Beinvev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tverrssnitt av beinvev (kompakt bein), ca 100x forstørret

Beinvev er en type vev som bygger opp skjelettet. Beinvev er det hardeste og mest kompakte støttevev som eksisterer. Det inneholder foruten organiske stoffer også uorganiske mineralsalter. Rundt fiberne av kollagen har det lagrets kalksalter, derav hovedsakelig kalsiumholdig hydroksylapatitt, noe som gir beinveven og dermed skjelettet stabilitet.[1]

Kompakt og åpent beinvev[rediger | rediger kilde]

Kalksaltene ligger i lag rundt en serie kanaler i knoklene kalt havesiske kanaler. Disse inneholder både celler og blodårer som forsyner vevet med næring. Mengden blodårer og beinmarg avgjør styrken til strukturene. Der det er stor belastning vil knoklene i stor grad bestå av kalk og proteiner og lite kanaler. Løsere beinvev er mer eller mindre svampaktig, og består av broer og buer av bein i en matriks av beinmarg. Vanligvis vil knokler ha et dekke av kompakt, blodårefattig beinvev ytterst, og en marghule med mer svampaktig bein eller uten bein i det hele tatt i midten.

Utviklingshistorie[rediger | rediger kilde]

Beinvev finnes bare hos virveldyr, men ikke alle virveldyr utvikler virkelig beinvev. Skjelettet hos bruskfisk og kjeveløs forbeines aldri og består av brusk, slik at det bare er beinfisker og firbeinte dyr som utvikler virkelig beinvev i skjelettet. tenner betsår imidlertid av dentin som er beslektet med beinvev, og dette finnes hos alle virveldyr.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Carr, George C. Kent, Robert K. (2001). Comparative anatomy of the vertebrates (9. utg.). Boston: McGraw Hill. s. 127-131. ISBN 0073038695. 
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.