Valseskinker

Valseskinker
	vestlig kobberskink
	Nomenklatur
	Chalcides; Laurenti, 1768
	Populærnavn
	valseskinker
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Krypdyr
Orden	Skjellkrypdyr
Familie	Skinker
	Økologi
Antall arter:	31
Habitat:	åpen skog, buskmark, grasområder, ørken
Utbredelse:	Sør-Europa, Vest-Asia, Nord-Afrika, Kanariøyene
	Inndelt i
	se artikkel

Valseskinker er en slekt av skinker. De fleste artene finnes i Marokko, men de lever også andre steder i Nord-Afrika, samt i Sør-Europa, på Kanariøyene, og østover i Asia til kyststrøkene av Iran og Pakistan. Gruppen er nært beslektet med noen av de andre skinkene i området, som Scincus, Scincopus og Eumeces.

Det norske navnet viser til kroppen er sylinderformet, i motsetning til de fleste andre skinker som har er en litt flattrykt kropp. De mest opprinnelige artene har fem tær på hver fot, og kroppsproporsjoner som ligner andre skinker. Det er en tendens i slekten til å redusere lemmene, og utvikle en langstrakt kropp med et høyt antall ryggvirvler. Dette henger sammen med en overgang til enten å leve i tett vegetasjon, eller til å grave i sand. I mange områder lever en art med opprinnelig kroppsbygning sammen med en langstrakt art med reduserte lemmer.

Valseskinkene føder levende unger. Egget er lite, og fosteret får nesten all næring fra en morkake. Dette minner mye om drektigheten hos placentale pattedyr, men denne typen fosterutvikling er også oppstått flere ganger hos ulike skinker.^[1]

Arter

Den spanske forskeren Salvador Carranza publiserte i 2008 en studie av mitokondrielt DNA innen slekten, og følgende oversikt bygger på denne studien.^[2] De sandsvømmende artene i slekten Sphenops viste seg å tilhøre to ulike klader innenfor Chalcides, og regnes derfor her til den sistnevnte slekten. Opplysninger om forekomst i de spanske plazas de soberanía er hentet fra Fahd et al.^[3]

Grassvømmende arter

Disse artene «svømmer» gjennom tett gras, og annen vegetasjon. De har en lang, smal kropp, og som regel tre tær på hver fot. Hvis en ser bort fra C. mauritanicus, finnes de bare i relativt fuktige habitater. I gruppen finnes både de minste (C. mauritanicus, C. minutus) og største (C. mertensi, C. pseudostriatus) valseskinkene.

Chalcides mauritanicus

Denne lille arten lever delvis nedgravd i sand, og har to tær på framføttene, og tre tær på bakføttene.

Utbredelse: Kyststripa i nordøstre Marokko og nordvestre Algerie, Melilla

Chalcides guentheri

Har bare små rester av lemmer uten tær. Oppkalt etter herpetologen Albert Günther.

Utbredelse: Israel og tilgrensende områder

Chalcides minutus

Carranzas undersøkelse viste at eksemplarer fra typelokaliteten Debdou hører til en veldefinert klade. Eksemplarer fra Azrou og Jbel Bou Ibane i Mellom-Atlas hører til en annen klade, som er søstergruppen til C. mertensi, og som kanskje bør regnes som egen art.
Utbredelse: nordøstre Marokko, Melilla

Algerisk kobberskink (Chalcides mertensi)

Ble tidligere regnet som en underart av C. chalcides.

Utbredelse: nordlige Algerie og nordvestlige Tunisia.

Italiensk kobberskink (Chalcides chalcides)

Deles i to klart definerte underarter, som skilte lag for 1,4 millioner år siden.

C. chalcides chalcides
Utbredelse: nesten hele Italia, med Elba og Sicilia

C. chalcides vittatus
Utbredelse: Sardinia, Tunisia og nordvestre Libya

Marokkansk kobberskink (Chalcides pseudostriatus)

Utbredelse: Marokko, Ceuta

Vestlig kobberskink (Chalcides striatus)

Ble tidligere regnet som en underart av C. chalcides, men er søsterarten til C. pseudostriatus. Stamfaren krysset Gibraltarstredet fra Marokko for 2,6 millioner år siden.

Utbredelse: Portugal, Spania, Sør-Frankrike og Nord-Italia (Liguria). Finnes ikke i deler av østlige Spania, men går helt nord til Gironde.

