Hornhjelm

Hornguden i bronse fra Enkomi på Kypros. Tilhører Kypros museum.

«Waterloo-hjelmen» (Waterloo Bridge Helmet) er en seremoniell keltisk bronsehjelm med horn fra ca. 150–50 f. Kr. Den ble funnet i elva Themsen i London i 1868. Hjelmen er utstilt på British Museum i London

Hornhjelm er en hjelm med utsmykninger formet som et horn. Slike hjelmer er kjent fra noen av fortidens kulturer i Europa og var et statussymbol eller hadde seremoniell betydning.

Historikk

Relieffplate fra Gundestrupkjelen, en keltisk offerkjele i sølv fra 300 f.Kr.-300 e.Kr. som ble funnet i Nord-Jylland i 1891. Motivet viser en figur med hornhjelm.

To danske hornhjelmer fra yngre bronsealder ca. 800-1000 år f.Kr. funnet i Brøns Mose ved Veksø på Nord-Sjælland 1942.

I Danmark fant man i 1942 to hornhjelmer i Veksø på Nord-Sjælland. De er fra bronsealderen, kanskje så tidlig som 800 f.Kr. I Sverige er det funnet en rekke små amuletter i bronse med mannsfigurer med hornhjelmer som motiv. Slike hjelmer er også kjent fra kelterne, der noen arkeologiske funn skriver seg fra omkring 100 f.kr. Dette gjelder «Waterloo-hjelmen» (Waterloo Bridge Helmet), en seremoniell keltisk hornhjelm av bronse fra ca. 150–50 f.Kr. Den ble funnet i elva Themsen i London i 1868.

Det fins kunstgjenstander fra jernalderen, altså før vikingtiden, som viser avbildninger av slike hjelmer. Dette kjenner man blant annet fra England og på en relieffplate fra Gundestrupkjelen, en keltisk offerkjele i sølv fra 300 f.Kr. – 300 e. Kr. som ble funnet i Nord-Jylland i 1891. Fra Gotland har man en minnestein fra 400-tallet med menneskefigurer iført hjelmer med horn.

Bruken av hornhjelmer kan ha vært utbredt i Europa inn i høymiddelalderen og enda senere. Fra senmiddelalderen kjenner man en rekke forseggjorte hodeplagg, hvorav noen også har horn. Det gjelder blant annet stridshjelmer påsatt dekorative hjelmtegn.

Hornhjelmer som vikinghjelmer i populærkulturen

I populærkulturen blir koniske stridshjelmer med dyrehorn vanligvis forbundet med vikingtiden i Skandinavia. Moderne fremstillinger av vikinger må nok i høy grad ses på som et produkt av romantiske forestillinger fra 1800-tallet. Vikingene gikk høyst sannsynlig mye oftere med luer og andre hodeplagg enn hjelmer. Ofte får man høre at vikinghjelmer med horn er ren fantasi. Noen historikere utelukker imidlertid ikke at enkelte kan ha hatt hornhjelmer, selv om skikken ikke kan dokumenteres med funn eller kilder fra vikingtiden.

En forklaring på forestillingen om vikinghjelmer med horn knyttes til urframførelsen av Richard Wagners opera Nibelungenringen på 1870-tallet. Kostymesjefen til forestillingen, Carl Emil Doepler, skal ha hentet inspirasjon fra andre sceneoppsetninger med historiske motiver og fra germansk og annet kunsthåndverk i museer. I stykket utstyrte han de onde rollefigurene med hornhjelmer mens de gode heltene fikk hjelmer pyntet med vinger av fjær. Bilder fra oppsetningene skal siden ha blitt spredt vidt omkring, og kjeglehjelmer med kuhorn har siden 1800-tallet blitt et kraftfullt symbol for vikinger og vikingtid som er kjent i store deler av verden.

Hårek er en viking i tegneserieformat utformet i 1973 av Dik Browne, som var født 1917 i New York. Hårek har hjelm med horn. Noen norrøne legender hans svenske tante hadde fortalt var noe av bakgrunnen for utformingen.

• 
  «Leiv Eriksson i Vinland». Fantasifull framstilling av fra 1908 av vikingen Leiv Eiriksson med uhistorisk hornhjelm. Legg også merke til den frie tolkningen av vikingskipet i bakgrunnen.
• 
  Arthur Rackhams tolkning av scene fra Götterdämmerung i Wagners opera 'Nibelungenringen; illustratøren gjentar kostymedesignet med uhistorisk hornhjelm. Tegning publisert 1911.
• 
  Tønnehjelm fra 1300-tallet med dekorhorn som hjelmtegn, brukt som gravhjelm for østerrikeren Albert von Pranckh. Stilen er typisk for Den tyske orden.

Se også

• Vikinghjelm

Eksterne lenker

• (en) Horned helmets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Knut Wester: Hvor er alle vikingtidshjelmene? (artikkel 2001)

Autoritetsdata