Polarsirklene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Polar­sirkel­monumentet i marmor på Saltfjellet.
(Hakekorset mellom 19 og 40 ble fjernet like etter annen verdenskrig.)
Kart som viser den nordlige polar­sirkelen markert som en stiplet sirkel. Krysset i midten er 90° N.
De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° N, 70° N og 60° N; deler av 50° N er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett nedover fra Nordpolen.
Polarsirkelen gjennom Norge
Kart som viser den sydlige polarsirkelen markert som en stiplet sirkel. 90° S er i midten.
De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° S, 70° S og 60° S; små deler av 50° S er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett oppover fra Sydpolen.
Dette bildet fra Mexico viser hvordan Krepsens vendekrets flyttet seg sydover i perioden 2005 – 2010. Polarsirklene flytter seg mot polene på tilsvarende måte.

Polarsirklene er to av de fem viktige breddesirklenejordens overflate. Disse er ekvator, vendekretsene og polarsirklene. Polar­sirklene ligger nærmere jordens poler enn bredde 66°3342,5 (WGS 84).

Området, eller deler av området, nord for den nordlige polarsirkelen benevnes som Arktis (se kartet), og området syd for den sydlige polarsirkelen omtales som Antarktis.

Mellom omtrent 67°30' og polpunktene vil det være mørketid under den stedlige vinteren. Såkalt polarnatt, har man ikke før et godt stykke nærmere polene, nærmere bestemt 72°34', hvilket i Norge vil si på Bjørnøya eller Svalbard. I Bodø, som ligger godt nord for den nordlige polar­sirkelen, er dagens lengde ca. 50 minutter ved vinter­solverv. Årsaken til mangel av virkelig mørketid er lysets avbøyning i atmos­færen. Uten atmosfære ville det ha vært én dags mørketid ved polar­sirklene. Polpunktene opplever midnattssol omtrent halve året og mørketid resten av året.

Internasjonalt går den nordlige polarsirkelen østover fra nullmeridianen gjennom Norge, Sverige, Finland, Russland, USA (Alaska), Canada, Grønland og Island. I Norge krysser den fra kysten gjennom Nordland til svenskegrensen. På Saltfjellet (ca. 680 moh.) ligger Polarsirkelsenteret (66°33′08,67″N 15°19′22,10″Ø) med eget postkontor slik at besøkende kan sende postkort med et eget polarsirkelstempel på.

Den sydlige polar­sirkelen krysser Den antarktiske halvøy, ellers går den hoved­sakelig over hav eller nær bredden av det antarktiske kontinent. Dermed ligger meste­parten av det antarktiske kontinent syd for denne polar­sirkelen.

Polarsirkelen gjennom Norge[rediger | rediger kilde]

Den nordlige polarsirkelen går gjennom Norge fra 12° til 15°30' Ø, hvilket er en strekning på ca. 155 km. Fra Norskehavet i vest passerer den gjennom kommunene Træna, Lurøy, Rødøy, Rana og såvidt Saltdal, alle i Nordland, for så i øst å gå videre inn i Norrbottens län i Sverige.

Ettersom Polarsirkelen vandrer (se under) vil den eksakte posisjonen variere med tiden. Dette er passeringsstedene i 2018 da polarsirkelen lå på ca. 66°3347,4 nordlig bredde:

Polarsirklenes vandring[rediger | rediger kilde]

Hvor polar­sirkelene befinner seg, avhenger av jord­aksens helning i forhold til baneplanet (det planet som jordens bane i forhold til solen befinner seg i). Polar­sirklenes bredde kan derfor finnes ved å trekke jord­aksens helning fra 90 grader. I løpet av godt og vel 41 000 år vandrer polar­sirklene omtrent mellom breddegradene 65°30 (jord­aksen mest på skrå) til 67°54 (jord­aksen minst på skrå), en avstand på ca. 267 km (144 nm). I Norge tilsvarer det fra Brønnøy­sund i syd, til Hamarøy og Moskenesøya i Lofoten i nord.

For tiden beveger den nordlige og sydlige polar­sirkelen seg henholdsvis nord­over og sydover mot polene med ca. 0,46 breddesekund – tilsvarende rundt 14,25 m pr. år. Ifølge TV-programmet Norsk attraksjon[1], som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polar­sirklene sommeren 2009 på bredde 66°3342,5. Det betyr at den sommeren lå den nordlige polar­sirkelen 1039 m[2] nord for der den er markert i Polar­sirkel­senteret. Siste gang den lå ved Polar­sirkel­senteret, var i 1917.

For Islands del diskuteres det om den nordlige polar­sirkelen på grunn av den nevnte vandringen nord­over stadig går over land på Grímsey (Islands nord­ligste bebodde øy)[3]. Det gjør den: Målinger viser at omkring år 2040 har polar­sirkelen flyttet seg nok til at Grímsey i sin hel­het blir liggende syd for polarsirkelen. Island har i dag et vulkansk skjær, Kolbeinsey, nordvest for Grímsey, men is- og bølgeerosjonen her er så sterk at dette skjæret antakelig vil være borte innen polarsirkelen kommer nord for Grímsey.

Sommeren 2009 lå polar­sirklene 2616,478 km fra nærmeste pol med omkretsene 15 985,324 km (WGS 84).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Norsk attraksjon, sesong 2, program 3». NRK. 
  2. ^ «Jorden ifølge WGS 84». Arkivert fra originalen 4. februar 2016.  (Brukte lengden av ett breddeminutt ved 66°30.)
  3. ^ Island: Se Grímsey på Wikimapia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]