Dendra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nedgangen til en tholosgrav i Dendra.

Dendra (gresk: Δενδρά) er et arkeologisk funnsted i Hellas som ligger i utkanten av landsbyen med samme navn som tilhører kommunen Midea i Argolida i periferien Peloponnes. Det ligger rundt seks km øst for byen Argos.

Mykensk dendrarustning i bronse, ca. 1400 f.Kr.

Det arkeologiske stedet har en historie som strekker seg tilbake til tidlig bronsealder og er betydningsfull for den bronsealdergravstedet som ble utgravd av den svenske arkeologen Axel W. Persson fra 1926. Persson undersøkte uberørte tholosgraver og mange mykenske kammergraver, antagelig tilhørende de herskende klasser som hadde sine boliger i den nærliggende borgen i Midea. Dette grunnet at beboerne av akropolis i Midea og nekropolis i Dendra hadde en forbindelse grunnet den korte avstanden mellom de to stedene.

Allerede i løpet av den første utgravningssesongen kunne Persson konkludere med at Midea var en befestet mykensk borg. I 1939 ble forsvarsmuren avdekket. Perssons resultater ble publisert i to utgivelser, 1931 og 1943 (se litteraturlisten). Den andre verdenskrig satte en stopper for hans videre arbeid. Isteden ble det Paul Åström som fortsatte de svenske arkeologiarbeidet ved Dendra og Midea, og i 1960 ble fortsatt arbeid utført under felles svensk-gresk ledelse. Disse aktivitetene ble publisert i 1977 og 1983.

Påfølgende utgravninger, som begynte etter delvis vellykte forsøk på å plyndre de graver som ennå ikke var utgravde, avdekket unike og utsøkte dendrarustninger av bronse. Disse er i dag bevart og utstilt i det arkeologiske museum i den nærliggende byen Nafplio. Ytterligere utgravninger senere har avdekket gravhaug fra bronsealderen hester som gravgods.

Sør for landsbyen står det 270 meter høye fjellet Midea hvor tyske arkeologer i 1907 gjorde undersøkelser. Svensk arkeologi er fortsatt forpliktet i Dendra, og et av målene er å dokumentere arkeologiske bevis fra tidlig forhistorisk bosetning (se artikkel fra Det svenske institutt i Athen i Eksterne lenker).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]