Werner Werenskiold
- Artikkelen er om geologen Werner Werenskiold (1883–1961). Se annet sted for målmannen Werner Werenskjold (1831–1908) som blant annet stiftet Samlaget.
Werner Werenskiold (født 28. april 1883 i Paris, død 2. august 1961 i Bærum) var en norsk geolog.[1]
Hans far var maleren Erik Werenskiold og broren var Dagfin Werenskiold. I studietiden var naboen Fridtjof Nansen hans mentor og tanten Fernanda Nissen inspirator. Han ble cand.real. i realfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1907 og var ansatt ved Norges geologiske undersøkelse 1907–17. Ved universitetet fortsatte han som stipendiat 1910–15 og dosent 1915–25. Sommeroppholdene på Svalbard 1917–25 ga grunnlag for hans dr.philos.-avhandling i 1924 innen øygruppens meteorologi (vind og strøm). Werenskiold var professor i geografi 1925–53 ved det instituttet som han også bestyrte i tiden 1917–53. Han skrev en rekke bøker.
Han var far til kunsthistorikeren Marit Werenskiold.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Jorden dens land og folk, 2 bd., Oslo 1931 / Gyldendal Norsk Forlag
- Jorden vår klode (sammen med Trygve Width), 4 bd., Oslo 1956 / Gyldendal
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi 1926
- æresmedlem av Oslo Geofysikeres Forening og Sydsvenska Geografiska Sällskapet i Lund.
- ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1955.
- gitt navn til steder på Spitsbergen
Referanser[rediger | rediger kilde]
|
