Tåtten om Ogmund Dott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En svensk statue av Frøy. At Gunnars møte med avgudsdyrkelsen foregår i Sverige inngår i et mønster i denne sagateksten: «In several of the interpolated stories in Flateyjarbók, Sweden is the locus of paganism par excellence.»[1] «The Christian Icelandic author was able to poke fun at the Swedes, whom he considered credulous heathens»[2]

Tåtten om Ogmund Dott (norrønt Ögmundar þáttr dytts og Gunnars helmings, «Tåtten om Øgmund Dytt og Gunnar Halving») er en tått, en kort islendingesaga, fra 1300-tallet.[3]

Historien foregår i Norge og Sverige900-tallet, og tåtten har blitt beskrevet som en «omvendelsestått» (conversion þáttr)[1]. Handlingen er todelt; den første delen handler om Øgmund, som er fetter til Víga-Glúm fra Víga-Glúms saga, og hans opplevelser i Norge; den andre delen handler om Øgmunds venn Gunnar, som er involvert i Frøydyrking i Sverige.

Øgmund blir fornærmet mens han oppholder seg i Norge, og hevner seg på kløktig vis ved å kle seg ut mens han tar hevn. Forbindelsen mellom de to delene av fortellingen ligger i at Øgmund låner klær av vennen Gunnar mens han tar hevn. Gunnar bærer tofargede, iøynefallende klær. Øgmund reiser hjem til Island, med sin ære oppreist, mens Gunnar blir mistenkt for drapet og må rømme til Sverige - og det meste av den korte fortellingen skildrer hans opplevelser der. «The most remarkable feature of the tale is its account of Gunnar Half’s adventures in Sweden, including details about worship of the god Freyr»[4]

Gunnar kommer til et sted hvor han møter en aktiv Frøy-kult, hvor Frøy tilbes i form av en trefigur. Trefiguren har angivelig evne til å agere, og behov for seksuell omgang med en prestinne som følger trefiguren på dens rundreise. I tåtten omtales trefiguren vekselvis som «Frøy» og som «djevelen». I tråd med Gunnars tilnavn, som avspeiler halve identiteter[1] , er Gunnar først tjener for Frøy og prestinnen, deretter slåss han med Frøy/trefiguren/djevelen og beseirer den. Han tar så Frøys plass, blir tilbedt og gjør prestinnen gravid. Han mottar mange offer, men avskaffer dyreofringer – et hint til kristningsprosessen som pågår i Norden[1]. «De svenske syntes nu særdeles vel om denne deres Gud; Vejret var ogsaa saa mildt, og alle Ting tegnede sig saa godt, at intet Menneske kunde mindes sligt. Dette spurgdes vidt omkring, hvor mægtig de svenskes Offergud var; det kom ogsaa for Kong Olaf Tryggvesøn, og han anede, hvorledes det vel hang sammen»[3]. Kong Olav kaller Gunnar hjem til Norge, og ettergir ham drapsboten. Gunnar og hans nye kone får med seg megen rikdom, den tidligere Frøy-prestinnen lar seg døpe, «og de holdt siden den sande Tro»[3].

Teksten er kjent fra åtte håndskrifter, blant annet Flateyjarbók[1]. Tåtten er oversatt til norsk i og med at den er en del av Den større saga om Olav Tryggvason.[5] Oversatt til nynorsk som Tåtten om Ogmund Dott ved Lars S. Vikør, 2014.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:
  1. ^ a b c d e Anne Heinrichs. «Disfigurement, The Search for Identity: A Problem after the Conversion» I: Alvíssmál; nr 3 (1993) ISSN 0942-4555.
  2. ^ Anderson, Carl Edlund. Formation and Resolution of Ideological Contrast in the Early History of Scandinavia Arkivert 25. oktober 2006 hos Wayback Machine.. Ph.D. thesis, University of Cambridge, 1999
  3. ^ a b c heimskringla.no, dansk fulltekst
  4. ^ Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
  5. ^ skandinaviske-oversaettelser.net