Sing-Akademie zu Berlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sing-Akademie zu Berlin
Eduard Gaertner: Sing-Akademie zu Berlin (oljemaleri, 1843)
Stiftet24. mai 1791
LandTyskland
HovedkontorBerlin
Grunnlegger(e)Carl Friedrich Christian Fasch
Daglig lederKai-Uwe Jirka
Nettstedwww.sing-akademie.de

Sing-Akademie zu Berlin (norsk: Berlins sangakademi) er et blandet kor i Berlin stiftet 24. mai 1791[1] av Carl Friedrich Christian Fasch, Fredrik den stores hoffcembalist. Koret regnes som det første og er i dag dermed også eldste blandete kor i verden.[1] Korets navn forbindes fremdeles med bygningen Sing-Akademie som ble oppført for koret i Berlins bydel Mitte, og som idag brukes av Maxim Gorki-teatret.

Sing-Akademie er også kjent for sitt omfattende notearkiv som forsvant etter den andre verdenskrig, men som ble gjenfunnet i god behold i Kyiv i 1999 og siden ble tilbakeført til Berlin. Organisasjonen omfatter i dag et stort amatørkor og flere musikalske tilbud for barn og ungdom.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnleggelsen[rediger | rediger kilde]

Carl Friedrich Christian Fasch, var grunnlegger av Sing-Akademie zu Berlin, Marmorbyste etter Faschs dødsmaske utført av Johann Gottfried Schadow.

Datoen for grunnleggelsen er knyttet til den første føring i Fasch's prøvedagbok.[2] Koret hadde på dette tidspunkt 28 medlemmer[3] som møttes regelmessig.

Sing-Akademie ble først og fremst kjent for den blandete korklangen a cappella, noe som falt i smak i samtiden. Det var første gang kvinner og menn sang sammen i kor.

Som følge av den store tilstrømningen av nye medlemmer ble de private øvingslokaler raskt for små. Fasch ba derfor den ansvarlige minister om å få låne lokalene til Königlichen Akademie der Künste. Den 5. november 1893 kunne koret starte øvelsene i akademiets lokaler.[4] Koret kalte seg etter dette Singe-Accademie. Etter 1794 innstuderte Fasch regelmessig verker av Johann Sebastian Bach i tillegg til sine egne. Sing-Akademie ble raskt kjent utenfor Berlin og komponister som Joseph Haydn og Ludwig van Beethoven, som besøkte akademiet i 1796 skrev for koret.

Da Fasch døde 3. august 1800 hadde koret 138 medlemmer.[5]

Historisk betydning[rediger | rediger kilde]

Carl Friedrich Zelter som var Faschs etterfølger og korets andre dirigent innarbeidet Sing-Akademie til å bli en del av det prøyssiske musikkliv. Han statet en orkesterskole i 1807 og opprettet også i 1808 en Liedertafel, et sanglag som ble det første mannskor i tysk historie. Under Zelters ledelse ble konserthuset Sing-Akademie ved Festungsgraben i nærheten av Unter den Linden bygget.

Akademiet fremførte på 1800-tallet en rekke verk av Johann Sebastian Bach og gjorde dermed kirkemusikken tilgjengelig for et publikum utenfor kirken. Den «seriøse» musikken ble dermed også overført fra hoffet til en borgerlig kultur. Den 11. mars 1829 fremførte Sing-Akademie Mattheuspasjonen for første gang etter Bachs død, forøvrig under ledelse av den 20-årige Felix Mendelssohn Bartholdy.

Under ledelse av Georg Schumann åpnet koret opp for et mer moderne repertoar. Ved innledningen til den andre verdenskrigen holdt koret jevnlig abonnementskonserter i eget hus, ofte i samarbeid med Berlin-filharmonien. Koret foretok flere turneer utenlands og besøkte Oslo i oktober 1930.[6]

Delingen av Berlin[rediger | rediger kilde]

Etter opprettelsen av Berlinmuren i 1961 hadde medlemmene bosatt i Øst-Berlin ikke lenger noen for å øve med Sing-Akademie. Dirigenten Helmut Koch grunnla i 1963 i Øst-Berlin koret Berliner Sing-Akademie med formål å fortsette det opprinnelige korets tradisjon i denne del av byen. Koret holdt sine konserter i Schauspielhaus og har fortsatt med det, også etter murens fall. Sing-Akademie fortsatte i Vest-Berlin og holdt sine konserter i konserthuset Berliner Philharmonie. Koret øver i St. Elisabethkirche.[7]

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Den prøyssiske nasjonalforsamling holdt sine møter i Sing-Akademie i en periode av 1848

Sing-Akademie (norsk: sangakademiet) er i dagligtale navnet på bygningen som ble oppført for koret. Bygningen brukes i dag av Maxim Gorki-teatret.

