Polarsirklene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Polar­sirkel­monumentet i marmor på Saltfjellet.
(Hakekorset mellom 19 og 40 ble fjernet like etter annen verdenskrig.)
Kart som viser den nordlige polar­sirkelen markert som en stiplet sirkel. Krysset i midten er 90° N.
De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° N, 70° N og 60° N; deler av 50° N er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett nedover fra Nordpolen.
Polarsirkelen gjennom Norge
Kart som viser den sydlige polarsirkelen markert som en stiplet sirkel. 90° S er i midten.
De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° S, 70° S og 60° S; små deler av 50° S er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett oppover fra Sydpolen.
Dette bildet fra Mexico viser hvordan Krepsens vendekrets flyttet seg sydover i perioden 2005 – 2010. Polarsirklene flytter seg mot polene på tilsvarende måte.

Polarsirklene er to av de fem viktige breddesirklenejordens overlate. Disse er ekvator, vendekretsene og polarsirklene. Av naturlige begrensninger vil polarsirklene alltid ligge nærmere jordens poler enn breddegraden 66°3342,5 (WGS 84).

Området nord for den nordlige polarsirkelen benevnes som Arktis, og området syd for den sydlige polarsirkelen omtales som Antarktis.

Mellom omtrent 67°30' og polpunktene vil det være mørketid under den stedlige vinteren. Såkalt polarnatt, har man ikke før et godt stykke nærmere polene, nærmere bestemt 72°34', hvilket i Norge vil si på Bjørnøya eller Svalbard. I Bodø, som ligger godt nord for den nordlige polar­sirkelen, er dagens lengde ca. 50 minutter ved vinter­solverv. Årsaken til mangel av virkelig mørketid er lysets avbøyning i atmos­færen. Uten atmosfære ville det ha vært én dags mørketid ved polar­sirklene. Polpunktene opplever midnattssol omtrent halve året og mørketid resten av året.

Internasjonalt går den nordlige polarsirkelen østover fra nullmeridianen gjennom Norge, Sverige, Finland, Russland, USA (Alaska), Canada, Grønland og Island. I Norge krysser den fra kysten gjennom Nordland til svenskegrensen. På Saltfjellet (ca. 680 moh.) ligger Polarsirkelsenteret (66°33′08,67″N 15°19′22,10″Ø) med eget postkontor slik at besøkende kan sende postkort med et eget polarsirkelstempel på.

Den sydlige polar­sirkelen krysser Den antarktiske halvøy, ellers går den hoved­sakelig over hav eller nær bredden av det antarktiske kontinent. Dermed ligger meste­parten av det antarktiske kontinent syd for denne polar­sirkelen.

Polarsirkelen gjennom Norge[rediger | rediger kilde]

(Den nordlige) Polarsirkelen går gjennom Norge mellom 12° til 15°30' Ø, hvilket er en strekning på ca 155 km. Fra Norskehavet i vest passerer den gjennom kommunene Træna, Lurøy, Rødøy, Rana og såvidt Saltdal, alle i Nordland, for så i øst gå videre inn i Norrbottens län i Sverige.

Ettersom Polarsirkelen vandrer (se under) vil den eksakte posisjonen variere med tiden, og dette er passeringssteder i 2018 da Polarsirkelen lå på ca 66°33′47.4″.

Polarsirklenes vandring[rediger | rediger kilde]

Hvor polar­sirkelene befinner seg, avhenger av jord­aksens helning i forhold til baneplanet (det planet som jordens bane i forhold til solen befinner seg i). Polar­sirklenes bredde kan derfor finnes ved å trekke jord­aksens helning fra 90 grader. I løpet av godt og vel 41 000 år vandrer polar­sirklene omtrent mellom breddegradene 65°30 (jord­aksen mest på skrå) til 67°54 (jord­aksen minst på skrå), en avstand på ca. 267 km (144 nm). I Norge tilsvarer det fra Brønnøy­sund i syd, til Hamarøy og Moskenesøy i Lofoten i nord.

For tiden beveger den nordlige og sydlige polar­sirkelen seg henholdsvis nord­over og sydover mot polene med ca. 0,46 breddesekund – tilsvarende rundt 14,25 m pr. år. Ifølge TV-programmet Norsk attraksjon[1], som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polar­sirklene sommeren 2009 på bredde 66°3342,5. Det betyr at den sommeren lå den nordlige polar­sirkelen 1039 m[2] nord for der den er markert i Polar­sirkel­senteret. Siste gang den lå ved Polar­sirkel­senteret, var i 1917.

For Islands del diskuteres det om den nordlige polar­sirkelen på grunn av den nevnte vandringen nord­over stadig går over land på Grímsey (Islands nord­ligste bebodde øy)[3]. Det gjør den: Målinger viser at omkring år 2040 har polar­sirkelen flyttet seg nok til at Grímsey i sin hel­het blir liggende syd for polarsirkelen. Island har i dag et vulkansk skjær, Kolbeinsey, nordvest for Grímsey, men is- og bølgeerosjonen her er så sterk at dette skjæret antakelig vil være borte innen polarsirkelen kommer nord for Grímsey.

Sommeren 2009 lå polar­sirklene 2616,478 km fra nærmeste pol med omkretsene 15 985,324 km (WGS 84).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Norsk attraksjon, sesong 2, program 3». NRK. 
  2. ^ «Jorden ifølge WGS 84». Arkivert fra originalen 4. februar 2016.  (Brukte lengden av ett breddeminutt ved 66°30.)
  3. ^ Island: Se Grímsey på Wikimapia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]