Denise Herrmann-Wick

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denise Herrmann-Wick
FødtDenise Herrmann
20. des. 1988Rediger på Wikidata (35 år)
Bad Schlema[1]
BeskjeftigelseLangrennsløper, skiskytter Rediger på Wikidata
EktefelleThomas Wick
NasjonalitetØst-Tyskland (19881990) (avslutningsårsak: Tysklands gjenforening)
Tyskland (1990–)
UtmerkelserBayerischer Sportpreis (2023)[2]
SportLangrenn
skiskyting[3]
Aktiv200419. mar. 2023
Høyde175 centimeter
Klubb(er)WSC Erzgebirge Oberwiesenthal

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Tysklands flagg Tyskland
Skiskyting i skiskyting:
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull Beijing 2022 Normaldistanse
Bronse Beijing 2022 Stafett
Skiskyting Verdensmesterskap
Gull Oberhof 2023 Sprint
Gull Östersund 2019 Jaktstart
Sølv Östersund 2019 Miksstafett
Sølv Antholz 2020 Jaktstart
Sølv Antholz 2020 Stafett
Sølv Pokljuka 2021 Stafett
Sølv Oberhof 2023 Jaktstart
Sølv Oberhof 2023 Stafett
Bronse Östersund 2019 Fellesstart
Konkurrerte for Tysklands flagg Tyskland
Langrenn i langrenn:
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Bronse Sotsji 2014 Stafett
Langrenn U23-VM
Sølv Hinterzarten 2010 Sprint

Denise Herrmann-Wick (født Hermann; 20. desember 1988) er en tysk tidligere langrennsløper og skiskytter. Hun representerte WSC Erzgebirge Oberwiesenthal.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Langrenn[rediger | rediger kilde]

13. februar 2009 debuterte hun i verdenscupen i langrenn 2008/09 på sprinten i italienske Val di Dentro.

Året etter tok hun sølv på sprinten under U23-VM på ski 2010, mellom finske Mari Laukkanen og norske Kathrine Harsem.

Herrmann-Wick representerte Tyskland under Vinter-OL 2014 i Sotsji, hvor hun tok bronse på kvinnestafetten.

Skiskyting[rediger | rediger kilde]

I april 2016 bestemte hun seg for å bytte idrett fra langrenn til skiskyting. 9. desember samme år debuterte hun i verdenscupen i skiskyting 2016/17.

Tre sesonger etter byttet, ble hun verdensmester på jaktstart under VM i skiskyting 2019 i Östersund.

Herrmann-Wick representerte Tyskland under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, med 6.-plass på jaktstart som beste resultat.

Fire år senere, under Vinter-OL 2022 i Beijing tok hun gull i normaldistanse og bronse på kvinnestafetten.

Hun la opp etter 2022/23-sesongen.[4]

Meritter, langrenn[rediger | rediger kilde]

Olympiske leker[rediger | rediger kilde]

1 medalje (1 bronse)

Leker Sprint Lagsprint Skiatlon 10 km 30 km 4 x 5 km stafett
Russlands flagg 2014 Sotsji 8.-plass 4.-plass Bronse

Verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]

Mesterskap Sprint Lagsprint Skiatlon 10 km 30 km 4 x 5 km stafett
Norges flagg 2011 Oslo 23.-plass 43.-plass 39.-plass
Italias flagg 2013 Val di Fiemme 10.-plass 8.-plass 24.-plass 7.-plass
Sveriges flagg 2015 Falun 17.-plass 4.-plass 6.-plass

Meritter, skiskyting[rediger | rediger kilde]

Olympiske leker[rediger | rediger kilde]

2 medaljer (1 gull og 1 bronse)

Leker Normaldistanse Sprint Jaktstart Fellesstart Stafett Miks-stafett
Sør-Koreas flagg 2018 Pyeongchang 21.-plass 6.-plass 11.-plass 8.-plass
Kinas flagg 2022 Beijing Gull 22.-plass 17.-plass 13.-plass Bronse 5.-plass

Verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]

9 medaljer (2 gull, 6 sølv og 1 bronse)

Mesterskap Normaldistanse Sprint Jaktstart Fellesstart Stafett Miks-stafett Parstafett
Sveriges flagg Östersund 2019 6.-plass Gull Bronse 4.-plass Sølv 4.-plass
Italias flagg Antholz 2020 12.-plass 5.-plass Sølv 12.-plass Sølv 4.-plass
Slovenias flagg Pokljuka 2021 15.-plass 4.-plass 8.-plass Sølv 7.-plass
Tysklands flagg Oberhof 2023 16.-plass Gull Sølv 24.-plass Sølv 6.-plass

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olympedia[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bavarian Ministry of the Interior, «Bayerischer Sport­preis 2023: Herausragende Verdienste um den Sport», utgitt 8. juli 2023, besøkt 13. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Biathlon.com.ua, biathlon.com.ua person-ID 4968, besøkt 27. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Skjellum, Hanne (9. april 2023). «Desse profilane legg opp etter sesongen». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 9. april 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]