Borgeby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Borgeby slott

Borgeby slott ligger i Skåne, Sverige, mellom Lund og Landskrona.

Slottet er antakelig en direkte etterfølger av en av Harald Blåtanns trelleborger. I middelalderen tilhørte den erkebiskopen av Lund. Ved reformasjonen kom den på adelige hender. I dag eies det av en stiftelse.

Slottets historie[rediger | rediger kilde]

Trelleborgen ble antakelig reist ca. 980. Utenfor denne ble det oppført en trekirke, som senere ble erstattet av en i teglstein. Kirken var en patronatkirke, dvs. at den har vært borgherrens eiendom. Til forskjell fra de fleste andre ringborgene forble Borgeby et borgsted opp forbi vikingtiden. Funn av en skålvekt fra sen vikingtid og mynter preget fra midten av 1000-tallet, som er preget på stedet, viser dette. På 1100-tallet ble det reist et kraftig forsvarstårn midt inne i ringvollen. På 1200-tallet ble det oppført en mektig teglsteinsborg innenfor den ene fjerdedelen av ringvollen. Det ble også anlagt en vollgrav rundt dette anlegget.

I 1452 ble borgen brent av svenskene under ledelse av Karl Knutssøn Bonde. Etter dette ble anlegget overtatt av erkebiskopen av Lund. Det ble oppført et eget kapell og en stor tårnbygning som skulle tjene som erkebiskopens privatbolig. Denne står fortsatt, selv om den gjennomgikk en hardhendt restaurering i 1870-årene.

Etter reformasjonen ble borgen gitt av kong Christian III i pant til borgermesteren i Malmö. Etter dette var Borgeby sete for flere adelsslekter. På 1550-tallet ble den nåværende hovedbygningen oppført av kong Frederik IIs kammertjener Hans Spiegel. Slottet ble brent av de danske styrkene i 1678 under den skånske krigen, men bygningene ble snart istandsatt. I 1887 gikk slottet over på ikke-adelige hender.

Arkeologiske undersøkelser[rediger | rediger kilde]

I 1974 framsatte arkeologen Rikard Holmeberg i sin doktoravhandling en hypotese om at det virkelig hadde vært en ringborg fra vikingtiden på Borgeby. Han kunne belegge dette med at deler av ringvollen kunne sees på flyfoto. I 1984 ble det åpnet utgravninger i borggården for å studere stratigrafien i kulturlagene. Dette ble fulgt opp med flere undersøkelser utover på 1990-tallet. I 1998 ble restene av ringvollen funnet under pløyelag, og det kunne konstateres at det dreier seg om en trelleborg. Den har hatt en diameter på 150 m, og har hatt en v-formet vollgrav utenfor vollen, som ved de andre danske anleggene. Bygningene innenfor vollen brant ned en gang i løpet av vikingtiden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Fredrik Svanberg: Vikingatiden i Skåne. Lund 2000. ISBN 91-89442-04-0.