Hopp til innhold

Adelbert von Chamisso

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adelbert von Chamisso
FødtLouis Charles Adélaïde de Chamissot de Boncourt
30. jan. 1781[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Châlons-en-Champagne[5]
Død21. aug. 1838[1][2][6][7]Rediger på Wikidata (57 år)
Berlin
BeskjeftigelseBotaniker, lyriker, karsporeplanteekspert, bryolog, skribent, naturviter, zoolog, oppdagelsesreisende, kurator, plantesamlar, offiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedHumboldt-Universität zu Berlin
Französisches Gymnasium Berlin
EktefelleAntonie Piaste
FarLouis Marie de Chamisso de Boncourt
MorMarie Anne Gargam
SøskenHippolyte de Chamisso
BarnMax de Chamisso de Boncourt
Ernst Chamisso de Boncourt
Hermann Freimund von Chamisso
Adolph von Chamisso
Louise von Chamisso
NasjonalitetKongeriket Frankrike[8]
Kongeriket Preussen
GravlagtFriedhof III der Gemeinde Jerusalems- und Neue Kirche[9]
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Signatur
Adelbert von Chamissos signatur

Adelbert von Chamisso (født 30. januar 1781 på slottet Boncourt, Frankrike, død 21. august 1838 i Berlin; opprinnelig Louis Charles Adélaïde de Chamisso) var en franskfødt prøyssisk naturforsker og romantisk dikter.

Adalbert ble født som fjerde sønn av grev Louis Marie de Chamisso på familiens stamsete, slottet Boncourt i Champagne-provinsen. I 1790 mistet familien alt og flyktet i likhet med tallrike andre franske adelige hals over hode fra den franske revolusjonen til Preussen. I 1796 ble Adalbert pasje hos dronning Louise av Preussen i Berlin. Fra 1798 til 1807 avtjente han sin militærtjeneste som prøyssisk offiser.

Fra 1804 utga han de grønne almanakker sammen med sine venner i den romantiske dikterkretsen Nordsternbund. Til denne kretsen hørte Julius Eduard Hitzig, Friedrich de la Motte Fouqué, Karl August Varnhagen von Ense og Friedrich Wilhelm Neumann. Fra 1809 til 1815 oppholdt han seg i Frankrike og Sveits, deretter igjen i Berlin.

I årene mellom 1815 og 1818 deltok han på en jordomseiling med briggen Rurik. Ekspedisjonen var under kommando av Otto von Kotzebue og var finansiert av den russiske skattkansleren grev Romanzow. I Rurik utforsket de Stillehavet, og de hadde som mål å finne den legendariske nordøstpassasjen. Chamisso er kjent for å ha kartografert store deler av kysten i Alaska, forfattet en flora over området (en øy her er oppkalt etter ham) og beskrivet eskimoenes levevis. Han publiserte også etnografiske beskrivelser fra Ratak-kjeden på Marshalløyene.

1819 ble han direktør for de botaniske haver i Berlin.

Hans grav finnes på gravlundene ved Halleporten i Berlin-Kreuzberg. I nærheten ligger den etter ham benevnte Chamissoplatz.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Adelbert-von-Chamisso, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Adelbert von Chamisso», RKD kunstner-ID 16303[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 132191, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Biographical Database of Southern African Science, S2A3 Biographical Database ID 479, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Base biographique, BIU Santé person ID 4048[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 9050[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Find a Grave, besøkt 8. november 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
(de) Wikiquote: Adelbert von Chamisso – Sitater