Verdensmesterskapet i skiskyting
| Verdensmesterskapet i skiskyting | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Forkortelse | VM i skiskyting | ||
| Idrett | Skiskyting | ||
| Første sesong | 1958 | ||
| Forbund | IBU | ||
 VM i skiskyting 2021 | |||
Verdensmesterskapet i skiskyting er årlige arrangement som kårer verdens beste skiskyttere i en rekke øvelser for menn og kvinner. Mesterskapene arrangeres av International Biathlon Union (IBU) på ulike anlegg rundt om i verden.
Det første VM ble arrangert i 1958[1], med en individuell øvelse og en lagkamp. I den første lagkampen ble tiden til de fire beste utøverne fra hver nasjon lagt sammen og fra VM i 1959 til VM i 1965 var det de tre beste utøvernes tider som var tellende. Under VM i 1966 ble denne formen for lagkamp erstattet med stafett. I VM i 1974 ble det arrangert sprint for første gang, jaktstart kom på programmet i VM i 1997 og fellesstart ble ny øvelse i VM i 1999. Lagkonkurranse (patruljeløp) ble arrangert fra VM i 1989 til VM i 1998, mens miksstafett og miksstafett singel (også kalt parstafett) debuterte som øvelser i henholdsvis VM i 2005 og VM i 2019.
_1967,_MiNr_1251.jpg)
Skiskytterriflene som ble benyttet fra 1958 til 1977 var grovkalibrede .30-06 Springfield, før overgangen til finkaliber (.22 Long Rifle) i 1978. I de første mesterskapene ble skyting gjennomført på fire forskjellige standplasser med variasjon på avstanden til blinkene – fra 100 til 250 meter, noe som etter hvert ble standarisert til 150 meters avstand på én standplass. Med byttet til finkaliber ble avstanden til blinkene endret til 50 meter.[2] Fra og med 1984 fikk kvinnene sitt eget VM[3], og siden 1989 har begge kjønn deltatt i felles verdensmesterskap[3].
Tyskland, Norge, Russland/Sovjetunionen og Frankrike er de landene som har vunnet flest gullmedaljer i mesterskapene gjennom tidene. Per 2023 er Ole Einar Bjørndalen og Marte Olsbu Røiseland de mestvinnende utøverne.
VM-arrangører[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Verdensmesterskapet blir arrangert i februar eller mars. Enkelte år har det vært nødvendig å arrangere deler av mesterskapet på en annen arena enn hovedarenaen, på grunn av vær- eller snøforholdene. I noen OL-sesonger ble det også arrangert VM, men bare med øvelsene som ikke inngikk i OL-programmet.
Menn[rediger | rediger kilde]
Normaldistanse (20 km)[rediger | rediger kilde]
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1958.
Sprint (10 km)[rediger | rediger kilde]
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1974.
Jaktstart (12,5 km)[rediger | rediger kilde]
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1997.
Fellesstart (15 km)[rediger | rediger kilde]
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1999.
Stafett (4 x 7,5 km)[rediger | rediger kilde]
Denne øvelsen ble første gang arrangert uoffisielt på Elverum i 1965 og offisielt fra Garmisch-Partenkirchen 1966.
Lagkamp[rediger | rediger kilde]
Medaljer utdelt fra 1958 til 1965. Tidene på normaldistansen ble lagt sammen for de fire beste fra hver nasjon i 1958, fra 1959 til 1965 var sammenlagttiden for de tre beste fra hver nasjon tellende. Ut fra dette ble det delt ut medaljer for lag.
Lag[rediger | rediger kilde]
Lagkonkurransen ble utført som patruljeløp med en skyting per utøver. Øvelsen ble arrangert fra 1989 til 1998.
Kvinner[rediger | rediger kilde]
Normaldistanse (15 km)[rediger | rediger kilde]
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1984. Til og med 1988 var distansen 10 km.
- (¹ endret nasjonalitet fra Ukraina til Hviterussland i 2002)
- (² gift med badmintonspilleren Petr Koukal i 2016)
Sprint (7,5 km)[rediger | rediger kilde]
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1984. Til og med 1988 var distansen 5 km.
