Merete Lie Hoel
| Merete Lie Hoel | |||
|---|---|---|---|
 Merete Lie Hoel i 1959 | |||
| Født | Josefine Merete Lie 12. nov. 1926[1]  Oslo (Norge)[2] | ||
| Død | 13. mai 2011[1] (84 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, forfatter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[3] | ||
Josefine Merete Lie Hoel (1926–2011) var en norsk journalist og sakprosaforfatter. Hun begynte sin journalistkarriere som sommervikar i en lokalavis mens hun ennå var student ved Universitetet i Oslo. I 1950 fikk hun et sommervikariat i Østlands-Posten.[4] Der var hun også sommeren etter, og hun har selv uttalt at hun lærte mye av disse to somrene.[4]
Hun vokste opp i et akademikermiljø, med en far som var lege, og det var forventet at hun tok en «skikkelig utdannelse» før hun satset på journalistikken. Ved UiO tok hun en magistergrad med fagene engelsk, historie og geografi.[5]
Da hun var ferdig med magistergraden, arbeidet hun først en tid i Morgenbladet, og deretter i VG.[6] Hun hadde også frilansoppdrag for ukebladet Alle Kvinner.[5] Den første tiden som journalist skrev hun om ulike emner, men med tiden spesialiserte hun seg på mote- og kulturstoff. Hun var i mange år programmedarbeider i NRK, og mottok NRKs hederspris, NRKs gullnål, også kalt «Dampradioen» eller «Dampradioprisen», for sitt virke der.[7] I tillegg til å arbeide som journalist i presse og radio, underviste ved «forskjellige kurs og korrespondanseskoler».[5]
Hun var levende opptatt av Oslo og bydelen Grünerløkka der hun vokste opp. Hun skrev flere bøker og artikler om områder i hjembyen. I 1995 ble hun tildelt Oslo bys kulturstipend i klassen for faglitteratur.[8]
Hun ledet flere byvandringer, spesielt på Grünerløkka, og skrev også boken Grünerløkka : en vandring gjennom 1000 år, der hun tok leseren med på en vandring i bydelen Grünerløkka både gjennom historiske tilbakeblikk og skildringer av dagens «Løkka».[9] Hun var medlem av Frogner historielag, og var redaktør av de første seks utgavene av lagets medlemsblad Kavringen, fra første utgivelse i 1995 til 1997. Der skrev hun også flere artikler.[10]
Pikenavnet hennes var Lie. I 1958 giftet hun seg med kontorsjef Odvar Hoel, og føyde hans etternavn til sitt eget.[11] Sammen fikk hun og mannen to sønner.[5]
Bokutgivelser
[rediger | rediger kilde]I tillegg til artikler i tidsskrifter som St. Hallvard, oversatte og skrev Merete Lie Hoel flere bøker:
- Moderne skikk og bruk – flere utgaver, med Randi Bratteli
- Ti av hver i fem farger : motens hvem, hva, hvorfor, hvordan og når – 1990
- Hjelp, vi vil gifte oss! : bryllupsguiden med alt du trenger å vite 1990
- Kunstnernes Oslo – 1992
- Sonja Henie – 1992
- «Men hvor er Edvard Grieg i Kristiania», bokkapittel –1993. Boktittel: Det var dog en herlig tid, trods alt …[12]
- Paris Paris : vandringer i verdensbyen – 1994
- Bord til glede : tilbords [sic] med Ferdinand Finne – 1995
- Oldemors gjestebud – 1996
- Grünerløkka : en vandring gjennom 1000 år – 1998
- Den glamorøse kysten – 1998
- Bord : kunsten å dekke bord : nyttige råd og tips – 1999
- Golf : med caddyøyne fra roughen – 2001
- Stortorvet : møteplass for konger og sirkusartister, for bønder og borgere – 2001
- Smaken av et navn, med Aase Strømstad – 2002
- Oppvekst under okkupasjon : erindringer fra barne- og ungdomsår på Grünerløkka 1940-1945 – 2003, med Tuva Gry Øyan
Oversettelser
[rediger | rediger kilde]- Klesdrakten : en kavalkade gjennom 4000 år, original av av John Peacock
- Klær! – 1983, original av Nina Ericson
- Moten : i det 20. århundre – 1994, original av John Peacock
- Operaguiden – 1995, original av Jeremy Nicholas
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12389450f, besøkt 28. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ kirkebok, «Den norske sjømannsmisjon i utlandet/Gøteborg, SAB/SAB/PA-0109/H/Ha/L0001: Ministerialbok nr. A 1», side(r) 54b-55a, verkets språk norsk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dagsavisen, side(r) 41, www.nb.no, utgitt 19. mai 2011, besøkt 8. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Mine første skritt inn i journalistikken». Østlandets blad. Viken. 10. mars 1958. s. 37.
- ^ a b c d Sjøtrø, Inger-Torunn (16. mars 1979). «Merete Lie Hoel: Den evige free-lancer … Radioen kommer tilbake». Arbeiderbladet: 19. «Er glad for utdanningen min, men jeg tror nok jeg hadde valgt andre fag dersom jeg fikk velge om igjen i dag […] Teatervitenskap, kanskje og samfunnsfag. Språk kan en jo lære seg selv.»
- ^ N.N. (1958). «Pressen». Kvinnens verden : hennes egen bok. 2. Norske oppslagsverker. s. 1439.
- ^ «NRKs gulljenter». Aftenposten morgen. 6. november 1994.
- ^ «Kulturstipendene er utdelt». Aftenposten aften. 30. mai 1995.
- ^ Hoel, Merete Lie; Thuesen, Nils Petter (1998). Grünerløkka: en vandring gjennom 1000 år (på norsk). Grøndahl Dreyer. ISBN 978-82-504-2525-5.
- ^ «Om historielaget». Frogner historielag (på engelsk). Besøkt 8. november 2022.
- ^ N.N. (1958). «I ekteskap inntrådte». Ministerialbok 1 A 1947–1962. Den norske sjømannsmisjon i utlandet/Göteborg. s. 54–55.
- ^ Buer; Norheim. Baumann, Jorid Nordal; Buer, Per; Norheim, Øyvind, red. «Det var dog en herlig tid, trods alt : Edvard Grieg og Kristiania». www.nb.no. Besøkt 8. november 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hoel, Merete Lie (1994). «Borgerskapets barn på Grünerløkken» (PDF). St. Hallvard (3/1994): 37–45.