Selskapshunder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Selskapshunder er ei heterogen gruppe som består av hunderaser som verken passer særlig godt inn i andre grupper eller sammen i denne gruppen. Dette kan være hunderaser som enten ikke lenger brukes til samme formål som de opprinnelig ble avlet for, eller som er avlet for selskapsformål.

Om gruppen[rediger | rediger kilde]

Coton de Tulear er en typisk selskapshund

De langt fleste rasene i denne gruppen er små, såkalte toyhunder. Flere raser regnes som svært gamle, mens andre er skapt gjennom selektiv avl i moderne tid.

Mange av rasene har stor pelsprakt som gjør de nærmest ubrukelige til andre formål enn som selskapsdyr, men flere har også normal pelsprakt, og noen er hårløse og kalles derfor nakenhunder. De fleste må regnes som rene familiehunder, eventuelt en kombinasjon av familiehund og utstillingshund, men det finnes også eksempler på raser som er gode brukshunder, f.eks innen ulike former for hundesport eller som vakthunder. Flere raser kalles tempelhunder, fordi man mener de i tidligere tider kan ha vært brukt som kombinerte skadedyrbekjempere og vakthunder i templene. Flere av disse rasene kan derfor fortsatt ha egenskaper som jakthunder, men de er helt klart i mindretall. Det er mer vanlig å ha et dempet rovdyrinstinkt.

Popularitet og mote[rediger | rediger kilde]

Mange selskapshundraser er svært populære hunderaser. Ifølge Norsk Kennel Klubs statistikk for 2012–2016 figurerer flere av dem blant de 25 mest populære rasene i Norge.[1]

I mange land har også såkalte tekopphunder blitt svært populære i senere år, spesielt i USA. Tekopphunder er imidlertid et motefenomen, og hundene kalles derfor gjerne designerhunder. Populariteten følger av at verdenskjendiser har omgitt seg med spesielt småvokste hunder, oppdrettet spesielt etter deres formål og ønsker og ofte uten tanke på rasestandarder og hundenes forgodtbefinnende. Såkalte 50/50 blandinger mellom to raser er helt vanlig og ofte svært kostbare. Supersmå designerhunder kan omsettes for flere titalls tusen kroner per individ (også i Norge), men Norsk Kennel Klub advarer på det sterkeste mot å la seg lure til å anskaffe slike hunder.[2] Typen har ikke oppnådd tilsvarende popularitet i Norden, men de finnes her også. De nasjonale stambokregistrene anerkjenner imidlertid ikke tekopphunder som en egen størrelsesvariant, selv om de er aldri så raserene. Det har imidlertid dukket opp flere nye «internasjonale stambokregistre» som villig vekk stambokfører slike hunder i sine tilpassede kategorier, for en slum penger selvsagt, enten de er blandinger eller renrasede. Oppdrett av slike hunder har dessuten utviklet seg til rene valpefabrikker, kanskje spesielt i USA og Øst-Europa.

Helseproblemer hos småhunder[rediger | rediger kilde]

Småhunder får med årene ofte problemer med tennene. Mange mener at det skyldes et relativt lavt matinntak, og dermed lite tanngymnastikk. Man bør derfor pusse tennene med egnet tannbørste og tannkrem samt regelmessig fjerne eventuelt plakk og tannstein. Plakk og tannstein gjør seg gjeldende som et gult belegg på tennene, ofte fulgt av dårlig ånde. Det finnes også en rekke tyggeprodukter som kan bidra til å avhjelpe problemet, men trolig ikke stoppe det.

Et annet tannproblem som ofte gjør seg gjeldende hos småvokste hunder, er at kjevene ikke har rom for alle de 42 tennene hunden skal ha. Dette skyldes at snutepartiet (og derav kjevene) har blitt for kort. Dette kan føre til at tennene tar ny veier når (eller om) de vokser ut. slik at bittet blir feil. Feil bitt kan gjøre det vanskelig for hunden å spise normalt, derfor må mange hunder trekke tenner det ikke er plass for i kjeven.

Inndeling i FCI gruppe 9[rediger | rediger kilde]

Manglen på homogenitet i denne gruppen har ført til at disse hundene har blitt inndelt i hele 11 seksjoner av FCI, der de hører hjemme i gruppe 9.

Seksjon 1: Bichons og beslektede hunderaser[rediger | rediger kilde]

Seksjon 2: Puddel[rediger | rediger kilde]

Seksjon 3: Små belgiske hunderaser[rediger | rediger kilde]

Seksjon 4: Små hårløse hunderaser[rediger | rediger kilde]

Seksjon 5: Små tibetanske hunderaser[rediger | rediger kilde]

Seksjon 6: Chihuahua[rediger | rediger kilde]

Seksjon 7: Engelske toy spaniels[rediger | rediger kilde]

Seksjon 8: Små østasiatiske hunderaser[rediger | rediger kilde]

Seksjon 9: Kontinental toy spaniel og russisk toy[rediger | rediger kilde]

Seksjon 10: Kromfohrländer[rediger | rediger kilde]

Seksjon 11: Små hunderaser av molossertype[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NKK (2017) Topp 25 - Populære hunderaser i Norge 2012–2016. Norsk Kennel Klub (NKK). Besøkt 2017-07-31
  2. ^ NKK (2014) Designerhund eller katta i sekken? Norsk Kennel Klub (NKK), 22. september 2014. Besøkt 2017-07-27

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]