Karl Friedrich Schinkel lagde i 1821 tegninger for bygningen på tomten sentralt i Berlin bak Neue Wache. Det var imidlertid Carl Theodor Ottmer[8] som til slutt oppførte bygningen i perioden 1825-1827.

Berlins eldste og på det tidspunkt største konsertsal var fra begynnelsen kjent for sin utmerkete akustikk. De største kunstnere i samtiden opptrådte her, blant andre Niccolò Paganini, Franz Liszt, Clara og Robert Schumann, Anton Rubinstein, Johannes Brahms og Richard Strauss.

I 1930 ble det i Sing-Akademie for Electrola gjort opptak med Marlene Dietrich og landeplagen Ich bin von Kopf bis Fuss auf Liebe eingestellt.

Den prøyssiske nasjonalforsamlingen holdt sine møter i Sing-Akademie i perioden 22. mai[9] til september 1848.

Arkivet[rediger | rediger kilde]

Carl Friedrich Zelter, var leder av Sing-Akademie zu Berlin i perioden 1800–1832 og initiativtakeren til arkivet

Sing-Akademies notearkiv inneholder 5 170 trykte og håndskrevne partiturer.[10]Carl Friedrich Zelter (1756–1832) som var Carl Friedrich Christian Fasch's etterfølger og dermed korets andre dirigent, påbegynte innsamlingen til arkivet, og det nådde en anselig størrelse allerede under hans tid.

I 1943 under den andre verdenskrigen, ble arkivet brakt ut av Berlin og i sikkerhet i det daværende Schlesien, til det nå polske slottet Ołdrzychowice Kłodzkie (tysk: Ullersdorf). Etter krigens slutt var det fjernet fra slottet og brakt til ukjent lagringssted. Etter en tid ble arkivet regnet som tapt. Musikkviteren Christoph Wolff gjenfant imidlertid i 1999 arkivet i Kievs Arkivmuseum for litteratur og kunst, forøvrig i utmerket stand. Ved en festforestilling 15. mai 2002 med deltakelse av Berlin-filharmonien og under overværelse av den tyske utenriksminister Joschka Fischer og den ukrainske ambassadør, ble tilbakeleveringen av arkivet markert.[11] Arkivet er viktig for forståelsen av musikklivet i Berlin på 1700- og 1800-tallet.

Arkivet inneholder materiale som brukes i Bach-forskningen og dessuten i forskningen på andre tyske komponister som Telemann, Hasse og brødrene Graun (Carl Heinrich, Johann Gottlieb og August Friedrich Graun).[11]

Håndskrevne dokumenter av medlemmer av Bachfamilien omfatter ca en tidel - ca 500 dokumenter - av hele arkivet. Det inneholder ca 400 dokumenter skrevet eller trykket av Carl Philipp Emanuel Bach, herunder 21 pasjonskomposisjoner og 20 kantater som ennå ikke er offentliggjort (pr 2012).

Dirigenter[rediger | rediger kilde]

Kjente medlemmer og støttemedlemmer[rediger | rediger kilde]

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Støttemedlemmer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b solutions, wemove digital. «Sing-Akademie zu Berlin - 1791-1800». www.sing-akademie.de (tysk). Besøkt 1. april 2018. 
  2. ^ Georg Schünemann: Die Sing-Akademie zu Berlin. 1791–1941, Regensburg 1941, 14
  3. ^ Hinrich Lichtenstein: Zur Geschichte der Sing-Akademie in Berlin, Berlin 1843, VI
  4. ^ Hinrich Lichtenstein: Zur Geschichte der Sing-Akademie in Berlin, Berlin 1843, VIII
  5. ^ Hinrich Lichtenstein: Zur Geschichte der Sing-Akademie in Berlin, Berlin 1843, XIV
  6. ^ Georg Schünemann: Die Sing-Akademie zu Berlin. 1791–1941, Regensburg 1941, 178 ff
  7. ^ «Sing-Akademie». demokratie-geschichte.de (engelsk). Besøkt 23. juli 2022. 
  8. ^ Berlins minnesmerker på berlin.de[død lenke]
  9. ^ preussen-chronik.de
  10. ^ dip.bundestag.de: Deutscher Bundestag, Drucksache 15/3183 vom 25. Mai 2004, Seite 10, Antwort der Bundesregierung auf Frage 24 zum Stand der Verhandlungen über Rückführungen deutscher Kulturgüter aus der Ukraine (Kleine Anfrage), PDF
  11. ^ a b Rückkehr des Archivs der Berliner Sing-Akademie Informasjon fra Tysklands utenriksdepartement. Besøkt 15. november 2012
  12. ^ Hinrich Lichtenstein: Zur Geschichte der Sing-Akademie in Berlin, Berlin 1843, XLVIII ff (medlemsliste)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sing-Akademie_zu_Berlin&oldid=22755599»