Tynnklient

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En tynnklient (eller terminal) er en innretning, vanligvis en datamaskin eller et program (klienten), i et nettverk med klient-tjener-arkitektur. Klienten har lite eller ingen applikasjonslogikk, så den er avhengig av at en sentral tjener (terminalserver) behandler aktivitetene.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

En tynnklient kan enten være et program eller en innretning for å kjøre applikasjonsprogramvare av typen som er tilpasset tynnklienter. Det finnes ingen presis, målbar definisjon for når man kan kalle programmet eller innretningen for en tynnklient.

Kort sagt foregår presentasjon av data på tynnklienten, mens mesteparten av dataprosesseringen foregår på en eller flere tjenermaskiner i nettverket, ofte kalt tynnklienttjenere eller terminalservere. Det motsatte er tykke klienter (PCer), hvor programmene og prosesseringen ligger lokalt og eventuelt bare dataene lagres på tjener.

Tynnklient- maskinvare[rediger | rediger kilde]

En tynnklient som datamaskin inneholder gjerne så lite maskinvare og programvare som mulig, gjerne kun et lite operativsystem og programvare for å koble til en tjener. Du finner stort sett de samme komponentene i en tynnklient som i en PC, men ofte er tynnklienten uten platelager, vifter for kjøling, diskettstasjon og CD/ DVD- spiller. Disse tynnklientene har et program som er nødvendig for å koble seg til en tjener. Dette programmet er lagret i et hurtigminne. En PC kan også brukes som tynnklient ved å starte datamaskinen på en CD, USB- penn eller diskett med klientprogrammet.

Det finnes også halvtykke klienter, som har noen programmer lokalt og noen som kjører på tjener. Programmene som skal kjøres lokalt lastes da ned fra tjeneren når klienten startes eller første gangen programmet blir startet. De andre programmene kjøres på tjener som på en vanlig tynnklient.

Tynnklient- programvare[rediger | rediger kilde]

En tynnklient som programvare bruker en nettverksprotokoll for å kommunisere med en applikasjonstjener. På samme måte som med en tynnklient datamaskin inneholder klienten minst mulig applikasjonslogikk og gjør liten nytte for seg uten en tjener. Ettersom tynnklientprogrammet er lite er det enkelt å oversette til å kunne kjøre på andre plattformer og operativsystemer.

Fordeler med tynnklienter[rediger | rediger kilde]

  • Lavere administasjonskostnader. Tynnklientene administreres fra tjeneren. Ettersom klientene har begrenset med maskinvare og programvare har de også færre feil.
  • Enklere å sikre. Ettersom tynnklientene har minimalt med data lokalt er de også mindre utsatt for hacking og virus. Nettverket kan også sikres ved å stenge for all annen trafikk enn de protokollene tynnklientene bruker.
  • Lavere maskinvarekostnader. Både tynnklientmaskinvare og oppstartsprogrammet den bruker er generelt billigere enn tykke klienter, fordi de inneholder færre og mindre kraftige komponenter. På grunn av den enkle konstruksjonen holder de ofte lenger og trenger færre oppgraderinger. Tynnklientløsninger kan også enkelt skaleres opp ved å øke antallet tjenere eller ytelsen på tjenerne.
  • Verdiløse for tyver. Tynnklienter, om de er dedikerte tynnklienter eller gamle PCer som er satt opp som tynnklienter, har liten verdi for tyver.
  • Kan brukes i fiendtlige miljøer. Mange tynnklienter har ingen bevegelige deler og kan derfor brukes i støvete miljøer uten fare for at vifter skal tettes og føre til overoppheting.
  • Miljøvennlig. Gamle maskiner kan gjenbrukes som tynnklienter. Tynnklienter holder også lenge på grunn av en enklere konstruksjon enn PCer og de avgir mindre støy.

Fordelen med tykke klienter[rediger | rediger kilde]

  • Mindre nettverkstrafikk. Tykke klienter bruker generelt sett mindre båndbredde, selv om dette avhenger av programvaren. Hvis de tykke klientene bruker nettverksintensitive programmer som overfører store mengder data kan dette fort overstige det som brukes for å overføre tastetrykk, museklikk og grafikkdata som en tynnklient bruker.
  • Lavere krav til tjener. Ettersom en tykk klient vil ta seg av mye av prosesseringen, kreves det mindre av tjeneren enn i en tynnklientløsning.
  • Bedre grafikkytelse. Tykke klienter egner seg bedre til å kjøre grafikkintensive programmer. Grafikkintensiver programmer krever god nettverksrespons og høy båndbredde i en tynnklientløsning og egner seg for eksempel dårlig til spill.
  • Mer fleksibelt. Mange programmer er designet for å benytte seg av lokale ressurser. Ettersom du også kan lagre lokalt på en tykk klient kan det også være lettere å få med seg data på andre lagringsmedier. På en annen side er tynnklient- programvare også lett tilgjengelig og enkel å installere. Dersom du har tilgang til tjeneren over nettverket, om det så er lokalt nettverk eller over vidstrakte datanett, kan du få tilgang til programmene på tjeneren fra en hvilken som helst datamaskin som støtter tynnklientprogramvaren.

Protokoller[rediger | rediger kilde]

Noen eksempler på protokoller som bruker for kommunikasjon mellom tynnklienter og tjenere er:

X11
brukes av flere UNIX- og Linux-varianter
NX
en komprimert variant av X11
VNC
Citrix ICA med Citrix Presentation Server (tidligere Citrix MetaFrame)
RDP
protokoll som blant annet brukes av Microsoft Windows
HTML over HTTP
brukes av en myriade av webapplikasjoner
XML over HTTP

Historie[rediger | rediger kilde]

Tynnklienter er et forsøk på å erstatte PC-en med en løsning som er lettere å vedlikeholde. Dette ligner på gamle løsninger med stormaskiner med dumme terminaler.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]