Bjøllådalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bjøllådalen
Bjøllådalen med Bjøllåga som slynger seg forbi Krukkimyra.
LandNorges flagg Norge
Kart
Bjøllådalen
66°33′27″N 15°00′06″Ø

Bjøllådalen (lulesamisk: Biellokvágge) er en dal i den sørlige delen av Saltfjellet. Den er en sidedal til Dunderlandsdalen i Rana og går helt nord mot Saltdal kommune. I dalen har Bjøllåga sitt leie fra Nordre Bjøllåvatnet til utløpet i Ranelva. Langs dalen er det noen høye fjell som Lønstinden, Semskfjellet og Bolna på østsiden, mens det på vestsiden er flere lange fjellrygger.

Før Europavei 6 og Nordlandsbanen ble bygget, var stien gjennom dalføret hovedferdselsvei over Saltfjellet. I 1867 ble det opprettet en nasjonal telegraflinje gjennom Nordland og denne gikk gjennom Bjøllådalen. Derfor ble det satt opp flere små tømmerhytter, der Midtistua og Krukkistua fremdeles eksisterer og er del av hyttenettet til Den Norske Turistforening. Stien langs den opprinnelige telegraflinjen er i dag en historisk vandrerute, kjent som Telegrafruta.

Dalen er en vid u-dal med store bjørkeskoger, myrer og høyfjellstereng. I forbindelse med planer for kraftutbygging i området ble det planlagt en inntaksdam sør i dalen. Det ble derfor gjort et større kartleggingsarbeid med å se på planter og vegetasjonstyper i dalen, og en konkluderte med stor artsrikdom. Det er forekomster av sjeldne fjellplanter som lapprose, alperublom og lapprublom.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Bjøllådalen er en vid sidedal til Dunderlandsdalen i Rana og går i retning sør-nord mot Saltdal kommune.[1] Dalen strekker seg fra Bjøllånes i sør til Nordre Bjøllåvatnet i nord,[2] og er rundt 40 km lang.[3] I dalen har Bjøllåga sitt leie fra Nordre Bjøllåvatnet til Ranelva.[2] Dalen er omkranset av noen høye fjell som Lønstinden 1506 moh (meter over havet), Semskfjellet 1531 moh og Bolna 1460 moh på østsiden, mens det på vestsiden er flere lange fjellrygger som Bjøllvassfjellet, Storpåskfjellet, Midtistufjellet, Kruhkke og Tespfjellet. Der dalen starter ved Bjøllånes har den en høyde på 209 moh og ved Nordre Bjøllåvatnet 606 moh.[3] Ved Krukkistua turisthytte er det et stort myrområde, kjent som Krukiimyra.[1][3]

Geologi[rediger | rediger kilde]

Det er markerte randmorener fra preboreal alder (etter siste istid for 11 700–10 200 år siden)[4] i Bjøllådalen, der Ølfellryggen er en av Norges største, med en høyde av opptil 25 meter og en lengde av rundt 40 km. Den er avsatt av innlandsisen for rundt 9 300 år før nåtid, og er blant de yngste store randmorener i Nord-Norge. Den er uberørt av inngrep.[5]

Sør for hovedisen i Saltdal/Lønsdal, lå det en mindre separat bre, kalt Bjellådalsbreen, som dekket området oppover Bjøllådalen helt opp til Nordre Bjøllåvatnet. Denne har avsatt flere usammenhengende, mindre randmorenerygger, noe som har skjedd samtidig med dannelsen av Ølfjellryggen og under videre tilbaketrekning av isbreen. Etter at Ølfjellryggen var dannet, skjedde en hurtig nedsmelting av både hovedisen og Bjøllådalsbreen. Under nedsmeltingen av Bjøllådalsbreen oppstod sjø-avsetninger, smeltevannsavløp og det ble dannet flere overløpspass, der smeltevann ble dirigert over passpunkter fordi breen demmet opp Bjøllådalen i sørenden. Steinskaret helt nord i Bjøllådalen var et slikt passpunkt,[5] der vannet rant nordover gjennom Horondalen mot Kvitbergvatnet i nord.[6] Det er også flere terrasser med løsmasser fra den tiden dalen hadde en stor bredemt sjø i forskjellige nivåer. Nyere avsetninger dannet av dagens elver gir store elvesletter ved Krukkistua.[7]

Granitt, glimmerskifer og kalkstein er de dominerende bergartene i Saltfjell-området.[8] Det går smale bånd av kalkglimmerskiffer og marmor langs dalen.[6]

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Lapprose (Rhododendron lapponicum) er en liten plante tilhørende rododendronslekten som vokser i Bjøllådalen.
Foto: Ole Jonny Larsen

