Våpenmagasin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Magasin fra en 9 mm pistol, vist både samlet og demontert
Bananmagasin til rifle


Våpenmagasin er beholder som fylles med patroner, til bruk i repetervåpen. Dette forenkler bruken av skytevåpnene, da disse dermed har et lager av patroner og lading fra brukers side blir unødvendig for hvert skudd. I dagligtale blir våpenmagasin kun omtalt som magasin.

Typer av magasiner[rediger | rediger kilde]

Det er bare et lite fåtall konstruksjoner av magasiner som har vist seg praktiske gjennom tidene. Svært tidlige magasiner for løst svartkrutt og kuler ble laget til flintlås og perkusjonsvåpen, men disse var ikke effektive fordi de trengte forladning i form av krutt i fengpannen eller en tennhette. De første praktiske magasinene var separat ladde perkusjonskamre, slik de finnes hos revolvere. Med utviklingen av patroner kom rørmagasinene, og først på slutten av 1800-tallet ble boksmagasin vanlige.

Under første verdenskrig ble maskinpistoler brukt for første gang, og disse krevde høyere antall skudd enn det det var plass til i boksmagasiner. Dette førte til utvikling av tønnemagasin. Disse ble først og fremst brukt på maskinpistoler, men flate magasiner med patronene liggende i en ring ble brukt på enkelte lette maskingevær, særlig til fly. Tønnemagasiner ble også brukt i denne rollen, særlig av Luftwaffe under andre verdenskrig. Kjente våpen som benyttet seg av trommelmagasin er den amerikanske M1 (Thompson), og den russiske PPSj 41 som beholdt denne typen gjennom hele andre verdenskrig.

Avtagbare og faste magasiner[rediger | rediger kilde]

Våpenmagasin deles inn i to hovedtyper: Avtagbart og integrert. Den første typen kan, som navnet tilsier, separeres fra våpenet. Den andre typen er en del av våpenet og består av et rom inne i våpenet, ofte med en boks på utsiden for å øke våpenets ammunisjonskapasitet («antall patroner eller skudd tilgjengelig i våpenet»). Disse lades enkeltvis med patroner (slik som jaktrifler eller hagler.) eller i en mindre ansamling (5–10) satt sammen i en åpen metallramme (slik som M1 Garand og den italienske Carcano M91 riflen). Trommelmagasiner er alltid avtakbare, og det har eksistert avtagbare rørmagasiner.

For stav- og bananmagasiner finnes det en «falsk bunn» med en fjær under, noe som er vanlig også for de fleste integrerte magasiner. Ladet sitter fjæren i spenn, og skyver patronene oppover etter hvert som skudd avfyres. I trommelmagasinet er det en spiralfjær, som etter lading må trekkes opp for å gi spenn nok til at patronene kan skyves fremover. Uten denne operasjonen kan våpenet rett og slett ikke avfyres! Trommelmagasinets fordel er evnen til å ta store mengder ammunisjon, uten at det gir et kjempelangt magasin. Ulempen er høy vekt, at det er vanskelig å ha med i strid og er tungvint i bruk. Derfor benyttes de så å si ikke i våre dager, og når de brukes er det som regel på våpen brukt i maskingevær-roller, og stav- og bananmagasiner er dominerende.

I dag plasseres magasinet på våpenets underside. Under andre verdenskrig ble magasinet på enkelte våpen plassert på siden eller over, fordi magasiner med en kapasitet på over 20 plassert på undersiden, gjorde det vanskelig å bruke våpeenet liggende, slik at brukeren ble lettere synlig for fienden. Dette gav opphav til bananmagasinet, som brukes for over 20 patroner (og opptil 40), mens stavmagasinet brukes til 10–20 patroner. Bananmagasinet ble første gang tatt i bruk under andre verdenskrig, i det tyske StG 44 (også kjent som MK 42 og 43). Andre kjente våpen med bananmagasin er AK-47, mens det norske forsvarets AG-3 benytter seg av stavmagasin. Begrepet jungelmagasin brukes når to eller flere våpenmagasin festes sammen slik at brukeren raskt kan bytte magasin.

I tillegg finnes patronbelter for bruk i maskingevær. Dette er patroner satt inn i et langt metall-, tøy- eller gummibelte, for å gi maskingevær den nødvendige kapasitet, og består vanligvis av 200 til 250 patroner for lette maskingevær og 100 for tyngre maskingevær. Et patronbelte lagres vanligvis i metallbokser, som (ofte) kan festes til maskingeværet. De fleste patronbelter kan kobles sammen for å gi flere skudd.

Revolvertønner[rediger | rediger kilde]

Revolvere og automat-pistoler benytter seg også på en måte av integrerte magasiner. På revolvere er tønnen et magasin, med separate kamre, som lades enkeltvis (det er dog innført metallclips, inneholdende riktig antall patroner satt i rett avstand til kamrene i tønnen, til innsettelse i «ett grep» (for hurtiglading)). Avfyringen av nye skudd skjer ved et tønnen roterer og plasserer en ny patron eller skudd ved enden av løpet. For pistoler er det en blanding av integrert og avtagbart. Patronene lades i en egen metallboks etter prinsippet for avtagbart magasin, men magasinet settes inn selve håndgrepet for pistolen, slik at magasinet ikke stikker utenfor pistolen og dermed blir «en del av» pistolen.