Fenghull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Et fenghull er et lite hull eller en kanal som fører fra kruttpanna og inn til ladekammeret i et skytevåpen eller i bakenden av en kanon. Fenghullets funksjon er å transportere ilden fra tennmekanismen ned til drivladningen. Ildoverføringen blir gjort ved lunte, løst krutt eller ferdig preparerte fengrør, som avfyres med såkalt luntestokk eller lås.

Fenghull fantes også på tidlige håndvåpen av munnladningstypen. Luntetenning på håndvåpen er ganske upraktisk, og tidlig på 1500-tallet ble det utviklet mekanismer som slo gnist, enten med pyritt og et raspejern (hjullås) ved hjelp av et stykke flint mot ildstål (snapplås og flintlås). I alle disse våpnene var det en liten skålformet fordypning kalt kruttpanne til fengkruttet, og et fenghull derfra inn til drivladningen i kammeret. Neste utviklingstrinn var knallhetter som ble tredd over et rørforlenget fenghull, med en hane som slo mot hetta når en trakk av.[1]

Sot og rømnål[rediger | rediger kilde]

Ved bruk av svartkrutt var oppbygging av sot alltid et problem. Våpen som ble avfyrt mye, slik som militære våpen i slag, risikerte å få fenghullet gjengrodd med kruttslam. Soldatene bar derfor vanligvis med seg en rømnål til å stake opp fenghullet.[2] Artillerister hadde også med seg spiker som kunne brukes til å banke ned i fenghullet og derved gjøre kanonen ubrukelig om de sto i fare for å skulle falle i fiendens hender.

Fenghull bortfalt ved innføring av håndvåpen med enhetspatron, men ble beholdt for forladningskanoner helt fram til 1870-tallet.

Fornagle en kanon[rediger | rediger kilde]

Naglet fenghull på en liten saluttkanon, Rød herregård, Halden

Fenghullet var et ømfintlig punkt i de ellers relativt enkle munnlandingskanonene. Hvis en kanon sto i fare for å falle i fiendens hender, kunne den ganske enkelt gjøres ubrukelig ved å blokkere fenghullet. Artillerister bar gjerne med seg stålspiker, nagler, [3]med mothaker som kunne bankes ned i fenghullet ved et nødstilfelle. Slike naglen måtte fjernes av en børsemaker, og satte effektivt kanonen ut av spillet for slaget. Små grupper av soldater kunne også ta seg i skjul inn i fiendens leir eller ombord i fiendeskip og sette kanonene ut av spill før et slag. Etter erfaringene fra Napoleonskrigen anbefalte den prøyssiske kavaleristen Friedrich Wilhelm von Bismarck at alle kavalerister skulle ha med seg nagler for å sabotere fiendens kanoner dersom det var mulighet for at de ville treffe på artilleri i løpet av et slag.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Myatt, F, illustrert av B. Scott, T. Hadler, J. Burn (1994). The illustrated encyclopedia of 19th century firearms : an illustrated history of the development of the world's military firearms during the 19th century. New York: Crescent Books. s. 12-13. ISBN 978-0517277867. 
  2. ^ Digitalt museum. «Rømnål for perkusjonsgevær». Forsvarets museer. Besøkt 19. februar 2013. 
  3. ^ Fornagling av kanon
  4. ^ Bismarck, Friedrich Wilhelm (1827). On the Uses and Application of Cavalry in War. London: T and W Boone. s. viii. Besøkt 13. september 2012. , til engelsk ved North Ludlow Beamish, 1855