Ivan Bratt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ivan Bratt
IvanBratt.jpg
Født24. september 1878[1][2]
Jönköpings Kristina församling[1]
Død25. januar 1956[1][2] (77 år)
Bettna församling[1]
Far Axel Bratt
Beskjeftigelse Politiker[1], lege[1]
Nasjonalitet Sverige

Ivan Bratt (født 24. september 1878 i Jönköping, død 25. januar 1956 ved Lundby i Bettna) var en svensk lege, politiker og entreprenør. Han er blitt mest kjent for å ha innført motboken i Sverige. Motboken inngikk i et alkoholpolitisk system som også er kalt for «Brattsystemet». Opprettelsen av Systembolaget var også en del av dette systemet, hvor Bratt la grunnlaget ved etablering av «Aktiebolaget Stockholmssystemet» i 1913.

Bakgrunn og livsgjerning[rediger | rediger kilde]

Ivan Bratt var sønn av «hovrättsråd» (tilsv. lagmann) Axel Bratt og Ellen Wahlberg. Han tok «med.lic.» 1903 i Stockholm, og i 1906 åpnet han egen legepraksis i Stockholm. Han ble valgt inn i Stockholms «stadsfullmäktige» (kommunestyre) 1908, og i Sveriges riksdags andre kammer for Stockholms stads første valgkrets for «liberala samlingspartiet» i 1921.

I februar 1908 deltok Bratt i «Läkarsällskapet»s debatt om alkoholpolitikk og presenterte sitt forslag til løsning. I 1909 ga han ut boken «Kan nykterhetsfrågan lösas utan totalförbud»?.

I 1913 etablerte Bratt «Aktiebolaget Stockholmsystemet» og søkte om og fikk konsesjon for all detaljhandel med sprit i Stockholm. Snart forhandlet han om oppkjøp av spritforretninger, vinbutikker og destillatører over hele landet og meddelte finansministeren at dersom han lykkedes i å få kontroll over spritproduksjonen skulle overskuddet gå til statskassen.

I årene 1917-1918 kjøpte Bratt opp 98 firmaer, og skapte et privat alkoholmonopol på fire år; i imperiet var «fem grossister, två fastighetsbolag, elva agentfirmor, ett råbränneri, Carnegiebryggeriet, läkemedelsföretaget Astra, Grand Hotel och Svanens droghandel, vid den tiden en omfattande apoteksrörelse».[3] Den første innbetalingen til statskassen var på 5 millioner kr., tilsvarende nesten 10 prosent av statsbudsjettet. «AB Vin & Spritcentralen» ble etablert i 1917, og staten fikk løse inn aksjene og Vin & Spritcentralen fikk monopol og overtok all partihandel av alkohol i Sverige, samtidig med at motboken ble obligatorisk innført i hele landet.

Ivan Bratt ligger begravet på Bettna kirkegård i Flen kommune.[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Ivan Bratt (1909) Kan nykterhetsfrågan lösas utan totalförbud? Albert Bonniers Förlag.
  • Ivan Bratt (1911) Nykterhetspolitiska utvecklingslinjer. Albert Bonniers Förlag.
  • Ivan Bratt (1922) På konsulinnans terrass. Ett samtal om den 27 augusti m.m. Svenska andelsförlaget.
  • Ivan Bratt (1926) En riksdagsdebatt om spritcentralen. P.A. Norstedt & Söners förlag.

Biografier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=16884, Ivan Bratt, 16884
  2. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Ivan Bratt, 00000002159
  3. ^ Carl Hamilton (1994). Absolut Hamilton. Historien om Flaskan. Norstedts, ISBN 91-1-952472-2. sidene 79-104. I litteraturfortegnelsen inngår en seksjon om Svensk sprithistoria och alkoholpolitik med ytterligere referanser, side 314.
  4. ^ Göran Åstrand, Här vilar berömda svenskar. 1999, s. 29