Hopp til innhold

Gomera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «La Gomera»)
Gomera
La Gomera
Geografi
PlasseringAtlanterhavet
Øygruppe / del avKanariøyene
Areal 369,76 km²
Høyeste punktGarajonay (1 487 m)
Administrasjon
LandSpanias flagg Spania
ProvinsSanta Cruz de Tenerife
Største bosetningSan Sebastián de La Gomera
Demografi
Befolkning21 952 (2006)
Befolkningstetthet59/km²
Posisjon
Kart
La Gomera
28°06′54″N 17°13′30″V

Gomera (spansk: La Gomera) er den nest minste av de bebodde Kanariøyene og er lite preget av turisme. Innbyggertallet er ca. 23 000 (22 622 1. januar 2008).[1] De fleste bor i hovedstaden San Sebastián de La Gomera og i Valle Gran Rey på sørøstkysten. Sammen med Playa de Santiago er også disse to stedene de viktigste sentrene for turistnæringen på øya, som riktignok er mindre utbygd enn på de større Kanariøyene, men som likevel er en viktig næringsvei.

Topografi

[rediger | rediger kilde]

Øya er 22 kilometer på det bredeste og høyeste topp er Garajonay på 1 487 m.

Los Guanches

[rediger | rediger kilde]

Gomera var, som de andre større Kanariøyene, opprinnelig befolket av et myteomspunnet folkeslag kalt guanches. Ingen vet riktig hvor de kom fra, og lite er kjent om dem, ut over det paradoksale faktum at disse øyboerne ikke hadde kunnskaper om å lage havgående fartøyer. Dette har satt grå hår i hodet på mange arkeologer, og det er sikkert også en av grunnene til at dette folket var lite kjent i landene omkring før Kanariøyene på 1400- og 1500-tallet mer og mer ble brukt som mellomstasjon for europeiske slavehandlere. De hadde heller ikke noen andre velutviklete teknologiske kunnskaper, noe som har gjort at de har satt få spor etter seg. De ser ut til å ha forsvunnet med det økende nærværet av spanske, portugisiske og andre europeiske sjøfarere og krigsherrer.

Nyere historie

[rediger | rediger kilde]

Christofer Columbus brukte San Sebastián de La Gomera som siste havn før han la ut på Atlanterhavet i 1492. Han likte seg der og ikke minst likte han, ifølge historiske overleveringer, den litt mystiske og frigjorte Beatriz de Bobadilla. Han ønsket å bosette seg der, og han bygde derfor også et hus i hovedstaden. Han skal visstnok aldri ha bodd der, men huset står der som museum den dag i dag. Urbefolkningen har tradisjonelt brukt et plystrespråk El Silvo som de kommuniserte med over lange avstander fordi øya er full av dype daler og ganske uframkommelig. Tilsvarende språk finnes også noen få andre steder, men El Silvo er det eneste som ennå holdes i hevd. Det er i de senere år blitt en økende bevissthet rundt den særegne kulturen på øya, og språket undervises nå i skolen.

Fra nasjonalparken Garajonay

Gomera er en «grønn kanariøy», som har bevart mye av sin opprinnelige karakter. Den oppviser både tørre, nesten ørkenaktige fjellsider i lavlandet og en rik, temperert regnskog i fjellene. I nasjonalparken Garajonay, i området rundt fjelltoppen med samme navn kan en studere furuskoger som likner dem en finner på Vestlandet i Norge, side om side med eviggrønn, temperert urskog bestående av flere typer laurbærtrær, laurisilva. Den samme type skog som visstnok skal ha preget den sydeuropeiske floraen i eldre tider.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Instituto Canario de Estadística». Arkivert fra originalen 14. november 2010. Besøkt 9. februar 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]