Gavrilo Princip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gavrilo Princip i fengselscellen i Theresienstadt
Gavrilo Princip, i midten på første rad, under rettssaken den 5. desember 1914

Gavrilo Princip, serbisk kyrillisk: Гаврило Принцип (født 13. julijul./ 25. juli 1894greg. i Obljaj ved Bosansko Grahovo i dagens Bosnia-Hercegovina, død 28. april 1918 i Theresienstadt i Böhmen i daværende Østerrike-Ungarn) var en bosnisk/serbisk student som myrdet den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans hustru Sophie i Sarajevo den 28. juni 1914.

Mordet på erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru utløste bestyrtelse over hele keiserriket.[1] Til tross for at Franz Ferdinand var svært upopulær ble han ansett som energisk og moderniserende og terrorhandlingen utløste stor usikkerhet.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gavrilo Princip var sønn av et postbud. Han var ett av ni barn, hvorav seks døde i spedbarnsalderen.[2] Gavrilo Princip kjempet for et selvstendig sørslavisk rike som blant annet skulle ha medtatt det i 1908 av Østerrike-Ungarn annekterte Bosnia-Hercegovina.

Etter å ha gått i skoler i Sarajevo og Tuzla ble Princip bosatt i Beograd i mai 1912. Han var medlem av organisasjonen Unge Bosnia, støttet av Den svarte hånd, som ville ha en union mellom Bosnia og Serbia. Mordet ble noen måneder etterpå anført som den utløsende faktor til første verdenskrig.[3]

Angrepet[rediger | rediger kilde]

Princip ville ikke tatt på seg oppdraget å angripe erkehertug Franz Ferdinand dersom han ikke hadde vært døden nær av tuberkulose og ikke hadde noe å tape – en sint ung serber fikk dårlige nyheter av sin lege, og første verdenskrig var et faktum.[4] Han hadde med seg en flaske med cyanid i lommen og en pistol da han skulle drepe tronarvingen. Pistolen skulle han skyte tronearvingen med, mens giften var for å begå selvmord hvis han ble tatt av politiet. Han drakk giften, men den var for gammel, så det endte med litt oppkast.

Fengsel[rediger | rediger kilde]

Etter attentatet ble Princip pågrepet umiddelbart og samme år dømt til tyve års fengsel. I 1918 døde han av tuberkulose i fengslet i Theresienstadt i Böhmen, dagens Terezín i Tsjekkia. Forholdene i fengselet var langt ifra sanitære, og Princip måtte amputere armen før han døde.

Etter østerriksk lov dømte man ikke tenåringer til døden, men en fengselspsykiater spurte Princip om han beklaget sin handling, som hadde ført til første verdenskrig og så mange millioner menneskers død. Han svarte: «Om jeg ikke hadde gjort det, ville tyskerne bare funnet en annen unnskyldning.» Trolig hadde han rett. Tyske militære hadde lenge sagt at de kunne vinne en krig der og da, men ikke den dagen Russland hadde utviklet sitt jernbanenett til å kunne mobilisere hæren sin like raskt som den tyske – noe de anslo ville være tilfellet i 1917.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Clark 2012, s. 376-381
  2. ^ http://www.firstworldwar.com/bio/princip.htm
  3. ^ Gavrilo PrincipStore norske leksikon
  4. ^ Nicolas Best: Den største dagen (s. 256), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37850-6
  5. ^ Norman Stone: Første verdenskrig (s. 35-36), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37978-7

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Clark, Christopher (2012): The Sleepwalkers : How Europe Went to War in 1914, Penguin ISBN 978-0-141-02782-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]