Skytevåpen
Skytevåpen er en samlebetegnelse på våpen som skyter ut et prosjektil mot det tiltenkte målet. Vanligvis brukes uttrykket om våpen der drivmekanismen er trykk skapt av brenning av et drivmiddel (krutt), selv om ordet også kan brukes om bue og armbrøst. I juridisk forstand er skytevåpen i Norge kruttvåpen. Betegnelsen benyttes oftest om håndholdte våpen, som for eksempel revolver, pistol, maskinpistol, rifle og hagle.
Historie[rediger | rediger kilde]
Skytevåpen med mekaniske energi[rediger | rediger kilde]
I forhold til andre våpen er skytevåpen er en relativt ny oppfinnelse i menneskehetens historie. De eldste buene kan spores til slutten av istiden, ca. 12 tusen år tilbake. Muligens ble skytevåpen utviklet for å kunne jakte på mindre og raskere dyrearter etter hvert som istidens megafauna forsvant. Buer har holdt seg relativt uendret helt til våre dager.
Ulempen med buer er at brukeren må være relativt sterk for å kunne spenne en bue med nok kraft til å kunne felle et større mål, som en hjort eller en motstander på slagmarken. I antikken dukket de første håndholdte skytevåpen opp der kraften i skuddet kunne lagres i en spent fjær, og utløses med en avfyringsmekanisme. Disse våpnene ble kalt scorpio av romerne, og var en bærbar utgave av en ballista som to eller tre man kunne betjene.[1] I middelalderen ble mer moderne armbrøsten utviklet. Til Norge kom armbrøsten på 1100-tallet. Armbrøstens kraft blir lagret i buen, og strengen holdt tilbake av en avfyringsmekansime til skytteren har siktet seg inn mot det ønskede målet.
Skytevåpen med kjemisk energi[rediger | rediger kilde]
Kruttvåpen ble utviklet i Kina, men det var først og fremst i Europa krutt ble brukt til å lage skytevåpen. Kruttskytevåpen dukket opp på begynnelsen av 1300-tallet, og ble i begynnelsen mest brukt for kanoner og mortere, men allerede på slutten av 1300-tallet hadde de første «håndkanoner» dukket opp. De første håndkanonene hadde direkte tenning gjennom et fenghull eller endog via løpet.
På 1400-tallet dukket de første driftsikre avfyringsmekansimer til kruttskytevåpen opp. Først kom luntelåsen, rundt 1500 kom hjullåsen og 30 år senere snapplåsen. Den første mekanismen som gjorde skytevåpen såpass praktisk at buer og armbrøster ble helt faset ut som militærvåpen var flintlåsen som dukket opp rundt 1600. Etter dette har kruttvåpen dominert nesten fullstendig på slagmarken.
Moderne skytevåpen kom med perkusjonssystemet på 1830-tallet.[2] Perkusjonshetta gav mulighet for utvikling av bakladere med patroner på 1850-tallet og driftssikre repetermekanismer på 1860-tallet. Driftsikre automatvåpen dukket opp da røyksvakt krutt ble utviklet på slutten av 1890-tallet,[3] og ingen dyptgripende nyvinninger har funnet sted siden da.
Skytevåpen med andre kraftkilder[rediger | rediger kilde]
Andre former for drivmidler har vært forsøkt. Luftvåpen bruker trykkluft som drivmiddel og ble utviklet allerede på 1600-tallet og er i dag populære til hobby- og sportsbruk. Trykket som er nødvendig for jakt og krigføring gjør imidlertid slike våpen tunge og upraktiske.[4]
På oppdrag av keiser Josef 2. av Østerrike-Ungarn konstruerte klokkemakeren Bartholomeus Girardoni fra Cortina d'Ampezzo en luftdrevet armérifle som ble satt i produksjon i 1780 under strengt hemmelighold. Den forsvant i 1806, og Girardoni og svennene hans tok militærhemmeligheten med seg i graven. Først i nyere tid gikk Alf Holmaas Helland fra Masfjorden - med sveisekurs fra Mjellem og Karlsen på Laksevåg og svennebrev fra den berømte Berufsfachschule für Büchsenmacher («yrkefagskole for børsemakere») i Suhl i Tyskland - i gang med å rekonstruere Girardonis trykkluftrifle. Som stipendiat hos Norsk håndverksinstitutt på Lillehammer lyktes han,[5] og påpeker at Girardonis rifle ikke bruker krutt eller plastprodukter som kastes etter bruk. Kulene kan resirkuleres. Rekkevidden er også beskjeden og minsker risikoen for jaktulykker og vådeskudd.[6]
Kanoner drevet med damptrykk fungerer, men er upraktiske i forhold til våpen med krutt som drivmiddel.[7] Elektriske skytevåpen som bruker elektromagnetisme til å akselerere prosjektilet, en såkalte railgun, er under utvikling, men er foreløpig på eksperimentstadiet.[8]
Typer skytevåpen[rediger | rediger kilde]
Skytevåpen etter bruksområde i Norge[rediger | rediger kilde]
- Militærvåpen – for bruk av militære, i dag kunn våpen med krutt.
