Friedrich Schiller
| Friedrich Schiller | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johann Christoph Friedrich Schiller 10. nov. 1759[1][2][3][4]  Marbach am Neckar (Hertugdømmet Württemberg, Det tysk-romerske rike)[5][2][6][7] | ||
| Død | 9. mai 1805[1][2][3][4] (45 år) Weimar (Sachsen-Weimar-Eisenach, Det tysk-romerske rike)[8][2][6][9] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker,[10][11][12] filosof,[10] historiker,[10][12] bibliotekar, medisinsk forfatter, dramatiker,[11][12] romanforfatter, universitetslærer,[12] oversetter,[11] journalist, skribent,[11][13][12] lege,[12] militærlege, estetiker,[14] forteller,[12] librettist[12] | ||
| Utdannet ved | Karlsschule Stuttgart Friedrich-Schiller-Universität Jena | ||
| Doktorgrads- veileder | Johann Wolfgang Döbereiner | ||
| Ektefelle | Charlotte von Schiller | ||
| Far | Johann Kaspar Schiller[6] | ||
| Mor | Elisabetha Dorothea Schiller[6] | ||
| Søsken | Christophine Reinwald | ||
| Barn | Emilie von Gleichen-Rußwurm[6] Ernst von Schiller[6] Karl von Schiller[6] Caroline Junot[6] | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Württemberg Sachsen-Weimar | ||
| Gravlagt | Jacobsfriedhof Weimar Weimarer Fürstengruft | ||
| Språk | Fransk, tysk[15][16][17] | ||
| Medlem av |
| ||
| Periode | Sturm und Drang, Weimarklassisismen | ||
| Sjanger | Ballade | ||
| Debuterte | 1789 | ||
| Aktive år | 1789–1805 | ||
| Viktige verk | The Robbers, Don Carlos, Wallenstein, Maria Stuart, William Tell, Intrigue and Love, On the Aesthetic Education of Man, Die Huldigung der Künste, The Maid of Orleans | ||
| Påvirket av | Karl Leonhard Reinhold, Pedro Calderón de la Barca, Johann Wolfgang von Goethe, Immanuel Kant | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Johann Christoph Friedrich von Schiller (1759–1805) var en tysk poet, historiker og dramatiker.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Marbach am Neckar, Württemberg, som sønn av en militærlege, J.C. Schiller. Hans foreldre var ikke særlig velstående, men han ble sendt på latinskolen og senere Karlsschule (det vil si universitetet), hvor han studerte jus og senere medisin.
Han leste Rousseau og Goethe, og diskuterte klassiske idealer med sine studiekamerater. Som student skrev han sitt første skuespill, Die Räuber (= Røverne), om en gruppe naive revolusjonære og deres tragiske skjebne. Ett av hans kjente sitater er: «Anstendighetens første lov er å bevare andres frihet, den andre er å demonstrere sin egen.»[18]
Schillers viktigste inspirasjon var lukten av råtne epler. Han hadde epler liggende og råtne i en skuff i skrivepulten sin, og åpnet skuffen for å kjenne lukten når han lette etter det rette ordet. Selv om han lukket skuffen, ble lukten hengende. I 1985 konkluderte forskere ved Yale-universitetet med at lukten av krydrede epler har en sterkt oppløftende virkning på mennesker og kan hjelpe mot panikkangst. Schiller opplevde at lukten av råtne epler styrket hjerneaktiviteten.[19]
I 1780 leverte han sin dissertasjon, og ble militærlege i Stuttgart. Som følge av oppførelsen av Die Räuber i Mannheim i 1781 ble han arrestert og pålagt forbud mot å publisere ytterligere. Han flyktet via Leipzig og Dresden til Weimar i 1787. I 1789 ble han professor i historie og filosofi i Jena, hvor han publiserte utelukkende historiske arbeider. 1790 giftet han seg med Charlotte von Lengenfeld.
I 1791 da han var 32 år gammel, pådro Schiller seg tuberkulose og var plaget av kroniske lungeproblemer frem til sin død.[20] I 1799 flyttet han tilbake til Weimar, hvor Goethe overtalte ham til å fortsette med å skrive skuespill. Han og Goethe grunnla Weimar-teateret[21] som kom til å bli ett av Tysklands ledende teaterscener. Han ble i Weimar til han døde i 1805 av tuberkulose. I 1802 ble han adlet.
Siden 1934 bærer universitetet i Jena Schillers navn.
