Ekliptikken
Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som Solen beveger seg over i løpet av ett år. Den ligger derfor i baneplanet for jordbanen rundt Solen. Siden jordaksen er skråstilt i forhold til ekliptikken, står Solen midt på dagen ved ekvator i senit, det vil si loddrett over hodet, to ganger om året når det er jevndøgn. Resten av året observeres den ved samme tidspunkt og sted mellom 23°26′17,5″ nord eller syd. Det tilsvarer at Solen står i senit over Krepsens vendekrets i nord ved sommersolverv og Stenbukkens vendekrets i sør ved vintersolverv.
Ifølge TV-programmet Norsk attraksjon, som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polarsirklene sommeren 2009 på bredde 66°33′42,5″.[1] Dermed lå vendekretsene på bredde 23°26′17,5″ og ekliptikkhelningen var 23°26′17,5″ på samme tid. Fordi jordaksens aksehelning nå langsomt reduseres med ca. 0,46″[1] per år, beveger vendekretsene seg for tiden mot ekvator med ca. 0,46″ (ca. 14,15 m[2]) per år. Tilsvarende beveger den nordlige polarsirkelen seg nordover.
Dyrekretsen befinner seg i et belte omkring ekliptikken. Solen, månen og alle de planetene som kan ses med det blotte øye, befinner seg innenfor dyrekretsens grenser. Solens vandring gjennom dyrekretsen er en gammel kalenderinndeling som i dag brukes i astrologien til å lage horoskoper med.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 «Norsk attraksjon». NRK. Arkivert fra originalen 28. september 2009.
- ↑ «Jorden ifølge WGS 84». Arkivert fra originalen 4. februar 2016. (Brukte lengden av ett breddeminutt ved 23°30′.)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkel fra NASA om ekliptikken (engelsk) Arkivert 16. september 2008 hos Wayback Machine.
- Artikkel fra Durham University om ekliptikken (engelsk)
- Obliquity of the Ecliptic and Nutation www.neoprogrammics.com