Nordlige arter

Denne gruppen har antakelig oppstått i nordre Marokko. De fleste artene har opprinnelige bygningstrekk, som fem tær på hver fot, og lever i relativt fuktig habitater. Men gruppen omfatter også to ørkenarter som har tilpasset å leve i løs sand.

Chalcides colosii

Utbredelse: det nordligste Marokko, Ceuta, Melilla

Chalcides boulengeri

Het før Sphenops boulengerii

Utbredelse: nordvestre Sahara fra sørlige Marokko til vestlige Libya

Chalcides sepsoides

Het før Sphenops sepsoides

Utbredelse: Kyrenaika, nordlige Egypt, Sinai, sørlige Israel

Chalcides parallelus

Utbredelse: Kyststripa i nordøstre Marokko og nordvestre Algerie, Islas Chafarinas

Chalcides lanzai

Lever i sederskog ganske høyt til fjells.

Utbredelse: Mellom-Atlas (Marokko)

Iberisk valseskink (Chalcides bedriagai)

Arten kan ha spredt seg til Europa mens Middelhavet var uttørket for 5,9 til 5,3 millioner år siden.

Utbredelse: Portugal, Spania

Chalcides ebneri

Ingen eksemplarer av arten er sett siden 1970, så DNA er ikke tilgjengelig. Det er sannsynlig at den tilhører den nordlige kladen.

Utbredelse: Marokko, i området rundt Fez, mellom utbredelsesområdene til C. colosii og C. lanzai

Flekket valseskink

Flekket valseskink (Chalcides ocellatus)

Denne vidt utbredte arten har også oppstått i Marokko. Den har bein med fem tær, og øyeformede flekker på ryggen. Den genetiske variasjonen innenfor arten er like stor som variasjonen mellom artene i de andre kladene, og det kan derfor være berettiget å splitte arten. Den tradisjonelle oppdelingen i underarter stemmer ikke overens med Carranzas resultater.

Utbredelse: Marokko (stort sett bare i halvørken, andre arter overtar i fuktigere klima), Islas Chafarinas, Algerie (i nord og i Ahaggar), Tunisia, kysten av Libya og Egypt, Nildalen sørover til Sudan, isolerte populasjoner i Mauritania, Mali, Niger, Tsjad og Somalia; Sicilia, Sardinia, Lampedusa, Malta, Sør-Hellas med Kreta og Kárpathos; Sinai, Israel, Libanon, Jordan, Syria, Kypros, Tyrkias sørkyst, kysten av Arabia, Irak, og langs kysten av Iran og det vestligste Pakistan

Chalcides levitoni

Carranza hadde ikke tilgang på DNA fra denne arten, men den hører kanskje til samme klade som C. ocellatus.

Utbredelse: sørvestre Saudi-Arabia

Vestlige arter

Denne kladen har oppstått i vestre Marokko. I området rundt Agadir og Essaouira lever tre av artene side om side: C. mionecton, C. manueli og C. polylepis. Det ser ut til at Kanariøyene har blitt kolonisert to ganger. For 7 millioner år siden kom stamfaren til artene på de vestligste øyene, mens stamfaren til C. simonyi skilte lag med formene på fastlandet for 5 millioner år siden.

Chalcides sphenopsiformes

En ørkenform, som før het Sphenops sphenopsiformes

Utbredelse: Langs Saharas atlanterhavskyst: sørligste Marokko, Vest-Sahara, Mauritania, nordligste Senegal

Chalcides delislei

Het før Sphenops delislei. Carranza hadde ikke DNA fra denne arten, så plasseringen er usikker, men morfologisk ligner den C. sphenopsiformes.

Utbredelse: I hele den mest sandrike delen av Sahel fra Senegal til rødehavskysten i Sudan.

Chalcides viridanus

Utbredelse: Tenerife.

Chalcides coeruleopunctatus

Het tidligere C. viridanus coeruleopunctatus, men Carranza har hevet den til egen art ettersom det er stor genetisk forskjell.

Utbredelse: Hierro og La Gomera

Chalcides sexlineatus

Utbredelse: Gran Canaria.

Chalcides simonyi

Utbredelse: Lanzarote og Fuerteventura.

Chalcides mionecton

En langstrakt art med fire eller fem tær på hver fot. Graver i sandjord.

Underarter:

C. mionecton mionecton

Utbredelse: Hele kystsletta langs Marokkos atlanterhavskyst fra Tanger sør til Essaouira

C. mionecton trifasciatus

Utbredelse: Marokkos atlanterhavskyst sørover fra Agadir

Chalcides manueli

Utbredelse: sørvestre Marokko i elvedalene til Tensift og Oued Sous, og kysten mellom elvemunningene

Chalcides polylepis

En art med mer opprinnelig kroppsbygning, og fem tær på hver fot.

