Granat (ammunisjon)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Granater fra første verdenskrig

Granat (fra latin: granatus, «som inneholder kjerner, kornet») er en metallhylse eller et prosjektil som inneholder sprengstoff og som vanligvis utskytes av artilleri.

En moderne granat består av granathylse, tennrør, og prosjektil med sprengstoff. Granater for skytevåpen kan skytes fra bombekaster, granatkaster, rekylfri kanon, kanon eller haubits. Granater til bombekastere er dråpeformet og har finner eller andre styreflater som vanligvis er i granatens bakre del. Granater til artilleristykker er rotasjonsstabilisert. Enkelte granater sprenges med hjelp av tennrøret ved treff eller ved en viss avstand fra et fast objekt. Andre granater kan sprenges ved tidsinnstilling, for eksempel lysgranater som tennes høyt over bakken for å opplyse omgivelsene.

Historikk[rediger | rediger kilde]

De første granatene ble skutt ut av kanoner, og var kanonkuler fylt med krutt og hadde egen lunte. Disse er dokumentert tilbake til 1300-tallet. Fra 1600-tallet ble disse også kastet for hånd, av egne trente soldater (grenaderer) for formålet. Disse granatene fikk naturlig nok benevningen håndgranater. Da rekkevidden var kort begynte man etter hvert å montere granatene på rifler, som man skjøt ut med egne drivpatroner. Så begynte man å eksperimentere med egne granatkastere, som eget våpen og som ekstrautstyr til andre våpen, som moderne automatgevær.

Etter at man begynte med stridsvogner under første verdenskrig kom også behovet for pansergranater, granater som skal ødelegge pansrede kjøretøy. Dette førte til skapelsen av panservernvåpen. De første ble kastet for hånd mot stridvognene, noen var magnetiske som man plasserte manuelt på kjøretøyet, og det ble også produsert en som ble festet med lim. Dette var lite hensiktsmessig da man måtte svært nærme for å få brukt dem. Så man konstruerte løsninger for å kunne skyte granatene på kjøretøyene, som rakettdrevet granater. Først ut kom den amerikanske Bazookaen under andre verdenskrig, som ble kopiert av tyskerne og ble til Panzerschreck. Disse var tunge og krevde gjerne to mann, så man skapte Panzerfaust et engangsvåpen som var enkel og billig å produsere, samt så enkel i bruk at til og med barn kunne bruke dem. Panserverngranatene ble laget med et konet prosjektil, noe som samlet sprengkraften forover og gjorde at de brant igjennom panseret. Etter andre verdenskrig tok russerne og skapte Ruchnaya Protivotankovaya Granata (RPG) etter de tyske panservåpnene, et våpen som fremdeles brukes i 2012, selv om panservernmissiler har hovedsakelig tatt over bruken.

Grovkalibrede granater var fra etter første verdenskrig den vanligste ammunisjonen for artilleri, panserkjøretøy og krigsskip. Moderne våpensystemer har i økende grad gått over til å bruke rakettartilleri, til forskjell fra rørartilleri.