St. Dominikus kirke og kloster

St. Dominikus kirke og kloster
Område		Oslo kommune
Byggeår		1927
Endringer		Koret ombygget i 1967 og 1989
Viet til		St. Dominikus
Kirkegård		Nei
Arkitektur
Periode		Nyromantikk
Arkitekt		Harald Sund
Teknikk		Pusset tegl
Tårn		Ja
Skip		Sentralkirke
Kirkerommet
Døpefont		Ja
Plasser		200
Diverse		Klosterkirke for Dominikanerordenen
Beliggenhet
St. Dominikus kirke og kloster 59°55′35″N 10°42′56″Ø

St. Dominikus kirke og kloster er et klosteranlegg med tilhørende kirke for den mannlige delen av Dominikanerordenen i Oslo, beliggende i Neuberggata 15 på Majorstuen og tilhører St. Olav menighet.

Dominkanerklosteret i Oslo ble reetablert etter Reformasjonen i 1921, og holdt først til i en løkkegård på dagens tomt, og hvor dagens kirke ble bygget inntil. Dagens øvrige klosterbygninger ble bygget på 1960- og 1970-tallet i upusset tegl, slik at det nå utgjør et mer helhetlig klosteranlegg.

Kirken er tegnet av Harald Sund og ble innviet den 2. oktober 1927. Kirken ble delvis finansiert av Sigrid Undset. Kirketårnet inngår i bygningen og er til høyre for hovedinngangen fra Neuberggaten. Hovedinngangen er gjennom kirkens vestfront.

Kirken ble i 1928 utsmykket med fresker av Alin-Marie Couturier, som også i 1952 sto for tre glassmalerier i korets fondvegg med motiv fra Første Mosebok. Korsveien er fra 1964 og er laget av Maxime Adam-Tessier. Glassmaleriet i våpenhuset er fra 1986 og er laget av Grete Refsum.

Det bor pr. 2017 seks ordensbrødre i klosteret. De driver en omfattende opplysningsvirksomhet innenfor teologiske og kulturelle emner, i tillegg til sjelesorg og daglige messer.

Eksterne lenker

• Klosterets nettsider