Thomas Heftyes gate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°54′58″N 10°42′14″Ø

Thomas Heftyes gate
Thomas Heftyes gate - 2009-06-21 at 13-08-39.jpg
Thomas Heftyes gate, sett mot syd fra krysset mot Eckersbergs gate
Basisdata
NavnThomas Heftyes gate (164D)
StrøkFrogner, Gimle
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnThomas Heftye
TilstøtendeGabels gate, Frederik Stangs gate, Sophus Lies gate, Gimle terrasse, Elisenbergveien, Thomas Heftyes plass, Bygdøy allé, Odins gate, Eckersbergs gate, Magnus Bergs gate, Solheimgata, Lindemans gate, Frognerveien, Halvdan Svartes gate, Kirkeveien, Frogner plass


Thomas Heftyes gate
59°54′58″N 10°42′14″E

Thomas Heftyes gate 1903. Nr 23 til høyre, nr. 34 bak trærne til venstre.

Thomas Heftyes gate (1-47, 2-64)[1] er en gate i Oslo som har sitt løp fra Gabels gate via «Gimletoppen», før den krysser Elisenbergveien og Bygdøy allé og fortsetter mot nord til Frogner plass. Den ligger i sin helhet på arealer som opprinnelig har tilhørt Frogner hovedgård.

Gaten ble i 1891 oppkalt etter bankier Thomas Heftye, som hadde kjøpt store arealer av Frogner. Han oppførte i 1858-59 Villa Frognæs på høyderyggen mot Frognerkilen etter tegninger av arkitektene Schirmer og von Hanno. Eiendommen med adresse Drammensveien 79 har adkomst fra Thomas Heftyes gate og har siden 1906 tilhørt Storbritannias legasjon og senere ambassade, som bruker Heftyes villa som residens. Thomas Heftye er kjent som en pådriver for friluftslivet i Norge og var medstifter og første formann i Turistforeningen.

Eiendomsprisene i gaten er blant de høyeste i landet.

Fire ambassader har adresse til gaten: Finsk i nr 1, britisk i nr 8, østerriksk i nr 19 og slovakisk i nr 24. Disse befinner seg sør for Bygdøy allé og dermed i strøket Gimle. Andre kjente bygninger i gaten er villaen i nr. 18, Heftyeterrassen i nr. 42, hjørnebygningene i nr. 45 og 47, og nr. 52-62 der Sonja Henie i sin tid bodde.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1 Thomas Heftyes gate 1 Villa. Siden 1936 tilholdssted for Finlands ambassade.[2]
3 Thomas Heftyes gate 3 Villa oppført 1917 ved arkitekt Arnstein Arneberg. Nordisk nybarokk.[3]
7 Thomas Heftyes gate 7 Villa oppført ved arkitekt Harald Aars i 1907. Jugend.[4]
8 Thomas Heftyes gate 8 Storbritannias ambassade. Del av eiendommen Frognæs.
13 Thomas Heftyes gate 13 Villa (ark. Harald Aars) i svingen oppe på Gimlehøyden oppført 1906–07 for Evelyn Kiærulf. Halvannen etasje med delvis valmet tak. Avdempet jugendstil.[5]
14B og 14C Thomas Heftyes gate 14C To frittliggende leiegårder (ark. Trygve Nissen) oppført 1934 og 1933. Pusset fasade. Funkis.[6]
18 Thomas Heftyes gate 18 Villa oppført ved arkitekt Olaf Due i 1896. To etasjer, fasader i rød tegl. Nygotikk.[7]
20, 28–30 Thomas Heftyes gate 28-30 Tre boligblokker oppført på 1960-tallet. Leilighetene har Nordens høyeste kvadratmeterpris.[8][9]
21 Thomas Heftyes gate 21 To etasjers villa i pusset tegl. Oppført 1908–09 ved arkitektene Christian Fürst og Hans Backer Fürst. Sundts premie 1910.[3] Siden 1994 Østerrikes ambassade.
23 Thomas Heftyes gate 23 Liten, frittliggende leiegård. Oppført 1895 ved arkitekt Waldemar Hansteen. Nyrenessanse.[10]
24 Thomas Heftyes gate 24 To etasjers villa oppført 1906 ved arkitekt Emil von Trepka. Nybarokk, innslag av jugend. Bygningen huser per 2017 Slovakias ambassade.[11]
25 Thomas Heftyes gate 25 Villa oppført 1892 ved arkitekt Sigurd Gulbransen. To etasjers tømmerbygning. Asymmetrisk midtparti på tre etasjer.[10]
32 Thomas Heftyes gate 32 Murvilla i 2 1/2 etasjer (ark. Thorvald Astrup) oppført 1911. Slovakias ambassadørresidens.[2] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[12]
34 Thomas Heftyes gate 34 Leiegård oppført 1898 ved arkitekt Christian Fürst.[13] Henger sammen med Gimle terrasse 10.
39 Thomas Heftyes gate 39 Bygård oppført 1897 ved arkitekt Marius Finstad Leyell. Hjørnebygning i fire etasjer. Nyrenessanse.[7]
42 Thomas Heftyes gate 42 Heftyeterrassen. Boligkompleks med 31 leiligheter oppført ved arkitekt Lilla Hansen i 1913. Trekk av jugend.[14]
43 Thomas Heftyes gate 43 Leiegård oppført 1914 ved arkitekt Gustav Guldbrandsen. Hjørnebygning i fire etasjer. Nybarokk.[15]
45–47 Thomas Heftyes gate 45 To fire etasjers hjørnebygninger, oppført 1900 ved arkitekt Sigurd Gulbransen. Nybarokk, monumentalt utformede fasader.[16]
52–62 Thomas Heftyes gate 52 Leiegårder oppført 1911–1912 ved arkitekt Syver Nielsen. Jugend. Sonja Henie bodde i nr. 52 fra 1916 til 1936.[2]
64 Thomas Heftyes gate 64 Oppført 1927 ved arkitekt Henry Fearnley Coll.[17] Nyklassisistisk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015. 
  2. ^ a b c Tvedt, Knut Are, red. (2000). «Thomas Heftyes gate». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 433. ISBN 82-573-0815-3. 
  3. ^ a b Engh 1984, s. 138
  4. ^ Steigan, Geir Tandberg (2002). «Harald Aars (1875-1945)». arc!. Besøkt 8. august 2010. 
  5. ^ Geir Tandberg Steigan: Jugendstil i Oslo: Thomas Heftyes gate 13 (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ P.D. Hofflund og Joar Nyquist (red.). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925-1945 og 1945–1955. Oslo: Fredhøi. 
  7. ^ a b Bruun 1999, s. 107
  8. ^ «Se Norges dyreste gater». Aftenposten.no. 1. mars 2008. Besøkt 8. august 2010. 
  9. ^ «Noen dyrere?». Aftenposten.no. 19. april 2009. Besøkt 8. august 2010. 
  10. ^ a b Bruun 1999, s. 109
  11. ^ Bruun 1999, s. 156
  12. ^ Kulturminnesøk om Thomas Heftyes gate .
  13. ^ Steigan, Geir Tandberg (2004). «Christian Fürst (1860-1910)». arc!. Besøkt 8. august 2010. 
  14. ^ Engh 1984, s. 137
  15. ^ Bruun 1999, s. 159
  16. ^ Bruun 1999, s. 108
  17. ^ Henry F. Coll fra Artemisia

Siterte bøker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]