Løkslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Løkslekta
kirgisløk (Allium aflatunense)
kirgisløk (Allium aflatunense)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Allium
L.
Norsk(e) navn: løk,
løkslekta
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: Asparagales
Familie: løkfamilien
Underfamilie: Allioideae
Antall arter: 800–850
Habitat:
Utbredelse: hovedsakelig den nordlige halvkule
Delgrupper:
Ramsløk (Allium ursinum)
Gull-løk (Allium moly)
Allium crispum fra California

Løkslekta (Allium) er en slekt i løkfamilien. Den ble i eldre systematikk regnet til liljefamilien, Liliaceae.

De er flerårige urter med en høyde på 5–200 cm. De fleste artene overlever vinteren eller tørketida ved hjelp av en underjordisk løk. Bladene er linjeformede. Blomstene sitter i tette skjermer med støtteblad rundt i knoppstadiet. Det er seks frie, eller nesten helt frie, blomsterdekkblad, og blomsten er undersittende. Frukten er en kapsel, og frøene er svarte. Alle deler av planten har en sterk løklukt som skyldes svovelforbindelser.

Løkslekta er hovedsakelig utbredt på den nordlige halvkule fra de tørre subtropiske strøkene til Arktis, men det er også en art i Sør-Afrika. I Europa er det 110 arter, for det meste i middelhavsområdet. Caloscordum, Milula og Nectaroscordum regnes ikke lenger som gyldige slekter, og artene i disse slektene er flyttet til Allium.

Mange løkarter er viktige i matlaging, som vanlig løk, purreløk, hvitløk, sjalottløk, pipeløk, grasløk og kinagrasløk. Andre dyrkes som prydplanter i hager, for eksempel gull-løk, kirgisløk, kjempeløk, kuleløk, roseløk, seiersløk og mange kultivarer.

Mange arter av løkslekten hører til våre beste hageplanter. De fleste artene er solelskende, og sandrik, veldrenert jord med noe leire passer best. De vår- og forsommerblomstrende artene kan være vanskelige å plassere sammen med andre planter, fordi bladene visner rett etter blomstringen. De kan derfor med hell plantes sammen med sent blomstrende busker og stauder. Mange passer godt til snitt og til tørking. Etter blomstringen bør stenglene skjæres bort for å forhindre altfor mange selvsådde småplanter rundt omkring. Formering gjøres med frø eller yngleknopper.[1]

Løk og dyr[rediger | rediger kilde]

Alle typer løk kan være livsfarlig for tamhunder og tamkatter. Løk inneholder nemlig tiosulfat, som kan føre til hemolytisk anemi (nedbryting av røde blodlegemer) hos disse dyra. Tiosulfatet brytes ikke ned under koking. Mange hundevalper har dødd på grunn av tiosulfat som de har fått i seg via eksempelvis barnemat, som inneholder løkpulver. Vanligvis er ikke små mengder et problem for voksne hunder, så lenge det ikke gis vedvarende ganger over tid. Da kan selv små mengder være kritiske.[2]

Norske arter[rediger | rediger kilde]

Følgende arter vokser vilt i Norge:[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ L. Månsson (2000). Gyldendals bok om løker og knoller. Gyldendal fakta. ISBN 82-05-27134-8. 
  2. ^ L. von Krogh (5. februar 2014). «Noen frukt og grønnsaker er giftige for hunden». bramat.no. Besøkt 23. november 2016. 
  3. ^ Artsdatabanken – Allium Besøkt 2. november 2014.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]