Friedrich August Reissiger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Friederich August Reissiger
F A Reissiger by C Simonsen.png
Litografi av dansken C. Simonsen
Født 26. juli 1809
Belzig, Tyskland
Død 2. mars 1883 (73 år)
Halden
Ektefelle Bertha Emilie Loewe 1817- 1887
Søsken Carl Gottlieb Reissiger
Yrke kapellmester, dirigent, organist, sangpedagog, komponist
Nasjonalitet Norge

Reissigerfamiliens hus i Belzig

Friedrich August Reissiger (født 26. juli 1809 i byen Belzig i Kongeriket Sachsen, nåværende Brandenburg i Tyskland, (fødested Wittenberg p.g.a. napoleonskrigen[trenger referanse]), død 1. mars 1883 i Halden) var en tysk-norsk komponist, organist, kapellmester, sangpedagog og kordirigent. Fra 1840 arbeidet han i Oslo og fra 1850 i Halden.

Reissiger skrev militærmusikk, flere kantater, konsertouverturer og messer. Ikke minst komponerte han romanser og sanger for mannskor som er blitt en del av den norske kulturarven. Blant hans verk finnes også pianostykker, orgelstykker, preludier og en strykekvintett.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Friedrich Augusts far Christian Gottlieb Reissiger (17621825), var kantor i Belzig. Sønnen fikk opplæring av faren i klaver- og fiolinspill og vikarierte for ham som organist allerede i oppveksten. 13 år gammel, ble han tatt opp som elev ved Thomasskolen i Leipzig, og fikk der synge i det berømte Thomaskoret. I 1830 begynte han på teologistudium i Berlin, men gikk over til å studere musikk. Han var fra 1834 medlem av Sing-Akademie zu Berlin. Friedrich Augusts eldre bror, Carl Gottlieb Reissiger (17981859) var Hofkapellmeister ved Sächsische Staatskapelle Dresden.

I 1840 ble Friedrich August Reissiger ansatt som kapellmester ved Kristiania Theater i Oslo. Han ble der i 10 år, innstuderte 13 nye operaer og fremførte i alt 33 operaer og syngespill. Samtidig var han organist i den katolske kirken, åpnet sanginstitutt, var dirigent for Frimurernes Sangforening[1] og dirigent for Det Filharmoniske Selskab. Under den store kulturmønstringen 1849, ledet Reissiger orkesteret og hadde komponert ouverturen, en rapsodi over norske folketoner. Han underviste «sangerhøvdingen» Johan Diederich Behrens (18201890) i musikkteori. De to ble samarbeidspartnere og venner for livet.

I 1850 fikk Reissiger stilling som organist i Immanuels kirke i Halden. Han bestyrte alt innen sang og musikk i byen inntil han døde 1883. Han ledet Fredrikshalds Sangforening, Det Musikalske Selskab, var musikkdirektør i Det Dramatiske Selskab og var den første fast ansatte dirigent for Det Fredrikstenske Musikkorps (i dag Det Norske Blåseensemble). De fleste av hans komposisjoner kom etter at han flyttet til Halden.

Etter Reissigers død 1883, overtok Oscar Borg alle hans stillinger innen sang og musikk.

Verker[rediger | rediger kilde]

Reissigers navn er særlig knyttet til de mange kor-komposisjoner, arrangementer og aktive medvirkning ved de store sangerfestene. Olaf Trygvason 1864 (Brede seil over Nordsjø gaar, tekst Bjørnson), Den norske Sjømand 1870 (tekst Bjørnson), En sangers bøn 1865 (Ånders herre, du skal råde, tekst Welhaven) er blant de mange sanger som er blitt en del av den norske kulturarven. Han komponerte også Requiem ved kong Karl Johan død (1844) og arrangerte blant annet Seterjentens Søndag 1851, (tekst Jørgen Moe) for mannskor og piano.

Reissigers viktigste verk må sies å være Olaf Trygvason ('Brede seil over Nordsjø gaar') 1864, tekst Bjørnson, som er sagt å være "det berømmeligste og mest dramatisk bevegede tonekvad i norsk mannssanglitteratur". Tonekvadet er tilegnet Den norske studentersangforening, og ble uroppført i Det Norske Studentersamfund under deres 20-års jubileum 21. november 1865 med Bjørnson til stede. Reissiger ble utnevnt til æresmedlem i Studentersangforeningen og "Olaf Trygvason" ble studentenes yndlingssang. Ved verdensutstillingen i Paris 1878 ble verket fremført til stor begeistring av et stort representasjonskor av studenter fra Norge og Sverige.

Den norske Sjømand (tekst Bjørnson) som kom i 1870 og En sangers bøn fra 1865 (Ånders herre, du skal råde, tekst Welhaven) er blitt en del av den norske kulturarven. Reissiger arrangerte i 1851 Seterjentens Søndag (tekst Jørgen Moe) for mannskor og piano. Reissigers Requiem ble skrevet ved kong Karl Johans død i 1844.[2]

Til avsløringen av Karl Johan-monumentet utenfor Slottet 1875 hadde Reissiger komponert Festmarsj, Festsang ("Den store konge drager nu", tekst Jørgen Moe) samt en kantate med tekst av Johann Lie. For sin innsats for sang- og musikklivet i Norge, ble Reissiger samme år hedret og utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden.

Reissiger var frimurer og har blant annet komponert musikken til II grad i St. Johannesfrimureriet. Her anvender han tenorsolo, firestemmig mannskor og orgel. Musikken er fremdeles i bruk i norske losjer.

Portretter m.m.[rediger | rediger kilde]

En bautastein utført av Carl Ludvig Jacobsen ble under nærvær av kunstneren, avduket 23. mai 1886 på Reissigers grav, Os kirkegård, Halden.[3]Et portrettrelieff utført av Dyre Vaa i 1939 ble reist i Busterudparken i Halden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frimurernes sangforening, Oslo: et tilbakeblikk. Oslo: Foreningen. 1999. s. 7. ISBN 8299522803 (ib.) . 
  2. ^ Knut Johannessen i Cæciliaforeningens konsertprogram 7.11.10
  3. ^ Festskrift til Den norske Studentersangforening ved Otto Andersen, Kristiania 1895, s 245.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]