- Jaktvåpen – til jakt, i Norge er jakt med annet enn kryttdrevne våpen forbudt
- Konkurransevåpen – til skytesport, det konkurreres i luftvåpen, miniatyr (kaliber .22 LR, pistol, rifle og bue.
- Selvforsvar – for eksempel mot isbjørn på Svalbard, ofte grovkalibrede revolvere, bøylerifle eller forsvarets avlagte mausere i .30-06
Korte våpen[rediger | rediger kilde]
De ovennevnte har til felles at de bruker ammunisjon som er tilpasset lette våpen, såkalt pistolammunisjon. De er ellers ganske forskjellige i virkemåte.
Lange våpen[rediger | rediger kilde]
Disse har til felles at de bruker rifleammunisjon (unntatt hagle), og holdes med to hender ved bruk. De er ellers ganske forskjellige i virkemåte.
Tyngre helautomatiske våpen[rediger | rediger kilde]
Disse har til felles at de er fastmontert, enten på stativ, på kjøretøy eller fly, og har meget høy skuddtakt.
Lovgivning[rediger | rediger kilde]
I Norge er skytevåpen regulert i våpenloven (Lov om skytevåpen og ammunisjon m.v.) Den definerer et skytevåpen slik:
- «1. Med skytevåpen forstås i denne lov:
- a. våpen som med ladning av krutt eller annet drivmiddel, eller ved en mekanisk innretning kan skyte ut kuler, hagl eller andre prosjektiler,
- b. våpen eller apparater for utskyting eller utsending av sprengladninger, gass, signallys, raketter e.l. (herunder flammekastere).
- c. våpenimitasjoner o.l. som forholdsvis lett kan gjøres om slik at skarp ammunisjon kan avfyres.»
Politiets og forsvarets våpen er unntatt fra våpenloven. For å få tillatelse til å erverve våpen i Norge må man kunne godtgjøre et behov. Tillatelse gis av politimesteren på søkerens bosted.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Campbell, D.B. (2003). Greek and Roman artillery 399 BC - AD 363 (5 utg.). Oxford: osprey. s. 8. ISBN 1841766348.
- ^ Grant, Ford, Walton (2008). «Skytevåpen». I Erik Braathen. Våpen – blankvåpen, rustninger og skytevåpen gjennom 4000 år. Oslo: N.W. Damm & Søn. s. 16. ISBN 9788204135070.
- ^ Huard, P.R. (5. november 2014). «Maxim’s Machine Gun Slaughtered Hundreds of Thousands of People». War is Boring. Besøkt 16. september 2015.
- ^ Jarvis, J.P. (15. november 2011). «The Girandoni air-rifle - deadly under pressure». Guns.com. Besøkt 7. august 2019.
- ^ Norsk håndverksinstitutt: Avsluttande rapport 2020: Rekonstruksjon av austerriksk armérifle Girardoni M 1780, Alf Holmaas Helland, 24. august 2020
- ^ Ingeborg Rangul: «Større kraft enn krutt», Fagbladet 6/2023
- ^ «Mr. Perkins' extraordinary Steam Gun of 1824». Lateral Science. Arkivert fra originalen 21. juni 2019. Besøkt 7. august 2019.
- ^ Brendan Borrell: «Electromagnetic Railgun Blasts Off», Technology Review 6. februar 2008
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Projectile weapons – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Lovdata: Våpenloven