I dalbotnen av Bjøllådalen er klimaet så kjølig at det ikke vokser furuskog med lyngvegetasjon som i dalene noe lengre ned, her er det fjellvegetasjon som råder. I forbindelse med undersøkelser av Saltfjellet- og Svartisenområdet i 1975–1977, fikk en økt kjennskap til flora og vegetasjon i området.[6] Det er kalk og skifer i jorden som gjør at plantelivet blir frodig og variert, i tillegg til at det er noe mindre nedbør i dalen enn i nærliggende områder.[9]

Nøysomme skogstyper dekker rundt halve arealet i Bjøllådalen, men det forekommer også frodige bjørkeskoger med myr innimellom. I dalbotnen er det partier uten bjørkeskog der myrer og heier dominerer. Dette skyldes kald luft som samles nederst i dalen. Flere planter har Bjøllådalen blant sine sørligste utbredelsesområder i Norge, som dverglodnebregne,[10][6] lodnemyrklegg,[11][6] og skjeggstarr,[6] og finnes stort sett bare i høyfjellsområder lenger sør. Det samme gjelder lapprose,[12] alperublom,[13] (Draba fladnizensis) og lapprublom (Draba lactea).[9] Av dyr finner en de artene som ellers holder til i Saltfjellet, som elg, rein, fjellrype og hare,[14] samt jerv og gaupe. Ulv og bjørn kan forekomme som streifdyr. Bjøllådalen er et viktig hekkeområde for spurvefugler og Krukkimyra danner et viktig område for våtmarksfugler.[8] I Nordre og Søndre Bjellåvatn er det røye.[15][16]

Historie og kulturminner[rediger | rediger kilde]

Utsyn mot Nordre Bjøllåvatnet og rester etter den nedlagte telegraflinjen i forgrunnen.
Foto: Louise Brunborg-Næss
Bjellåvasstua er en av turistforeningens hytter i dalen.

Mennesker har drevet med aktiviteter som jakt, fiske og reindrift i Saltfjellet og Bjøllådalen langt tilbake i tiden. I dag er reindrift en viktig aktivitet, foruten friluftsliv, fiske og jakt.

Samiske kulturminner[rediger | rediger kilde]

Området ligger innenfor Saltfjellet reinbeitedistrikt, hvor det drives samisk reindrift. Mennesker har ferdes i Saltfjellområdet i lang tid, og samene var de første som drev jakt og fangst her. En har funnet samiske kulturminner helt tilbake til 800-tallet. Fra 1600-tallet benyttet samer området til sommerbeite for rein, der Lønsdalen, Bjellådalen, Gilla og Stormdalen, samt Blakkådalen var viktige områder for denne aktiviteten. I disse områdene finnes det kulturminner som teltplasser, hellere for overnatting, forrådskammer, stabbur, offersteiner og andre objekter.[8] Navn som Lappflyttarskardet og Stallogropa forteller om samenes tilstedeværelse i gammel tid.

I løpet av 1600-tallet ble det etablert en bondekultur i dalførene i Saltfjellet. Det finnes spor etter en ferdselsvei mellom Rana og Salten gjennom Bjøllådalen via Lappflyttarskardet og Nordre Bjellåvatn til Berghulnes gård øverst i Saltdal.[8]

Telegraflinje[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Telegrafruta

I 1867 ble det bygget en telegraflinje gjennom Bjøllådalen som fulgte den gamle ferdselsveien.[8] Dette var del av en riksdekkende telegrafutbygging der i første omgang Lofoten skulle tilknyttes telegraflinjene i Sør-Norge.[17] I forbindelse med linjebyggingen ble det satt opp noen steinhus, og senere ble det satt opp tømmerhytter.[8] Hensikten med telegrafstuene, som tømmerhyttene ble kalt, var å gi husly for linjemannskapene som vedlikeholdt telegraflinjene. Disse var også åpne for andre som ferdes i fjellet. Noen av de første fjellturistene som benyttet telegrafstuene var direktører og høyere tjenestemenn i telegrafvesenet. De kombinerte gjerne tjenestereiser med naturopplevelser. Senere kom det også andre fjellturister fra høyere samfunnsklasser etter hvert som friluftsliv ble populært. Enda en gruppe brukere av ferdselsveien og telegrafstuene var rallarer og gruvebus etter 1890.[18]

Telegrafstuene er i dag tatt i bruk som turistforeningshytter. Restene etter telegraflinjene og ferdselsveiene regnes som viktige kulturminner.[8] Ruten for telegraflinjen gjennom Bjøllådalen fikk i 2015 status som historisk vandrerute med navnet Telegrafruta. Sommeren 2015 ble ruten skiltet og kulturminner ble kartlagt av Rana Museum.[19]

