Hovedkort
Hovedkort er det viktigste kretskortet i en datamaskin. Alle større komponenter i datamaskinen må kobles til hovedkortet. Den viktigste enheten som kobles til er prosessoren. Det finnes flere fabrikanter av prosessorer, hvorav AMD og Intel regnes som de største for bruk i IBM-kompatible PC-er, dog VIA begynner å tre inn på markedet med laveffektsprosessorer for tynnklienter. Andre typer komponenter kan være minne, skjermkort, lydkort, USBkontroller, harddiskkontroller, osv., etter som maskinvare utvikles. På hovedkortet finnes BIOS-en som er ansvarlig for oppstart av datamaskinen, og generell konfigurasjon maskinvaresmessig.
Formfaktorer[rediger | rediger kilde]
Hovedkort fås i flere formfaktorer. For stasjonære datamaskiner er de mest vanlige per 2020:
- ATX (305 × 244 mm)
- Mikro-ATX (244 × 244 mm) – Basert på ATX, men mindre. Dagens mest populære formfaktor.
- Mini-ITX (maksimalt 170 × 170 mm) – Hovedkortet skal ikke være større enn 170 × 170 mm.
Det har de siste årene vært en trend å gå mot mindre hovedkort (ATX til mikro-ATX, og nå til mini-ITX), men PC-er i de mindre formfaktorene kan være vanskeligere å bygge ettersom det kan være utfordrende å få plass til alle delene i kabinettet.
Eksempler på andre notable formfaktorer er:
- AT – Den første populære størrelsen på hovedkortet. Var en de facto standard fra 1984 til 1995 da ATX ble innført.
- BTX – Forslag til ny standard på 2000-tallet, men som ikke slo gjennom.
Prosessorsokkel[rediger | rediger kilde]
Alle hovedkort benytter en prosessor for å utføre arbeid. Sokkelen denne sitter i (engelsk “socket”) varierer mellom hver prosessorprodusent og hvilken generasjon eller type benyttes, f.eks., ZIF PGA 370 typen (zero insertion force pin-grid array – null innsettingspress bensmatrise – 370 ben). Hver enkelt prosessor passer kun inn i sin sokkeltype, og kan ikke benyttes i andre. Noen få hovedkort har plass til flere prosessorer, og har derfor flere prosessorsokler. Disse er da av samme type. Praktisk talt alle hovedkort som har plass til to prosessorer, er til tjenerbruk (også kalt servere). I den siste tiden har slike hovedkort blitt utdanket ettersom flerkjernesprosessorer har trådt inn på markedet og fjernet slike hovedkort fra det vanlige tjenermarkedet.
North/Southbridge[rediger | rediger kilde]
Det er brikkesett som behandler inn/ut data.
Skjermbrikke eller -kort[rediger | rediger kilde]
De fleste hovedkort har dedikert (integrert) brikke for skjerm. Ellers brukes tilleggskort for det, eller kan man skru av kortets brikke og bruke erstatningtilleggskort for bedre ytelse, osv. I den tidligere dataalder kunne prosessoren takle oppgaver for bildevisning, men I den nyere dataalder har dette blitt umulig for prosessoren, ettersom oppgavene blir for store. Dermed har datamaskiner fått skjermprosessorer montert i egen brikke (engelsk GPU, for “graphical processor unit” – grafisk prosessorenhet), eller man bruker separat tilleggskort som har denne. Nesten alle hovedkort utenom de til tjenerbruk har et slik, dersom det ikke har integrert GPU.
For skjermkort er de mest vanlige tilkoblingsstandardene
- PCI-Express – det mest vanlige nå, finnes i 1,0 og 2,0 versjoner
- AGP – Finnes i eldre PC-er. Standarden dør ut nå til fordel for PCI-Express, slik CGA, EGA, og XGA ble foreldet av AGP.
Tilleggkortskontakter[rediger | rediger kilde]
Flere andre kortstasjoner er tilgjengelig for å utvide datamaskinens maskinvare.
BIOS[rediger | rediger kilde]
Én til viktig brikke er BIOS-brikken, som har hovedkortets lavt-nivås oppstartsprogramvare. Nær brikken er et mynt-batteri som gir støttende spenning til brikken for å opprettholde innstillingene når strømmen er avskrudd.
Minnestasjonen[rediger | rediger kilde]
Dette er et område som holder minnemodulene i kantstasjoner med klyper.
Strømkontakter[rediger | rediger kilde]
Ledninger fra strømforsyningsanlegg plugges inn i riktige kontakter på hovedkortet for å forsyne det med strøm. Feil plugging kan føre til at hovedkortet brenner opp og blir ødelagt. Men de fleste er designet slik at kun riktig plugging er mulig.