellas med Kreta og Kárpathos; Sinai, Israel, Libanon, Jordan, Syria, Kypros, Tyrkias sørkyst, kysten av Arabia, Irak, og langs kysten av Iran og det vestligste Pakistan
  • Chalcides levitoni
Carranza hadde ikke tilgang på DNA fra denne arten, men den hører kanskje til samme klade som C. ocellatus.
Utbredelse: sørvestre Saudi-Arabia
Chalcides coeruleopunctatus

Vestlige arter[rediger | rediger kilde]

Denne kladen har oppstått i vestre Marokko. I området rundt Agadir og Essaouira lever tre av artene side om side: C. mionecton, C. manueli og C. polylepis. Det ser ut til at Kanariøyene har blitt kolonisert to ganger. For 7 millioner år siden kom stamfaren til artene på de vestligste øyene, mens stamfaren til C. simonyi skilte lag med formene på fastlandet for 5 millioner år siden.

  • Chalcides sphenopsiformes
En ørkenform, som før het Sphenops sphenopsiformes
Utbredelse: Langs Saharas atlanterhavskyst: sørligste Marokko, Vest-Sahara, Mauritania, nordligste Senegal
  • Chalcides delislei
Het før Sphenops delislei. Carranza hadde ikke DNA fra denne arten, så plasseringen er usikker, men morfologisk ligner den C. sphenopsiformes.
Utbredelse: I hele den mest sandrike delen av Sahel fra Senegal til Rødehavskysten i Sudan.
  • Chalcides viridanus
Utbredelse: Tenerife.
  • Chalcides coeruleopunctatus
Het tidligere C. viridanus coeruleopunctatus, men Carranza har hevet den til egen art ettersom det er stor genetisk forskjell.
Utbredelse: Hierro og La Gomera
  • Chalcides sexlineatus
Utbredelse: Gran Canaria.
  • Chalcides simonyi
Utbredelse: Lanzarote og Fuerteventura.
  • Chalcides mionecton
En langstrakt art med fire eller fem tær på hver fot. Graver i sandjord.
Underarter:
C. mionecton mionecton
Utbredelse: Hele kystsletta langs Marokkos atlanterhavskyst fra Tanger sør til Essaouira
C. mionecton trifasciatus
Utbredelse: Marokkos atlanterhavskyst sørover fra Agadir
  • Chalcides manueli
Utbredelse: sørvestre Marokko i elvedalene til Tensift og Oued Sous, og kysten mellom elvemunningene
  • Chalcides polylepis
En art med mer opprinnelig kroppsbygning, og fem tær på hver fot.
Utbredelse: Omtrent som C. mionecton, men finnes også i Atlasfjellene
  • Chalcides montanus
Lever 1500 til 2500 m over havet. Utfra morfologi og levevis har en antatt at arten er nær i slekt med C. lanzai. Analyse av mitokondrielt DNA plasserer den derimot midt i C. polylepis. Dette kan skyldes at hunner fra C. polylepis har paret seg med hanner fra C. montanus.
Utbredelse: Høy-Atlas (Marokko)

Sørlige arter[rediger | rediger kilde]

Fem arter av valseskinker lever i Sahel, og videre sør og øst helt til Kenya og Somalia.[4] Carranza hadde ikke tilgang på DNA fra dem til sin studie. Det kan tenkes at forfedrene til disse artene har krysset Sahara nordfra, men det er også mulig at Chalcides opprinnelig hørte hjemme lenger sør.

  • Chalcides bottegi
Utbredelse: Etiopia, Kenya, Sudan
  • Chalcides ragazzi
Utbredelse: Djibouti, Eritrea, Etiopia, og nordvestre Somalia
  • Chalcides pulchellus
Utbredelse: fra vestlige Guinea til sørøstre Senegal og sørvestre Mali
  • Chalcides thierryi
Utbredelse: fra nordlige Ghana til østre Nigeria
  • Chalcides armitagei
Utbredelse: Senegal

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ D.G. Blackburn og I.P. Callard (1997). «Morphogenesis of placental membranes in the viviparous, placentotrophic lizard Chalcides chalcides (Squamata: Scincidae)». Journal of Morphology. 232 (1): 35–55. ISSN 0362-2525. doi:10.1002/(SICI)1097-4687(199704)232:1<35::AID-JMOR2>3.0.CO;2-N. 
  2. ^ S. Carranza m.fl. (2008). «Radiation, multiple dispersal and parallelism in the skinks, Chalcides and Sphenops (Squamata: Scincidae), with comments on Scincus and Scincopus and the age of the Sahara Desert» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 46: 1071–1094. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2007.11.018. 
  3. ^ S. Fahd et al. (udatert) Anfibios y Reptiles en los territorios transfretanos (Ceuta, Melilla e islotes en el norte de África)
  4. ^ E. Greenbaum, A.C. Campbell og C.J. Raxworthy (2006). «A revision of Sub-Saharan Chalcides (Squamata: Scincidae) with redescriptions of two east African species». Herpetologica. 62 (1): 71–89. ISSN 1938-5099. doi:10.1655/05-14.1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]