Traseen gjennom Bjøllådalen ble i 1920-årene vurdert som et alternativ for fremføring av Nordlandsbanen. Senere i 1930-årene ble det også vurdert å bygge vei mellom Bjøllånes og Beiarn via Bjøllådalen og Tollådalen. Disse veiplanene kom så langt at de ble kostnadsberegnet og stikking av traseen ble gjennomført. Planene ble nedprioritert og andre prosjekter realisert istedenfor.[20]

Planer for vassdragsregulering[rediger | rediger kilde]

I 1970-årene ble det planlagt omfattende vassdragsregulering på Saltfjellet, blant annet et inntaksmagasin i nedre del av Bjøllådalen. Kraftstasjonen og en stor reguleringsdam skulle bygges i Stormdalen.[21] I forbindelse med planene undersøkte man naturmangfoldet og hvordan utbyggingen ville berøre det.[22] Andre vassdrag i Saltfjell–Svartisen-området ble bygget ut (for eksempel Svartisen kraftverk), men planene som involverte Bjøllådalen og Stormdalen ble aldri realisert.[23]

Friluftsliv, jakt og fiske[rediger | rediger kilde]

Bjøllådalen, som resten av Saltfjellet, benyttes av fjellvandrere, sportsfiskere og jegere. Reindrift er en viktig næringsvirksomhet på Saltfjellet og i Bjøllådalen.[8]

Fire turistforeningshytter ligger i Bjøllådalen, i tillegg til de to opprinnelige steinhyttene. Alle kan benyttes av vandrere.

Mye av ferdselen i Saltfjellet skjer i, og øst for Bjøllådalen. Forvaltningsplanen for nasjonalparken fra 1991 legger opp til en utvikling der ferdselen skjer langs eksisterende merkede turstier, og at de villmarkspregede områdene vest for Bjøllådalen beholdes uten noen form for tilrettelegging.[24]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brænd 1986, s. 17–18.
  2. ^ a b Thorsnæs, Geir: (no) «Bjøllådalen» i Store norske leksikon
  3. ^ a b c «Kartutsnitt». Kartverket. Besøkt 6. august 2021. 
  4. ^ Harstveit, Knut: (no) «Preboreal» i Store norske leksikon
  5. ^ a b Fjalstad, Arne (1990). «Vern av våre løsmasser». Ottar. Tromsø: Tromsø museum. s. 41. 
  6. ^ a b c d e f Münter&Midthun 1985, s. 58–67.
  7. ^ Blom, Roar m.fl. (1981). Saltfjellet – Svartisen – Dokumenterte naturverdier, kulturhistoriske verdier og interesser knyttet til friluftsliv og reindrift. Bodø. s. 48. 
  8. ^ a b c d e f g h Pedersen, Hedvig og Aandahl, Ansgar (31. desember 1990). Forvaltningsplan for de verna områdene i Saltfjellet (pdf). ISSN 1809-4422. 
  9. ^ a b Leif B. Lillegaard, red. (1976). By og bygd i Norge – Nordland. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205088306. 
  10. ^ «Kartutsnitt Dverglodnebregne». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 2. september 2021. 
  11. ^ «Kartutsnitt Lodnemyrklegg». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 2. september 2021. 
  12. ^ «Kartutsnitt Lapprose». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 2. september 2021. 
  13. ^ «Kartutsnitt Alperublom». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 2. september 2021. 
  14. ^ Münter&Midthun 1985, s. 53–56.
  15. ^ Fossheim, Eivind. «Bjøllåvatnet, Nordre». fiskeguiden.no. Besøkt 7. august 2021. 
  16. ^ Fossheim, Eivind. «Søndre Bjøllåvatn». fiskeguiden.no. Besøkt 7. august 2021. 
  17. ^ Gjerløw 1996, s. 5–6.
  18. ^ Gjerløw 1996, s. 12–13.
  19. ^ Thiis-Evensen, Solveig (17. september 2015). «TELEGRAFRUTA - ÅPNING 19. SEPTEMBER 2015». Rana turistforening. Arkivert fra originalen 9. august 2021. Besøkt 9. august 2021. 
  20. ^ Gjerløw 1996, s. 18.
  21. ^ Eriksen, Sigbjørn, m.fl. (1978). Saltfjell - Svartisutvalget. Bodø. 
  22. ^ Mæhlum, Y. Og Rønniksen, K. (1979). Svartisen. NVE. ISBN 8255401806. 
  23. ^ Motkraft. Folkeaksjonen Spar Saltfjellet. 2000. s. 10–11. ISBN 8299572002. 
  24. ^ Selvaag, Sofie K. Og Wold, Line C. (2018). Skrevet i/på Lillehammer. NINA Rapport: Brukerundersøkelse i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Sommeren 2017. New York: NINA. ISBN 978-82-426-3250-0. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bjøllådalen&oldid=24288893»