Kyrassér

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Britiske kyrassérer iført tradisjonelle brystkyrasser, blanke hjelmer, hvite bandolærer og høye kragestøvler ved Whitehall i London.
En nåtidig kyrassér i det britiske kavaleriregimentet Blues and Royals.

En kyrassér er en ryttersoldat ikledd kyrass, en bryst- og ryggharnisk av jern eller stål, og høy hjelm. Kyrassérene opptrådte først på slutten av 1400-tallet og var etterkommere av middelalderens riddere i rustning. Kyrassérer ble brukt i krig fram til første verdenskrig. Slike middels til tungt utstyrte kavalerister har vært bevæpnet med lanser, rette kårder, pistoler eller korte karabiner. Slikt tungt kavaleri opptrer i dag iført tradisjonelle uniformer bare i livgarder, parader og seremonielle sammenhenger.

Betegnelsen er dannet fra det latinske corium (kyrass), som betyr lær, ettersom de eldste kyrassene var laget av lær.

Historikk[rediger | rediger kilde]

De første kyrassérene skilte seg ikke spesielt fra middelalderridderne; de bar full rustning og det eneste utstyret som skilte dem fra ridderne var ridestøvler i lær og bruk av tønnelåspistoler, i tillegg til lanser og sverd.

Kyrassérene bar rustning lenge etter at den ble overflødig på grunn av stadig hyppigere bruk av skytevåpen. Omfanget av rustningen ble imidlertid gradvis redusert, slik at den ved slutten av 1600-tallet kun besto av en brystplate (plastron), ryggplate (carapace) og hjelm.

De første registrerte kyrassérene ble organisert som 100-manns regimenter med østerrikske kyrassérer i 1484 for å tjene den fremtidige Maximilian I av det tysk-romerske rike. Frankrike introduserte sine egne kyrassérer i 1666. Ved 1705 inkluderte den tysk-romerske keiserens personlige styrker i Østerrike 20 kyrassérregimenter.

Kyrassérer hadde en prominent rolle i armeene til Fredrik II av Preussen og Napoléon I av Frankrike. Sistnevnte økte antallet franske kyrassérregimenter til 14 ved slutten av hans regjeringstid.

Kyrassérer ble som regel ansett som tungt kavaleri, det vil si «store menn på store hester». Omsider utviklet de fleste kyrassérregimentene seg imidlertid til andre kavalerityper som lansénerer, husarer eller dragoner. I 1914 var det fortsatt kyrassérer i den tyske hæren (ti regimenter), den franske hæren (tolv regimenter) og den russiske hæren (tre regimenter). De tyske og russiske kyrassérene bar kun kyrass som del av paradeuniformen, men de franske regimentene bar kyrass (med klesdekke) og hjelm med fjær i aktiv tjeneste de første ukene av første verdenskrig. Tyske kyrassérer bar en type stor pikkelhjelm (pickelhaube) av blankpolert metall.

Italienske kyrassérer fra Reggimento Corazzieri, den italienske presidentens æresgarde, 2007.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til


militærhistoriestubbDenne militærhistorierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.