Hopp til innhold

Ekliptikken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tegning som viser ekliptikken.
Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød).

Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som Solen beveger seg over i løpet av ett år. Den ligger derfor i baneplanet for jordbanen rundt Solen. Siden jordaksen er skråstilt i forhold til ekliptikken, står Solen midt på dagen ved ekvator i senit, det vil si loddrett over hodet, to ganger om året når det er jevndøgn. Resten av året observeres den ved samme tidspunkt og sted mellom 23°2617,5 nord eller syd. Det tilsvarer at Solen står i senit over Krepsens vendekrets i nord ved sommersolverv og Stenbukkens vendekrets i sør ved vintersolverv.

Ifølge TV-programmet Norsk attraksjon, som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polarsirklene sommeren 2009 på bredde 66°3342,5.[1] Dermed lå vendekretsene på bredde 23°2617,5 og ekliptikkhelningen var 23°2617,5 på samme tid. Fordi jordaksens aksehelning nå langsomt reduseres med ca. 0,46[1] per år, beveger vendekretsene seg for tiden mot ekvator med ca. 0,46 (ca. 14,15 m[2]) per år. Tilsvarende beveger den nordlige polarsirkelen seg nordover.

Dyrekretsen befinner seg i et belte omkring ekliptikken. Solen, månen og alle de planetene som kan ses med det blotte øye, befinner seg innenfor dyrekretsens grenser. Solens vandring gjennom dyrekretsen er en gammel kalenderinndeling som i dag brukes i astrologien til å lage horoskoper med.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 «Norsk attraksjon». NRK. Arkivert fra originalen 28. september 2009.
  2. «Jorden ifølge WGS 84». Arkivert fra originalen 4. februar 2016. (Brukte lengden av ett breddeminutt ved 23°30.)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]