Ringborg

Et noe atypisk eksempel på en ringborg fra Lembeksborg i Sydslesvig.

Ringborg er en populær betegnelse for en type borg eller festningsanlegg som er rund som sirkel i utformingen. Ringborger fra tidlig middelalder, som de danske trelleborger, var bygd av tre og med palisader av stolper med en voll rundt, mens i senmiddelalderen var en ringborg en borg bygget av stein og omkranset av en vollgrav.

Nordiske ringborger i vikingtiden

I Danmark forbindes ringborger med de fem kjente festningsanleggene fra vikingtiden: Fyrkat og Aggersborg i Jylland, Nonnebakken på Fyn og Trelleborg på Sjælland, samt Borgring som først ble avdekket i 2014 ved Køge.^[1] Disse kalles trelleborger, sirkelborger eller ringborger. Navnet har ikke noe med treller (slaver) å gjøre, men er et norrønt ord for tømmer og henviste således til borgens struktur. Disse ringborgene har en meget streng geometrisk utforming, både når det gjelder den runde vollen og portåpningenes plassering, samt bebyggelsen innenfor vollene. De fire første må være bygd samtidig, siden de er dendrokronologisk datert til år 981.^[2]

Foruten de fire danske borgene kjennes det også to ringborger ved Trelleborg og Borgeby i Skåne i det som i dag er Sverige, men som i middelalderen tilhørte Danmark. Et satellittbilde fra Lyby i Rygge, Østfold, har avslørt en sirkel på 140 meter i diameter, som muligens kan være et tilsvarende borganlegg.^[3]

Burgwall

En form for ringborg kjennes også fra det slaviske området øst for Elben og vest for Weichsel fra en gang på 700-tallet. Denne typen kalles for burgwall. Hva angår byggmaterialer og oppbygging av selve vollen, ligner en burgwall de senere ringborgene eller trelleborgene i Danmark. Burgwall utviklet seg senere til større bebyggelser i løpet av middelalderen, og mistet da sitt vesen og karakter som borg.^[4]

Festningsanlegg

I Europa kjennes det til festningsanlegg helt tilbake til neolittisk tid.^[5] Oldtidens greske og romerske kultur, foruten også enkelte fønikiske kolonier, fremmet andre byggeformer og festningsanlegg, og generelt andre måter å organisere samfunnet på. Men nord for Alpene er lokale fesningsverk blitt brukt og forlatt, og gjenbrukt, gjennom tidene. Langs Rhinen og øvre Donau gikk den romerske limes (grense) og langs denne strekning er det avdekket flere høydeborger.^[6]

Referanser

^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. januar 2020. Besøkt 31. desember 2019.
^ Tore Skeie: Hvitekrist (s. 39), forlaget Gyldendal, Oslo 2018, ISBN 978-82-05-49527-3
^ Stylegar, Frans-Arne (2005): http://arkeologi.blogspot.com/2005/03/en-trelleborg-i-rygge.html
^ Brather, Sebastian (2001)
^ Pedersker, Rispebjerg
^ Steuer, Heiko (2008)

Litteratur

Steuer, Heiko; Bierbrauer, Volker; Hoeper, Michael, red. (2008): Höhensiedlungen zwischen Antike und Mittelalter von den Ardennen bis zur Adria, Reallexikon der Germanischen Altertumskunde. Ergänzungsbände, 58, Berlin: De Gruyter, ISBN 978-3-11-020235-9
Brather, Sebastian (2001): Archäologie der westlichen Slawen, Reallexikon der Germanischen Altertumskunde. Ergänzungsbände, 30, Berlin: De Gruyter, ISBN 3-11-017061-2

Eksterne lenker

Stylegar, Frans-Arne (29. mars 2005): En trelleborg i Rygge? Arkeologi i nord
Pedersker: Rispebjerg – Ringborgen, (Bornholm), pedersker.dk

[1] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. januar 2020. Besøkt 31. desember 2019.

[2] Tore Skeie: Hvitekrist (s. 39), forlaget Gyldendal, Oslo 2018, ISBN 978-82-05-49527-3

[3] Stylegar, Frans-Arne (2005): http://arkeologi.blogspot.com/2005/03/en-trelleborg-i-rygge.html

[4] Brather, Sebastian (2001)

[5] Pedersker, Rispebjerg

[6] Steuer, Heiko (2008)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]