- (¹ gift med skiskytteren Henrik Forsberg i 1996)
- (² gift med skiskytteren Raphaël Poirée 2000–2013)
Jaktstart (10 km)[rediger | rediger kilde]
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1997.
Fellesstart (12,5 km)[rediger | rediger kilde]
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1999.
Stafett (4 x 6 km)[rediger | rediger kilde]
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1984. Til og med 1991 gikk man 3 x 5 km. I 2004 ble etappelengden endret fra 7,5 km til 6 km.
Lag[rediger | rediger kilde]
Lagkonkurransen ble utført som patruljeløp med en skyting per utøver. Øvelsen ble arrangert fra 1989 til 1998.
Mikslag[rediger | rediger kilde]
Miksstafett[rediger | rediger kilde]
Miksstafett ble arrangert for første gang i 2005 under verdenscupfinalene i Khanty-Mansijsk. Fra og med 2007 har øvelsen vært innlemmet i programmet under det ordinære verdensmesterskapet.
- I 2005 og 2006 var distansen 4 x 6 km og hver nasjon kunne delta med to lag.
- Fra 2007 til 2019 var distansene 2 x 6 km + 2 x 7,5 km, og fra og med 2007 kan hver nasjon kun stille ett lag.
- I 2020 var distansen 4 x 6 km.[4]
- I 2021 var distansen 4 x 7,5 km samt at den startet med to etapper for menn og avslutter med to etapper for kvinner.[5]
Parstafett (6 km + 7,5 km)[rediger | rediger kilde]
Parstafett, også kalt «singel miksstafett», ble arrangert for første gang under VM i skiskyting 2019 i Östersund.
Hvert lag består av én kvinne og én mann som går to etapper hver, annenhver gang. På hver etappe skytes det liggende og stående. Distansene er til sammen 6 km for kvinner og 7,5 km for menn, og hver nasjon kan kun stille ett lag.
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 2019 |  Norge |
 Italia |
 Sverige |
| 2020 | Norge |
 Tyskland |
 Frankrike |
| 2021 | Frankrike |
Norge |
Sverige |
| 2023 | Norge |
 Østerrike |
Italia |
Medaljefordeling, nasjonsvis[rediger | rediger kilde]
- Oppdatert per VM i skiskyting 2023 i Oberhof.
- Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
| Nr. | Land | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Norge |
89 | 77 | 69 | 235 |
| 2 | Tyskland |
64 | 54 | 36 | 154 |
| 3 |  Sovjetunionen |
44 | 29 | 21 | 94 |
| 4 | Frankrike |
39 | 37 | 41 | 117 |
| 5 |  Russland |
28 | 41 | 28 | 97 |
| 6 |  Øst-Tyskland |
19 | 12 | 10 | 41 |
| 7 | Sverige |
17 | 18 | 30 | 65 |
| 8 | Italia |
11 | 9 | 15 | 35 |
| 9 |  Finland |
10 | 10 | 16 | 36 |
| 10 |  Ukraina |
7 | 10 | 21 | 41 |
| 11 |  Belarus |
6 | 9 | 14 | 29 |
| 12 |  Tsjekkia |
6 | 6 | 9 | 21 |
| 13 | Østerrike |
3 | 8 | 11 | 22 |
| 14 | Vest-Tyskland |
2 | 4 | 7 | 13 |
| 15 |  Slovenia |
2 | 2 | 1 | 5 |
| 16 |  Polen |
1 | 6 | 7 | 14 |
| 17 |  USA |
1 | 4 | 1 | 6 |
| 18 |  Canada |
1 | 2 | 1 | 4 |
 Slovakia |
1 | 2 | 1 | 4 | |
| 20 |  SUS |
1 | 1 | 0 | 2 |
| 21 |  Bulgaria |
0 | 4 | 4 | 8 |
| 22 |  Kina |
0 | 3 | 0 | 3 |
| 23 | Tsjekkoslovakia |
0 | 1 | 3 | 4 |
| 24 |