Selskapshunder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Selskapshunder er en gruppe som består av ulike hunderaser som verken passer særlig godt inn i andre grupper eller sammen i denne gruppen. Dette er hunderaser som enten ikke lenger brukes til samme formål som de opprinnelig ble avlet for, eller som er avlet for selskapsformål.

Om gruppen[rediger | rediger kilde]

Coton de Tulear er en typisk selskapshund

De langt fleste rasene i denne gruppen er små, såkalte toyhunder. Flere raser regnes som svært gamle, mens andre er skapt gjennom selektiv avl i moderne tid.

Mange av rasene har stor pelsprakt som gjør de nærmest ubrukelige til andre formål enn som selskapsdyr, men flere har også normal pelsprakt, og noen er hårløse og kalles derfor nakenhunder. De fleste må regnes som rene familiehunder, eventuelt en kombinasjon av familiehund og utstillingshund, men det finnes også eksempler på raser som er gode brukshunder, f.eks innen ulike former for hundesport eller som vakthunder. Flere raser kalles tempelhunder, fordi man mener de i tidligere tider kan ha vært brukt som kombinerte skadedyrbekjempere og vakthunder i templene. Flere av disse rasene kan derfor fortsatt ha egenskaper som jakthunder, men de er helt klart i mindretall. Det er mer vanlig å ha et dempet rovdyrinstinkt.

Popularitet og mote[rediger | rediger kilde]

Mange selskapshundraser er svært populære hunderaser. Ifølge Norsk Kennel Klubs statistikk for 2012 figurerer selskapshundene cavalier king charles spaniel og tibetansk spaniel blant de ti mest populære rasene i Norge. Man finner også flere andre selskapshunder litt lengre ned på listen.[1]

I andre land har såkalte tekopphunder blitt svært populære i de senere år, men de har ikke oppnådd en lignende popularitet i Skandinavia. Tekopphunder har i mange land blitt en ren motesak, ofte som følge av verdenskjendisers omgang med slike hunder, noe som trolig passer dårlig med den jevne skandinavs syn på dyr. I så måte kan man også se at skandinavene ikke er like opptatt av å bekle sine kjæledyr, annet enn for nyttens del, som folk i andre land.

Problemer hos småhunder[rediger | rediger kilde]

Småhunder får med årene ofte problemer med tennene. Mange mener at det skyldes et relativt lavt matinntak, og dermed lite tanngymnastikk. Man bør derfor pusse tennene med egnet tannbørste og tannkrem samt regelmessig fjerne eventuelt plakk og tannstein. Plakk og tannstein gjør seg gjeldende som gult belegg på tennene og som dårlig ånde. Det finnes også en rekke tyggeprodukter som kan bidra til å avhjelpe problemet, men trolig ikke stoppe de.

Inndeling i gruppe 9[rediger | rediger kilde]

Manglen på homogenitet i denne gruppen har ført til at disse hundene har blitt inndelt i hele 11 seksjoner av FCI, der de hører hjemme i gruppe 9.

Seksjon 1: Bichons og beslektede hunderaser[rediger | rediger kilde]

Seksjon 2: Puddel[rediger | rediger kilde]

Seksjon 3: Små belgiske hunderaser[rediger | rediger kilde]

Seksjon 4: Små hårløse hunderaser[rediger | rediger kilde]

Seksjon 5: Små tibetanske hunderaser[rediger | rediger kilde]

Seksjon 6: Chihuahua[rediger | rediger kilde]

Seksjon 7: Engelske toy spaniels[rediger | rediger kilde]

Seksjon 8: Små østasiatiske hunderaser[rediger | rediger kilde]

Seksjon 9: Kontinentale toy spaniels[rediger | rediger kilde]

Seksjon 10: Kromfohrländer[rediger | rediger kilde]

Seksjon 11: Små molossertype hunderaser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser og henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] 2012 – Antall hunder registrert pr fylke (delt ned til kommune, rasegr, rase), Excel-oversikt tilgjengelig via Norsk Kennel Klubs nettside