Utbredelse: Omtrent som C. mionecton, men finnes også i Atlasfjellene

Chalcides montanus

Lever 1500 til 2500 m over havet. Utfra morfologi og levevis har en antatt at arten er nær i slekt med C. lanzai. Analyse av mitokondrielt DNA plasserer den derimot midt i C. polylepis. Dette kan skyldes at hunner fra C. polylepis har paret seg med hanner fra C. montanus.

Utbredelse: Høy-Atlas (Marokko)

Sørlige arter

Fem arter av valseskinker lever i Sahel, og videre sør og øst helt til Kenya og Somalia.^[4] Carranza hadde ikke tilgang på DNA fra dem til sin studie. Det kan tenkes at forfedrene til disse artene har krysset Sahara nordfra, men det er også mulig at Chalcides opprinnelig hørte hjemme lenger sør.

Chalcides bottegi

Utbredelse: Etiopia, Kenya, Sudan

Chalcides ragazzi

Utbredelse: Djibouti, Eritrea, Etiopia, og nordvestre Somalia

Chalcides pulchellus

Utbredelse: fra vestlige Guinea til sørøstre Senegal og sørvestre Mali

Chalcides thierryi

Utbredelse: fra nordlige Ghana til østre Nigeria

Chalcides armitagei

Utbredelse: Senegal

Referanser

^ D.G. Blackburn og I.P. Callard (1997). «Morphogenesis of placental membranes in the viviparous, placentotrophic lizard Chalcides chalcides (Squamata: Scincidae)». Journal of Morphology. 232 (1): 35–55. ISSN 0362-2525. doi:10.1002/(SICI)1097-4687(199704)232:1<35::AID-JMOR2>3.0.CO;2-N.
^ S. Carranza m.fl. (2008). «Radiation, multiple dispersal and parallelism in the skinks, Chalcides and Sphenops (Squamata: Scincidae), with comments on Scincus and Scincopus and the age of the Sahara Desert» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 46: 1071–1094. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2007.11.018. Arkivert fra originalen (PDF) 24. juni 2010. Besøkt 17. oktober 2008.
^ S. Fahd et al. (udatert) Anfibios y Reptiles en los territorios transfretanos (Ceuta, Melilla e islotes en el norte de África) Arkivert 11. mars 2016 hos Wayback Machine.
^ E. Greenbaum, A.C. Campbell og C.J. Raxworthy (2006). «A revision of Sub-Saharan Chalcides (Squamata: Scincidae) with redescriptions of two east African species». Herpetologica. 62 (1): 71–89. ISSN 1938-5099. doi:10.1655/05-14.1.

Eksterne lenker

(en) Valseskinker i Encyclopedia of Life
(en) Valseskinker i Global Biodiversity Information Facility
(en) Valseskinker hos Fauna Europaea
(en) Valseskinker hos Fossilworks
(en) Valseskinker hos NCBI
(en) Kategori:Chalcides – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chalcides – detaljert informasjon på Wikispecies

Cyberlizard: Chalcides

Autoritetsdata

[1] D.G. Blackburn og I.P. Callard (1997). «Morphogenesis of placental membranes in the viviparous, placentotrophic lizard Chalcides chalcides (Squamata: Scincidae)». Journal of Morphology. 232 (1): 35–55. ISSN 0362-2525. doi:10.1002/(SICI)1097-4687(199704)232:1<35::AID-JMOR2>3.0.CO;2-N.

[2] S. Carranza m.fl. (2008). «Radiation, multiple dispersal and parallelism in the skinks, Chalcides and Sphenops (Squamata: Scincidae), with comments on Scincus and Scincopus and the age of the Sahara Desert» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 46: 1071–1094. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2007.11.018. Arkivert fra originalen (PDF) 24. juni 2010. Besøkt 17. oktober 2008.

[3] S. Fahd et al. (udatert) Anfibios y Reptiles en los territorios transfretanos (Ceuta, Melilla e islotes en el norte de África) Arkivert 11. mars 2016 hos Wayback Machine.

[4] E. Greenbaum, A.C. Campbell og C.J. Raxworthy (2006). «A revision of Sub-Saharan Chalcides (Squamata: Scincidae) with redescriptions of two east African species». Herpetologica. 62 (1): 71–89. ISSN 1938-5099. doi:10.1655/05-14.1.

[1]

[2]

[3]

[4]