Verker
[rediger | rediger kilde]Drama
[rediger | rediger kilde]- Die Räuber, 1781 – norsk oversettelse ved Jens Bjørneboe 1967: Morderne
- Kabale und Liebe, 1783
- Die Verschwörung des Fiesco zu Genua, 1784
- Don Karlos, 1787/88 – norsk oversettelse ved Gunnar Reiss-Andersen
- Wallenstein – trilogi, 1799
- Maria Stuart, 1800 – norsk oversettelse 1899
- Die Jungfrau von Orléans, 1801 – norsk oversettelse 1945: Jomfruen fra Orleans
- Turandot (etter Carlo Gozzi), 1801
- Die Braut von Messina, 1803
- Der Neffe als Onkel, komedie (etter Louis-Benoît Picard), 1803
- Der Parasit oder Die Kunst, sein Glück zu machen, komedie (etter Picard), 1803
- Wilhelm Tell, 1803/04 – norsk oversettelse ved Matias Skar 1872: Vilhelm Tell
- Demetrius, ufullendt, 1805
Mindre verk
[rediger | rediger kilde]- Hektors Abschied (Hektorlied), 1781
- Die Schaubühne als eine moralische Anstalt betrachtet, 1784
- Der Verbrecher aus verlorener Ehre, 1786
- Der Geisterseher, fragment
Dikt
[rediger | rediger kilde]- Ode til gleden, 1786
- Resignation , 1786
- Die Teilung der Erde, 1795
- Der Handschuh, 1797
- Der Taucher, 1797
- Das verschleierte Bild zu Sais
- Die Kraniche des Ibykus, 1797
- Ritter Toggenburg, 1797
- Der Ring des Polykrates, 1798
- Der Kampf mit dem Drachen, 1798
- Die Bürgschaft, 1798
- Das Lied von der Glocke, 1799
- Nänie, 1800
- Der Antritt des neuen Jahrhunderts, 1800
- Das Siegesfest, 1803
- Die Huldigung der Künste, 1804
Filosofiske skrifter
[rediger | rediger kilde]- Über den Grund des Vergnügens an tragischen Gegenständen, 1792
- Augustenburger Briefe, 1793
- Über Anmut und Würde, 1793
- Kallias-Briefe, 1793
- Kallias oder Über die Schönheit
- Die Horen, 1795
- Briefe über die ästhetische Erziehung des Menschen, 1795 – norsk oversettelse 1969: Om menneskets estetiske oppdragelse
- Über naive und sentimentalische Dichtung, 1795
- Kleinere prosaische Schriften, 1801
Historiske verk
[rediger | rediger kilde]- Geschichte des Abfalls der Vereinigten Niederlande von der spanischen Regierung, 1788
- Was heißt und zu welchem Ende studiert man Universalgeschichte?, 1790
- Geschichte des Dreißigjähriger Krieg, 1790
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- Anthologie, 1792
- Musen-Almanach,1796-1800
Gjendiktning
[rediger | rediger kilde]- Evripides: Iphigenie in Aulis
- Euripides: Scenen aus den Die Phoinikerinnen
- Jean Racine: Phaidra
- Shakespeare: Macbeth , 1800
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Schiller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Anne Frank Knowledge Base, «Friedrich Schiller», Anne Frank House person ID 709ac58d-2f8c-4740-b95e-9e1a423d6e4a, besøkt 1. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Friedrich Schiller», RKD kunstner-ID 326058[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118607626, besøkt 5. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
- ^ ZKM | Zentrum für Kunst und Medien, ZKM person ID friedrich-schiller, besøkt 30. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15627, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15627, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com
- ^ a b c d Kunstarkivet, abART person-ID 15748, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
- ^ a b c d e f g h (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118607626, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19992001048, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11887510q, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19992001048, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7200355, Wikidata Q16744133
- ^ Annette Dumbach: Sophie Scholl og Den hvite rose (s. 105), forlaget Spartacus, Oslo 2008, ISBN 978-82-430-0445-0
- ^ Diane Ackerman: «O Muse! You Do Make Things Difficult!», New York Times 12. november 1989
- ^ Carmen Bartl: Sublime Illness: Friedrich Schiller’s Chronic Lung Disease and the Concept of the Sublime
- ^ Det tyske nasjonalteater i Weimar
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Friedrich Schiller: Eine Dokumentation in Bildern, Schiller Nationalmuseum Marbach a. N.(1979 Lizenzausgabe Insel-Verlag)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Friedrich Schiller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Friedrich Schiller – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Friedrich Schiller på Internet Movie Database
- (no) Friedrich Schiller hos Sceneweb
- (en) Friedrich Schiller hos The Movie Database
- (en) Friedrich Schiller hos Internet Broadway Database
- (en) Friedrich Schiller på Apple Music
- (en) Friedrich Schiller på Discogs
- (en) Friedrich Schiller på MusicBrainz
- (de) https://web.archive.org/web/20030605080106/http://www.xlibris.de/Autoren/Schiller/ScBio/ScBio01.htm
- (de) http://www.dla-marbach.de Arkivert 26. juli 2010 hos Wayback Machine. (Schiller-Nationalmuseum und Deutsches Literaturarchiv)
- (de) http://www.friedrich-von-schiller.de/ (Schiller gewidmete Homepage)
- (de) http://www.adel-genealogie.de/Schiller/is_toc.htm Schillers Vorfahren
- (de) http://www.kabale-und-liebe.de/ (Informationen zum Drama nebst Volltext)