Orestien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Klytaimnestra nøler før hun dreper den sovende ektemannen. Pierre-Narcisse Guérin, 1817
Orestes jages av erinyene. William-Adolphe Bouguereau,1862.

Orestien er en trilogi av tragedier av Aiskylos. Det består av verkene Agamemnon, Sonofferet og Eumenidene, og er den eneste komplette trilogi fra litteraturen i antikkens Hellas som er bevart. Likevel har satyrspillet som også inngikk i verket gått tapt. Orestien ble uroppført ved Dionysosfestivalen 458 f.Kr. og vant der førstepris.

Orestien skildrer en forbannelse som hviler over slekten Atrevs. Det som ytre sett kan sees som et klassisk hevndrama kan imidlertid også sees som en metafor for omfattende samfunnsendringer. Stykket skildrer overgangen fra blodhevn til rettergangsprinsipper. 40-50 år tidligere hadde statsmannen Perikles gjennomført en tilsvarende reform av rettsvesenet i Athen, hvor man gikk bort fra ættebasert blodhevn og over til et system med en tredjepart, en jury bestående av borgere. Orestien kan også leses som en overgang fra matriarkat til patriarkalske prinsipper.

Argoskretsen[rediger | rediger kilde]

Ut fra motivene deles de greske tragediene inn i et begrenset antall grupper. Orestien tilhører Argos-kretsen som knytter seg til hendelser rundt kongeslekten i det gamle Mykene, kong Atrevs, hans sønner Menelaos og Agamemnon og deres barn. Til denne kretsen av dramaer hører foruten Orestien også Sofokles' Elektra og fire dramaer av Evripides, Ifigenia i Aulis, Elektra, Ifigenia i tavrernes land og Orestes.[1] Argoskretsen er delvis knyttet til temaet Trojakrigen siden dramaet utspiller seg rett etter krigen og med henvisninger til det som skjedde der.

Blant de andre motivkretsene regnes Teben-kretsen som en av de viktigste og handler om kong Oidipus og hans familie.

Agamemnon[rediger | rediger kilde]

Kong Agamemnon som var grekernes hærfører i trojanerkrigen, hadde ofret datteren Ifigenia til gudene for å få god bør til Troja. Når han dertil hadde den synske prinsessen Kassandra med hjem som krigsbytte og frille, hadde hustruen Klytaimnestra rimelig grunn til å ønske hevn. Hun er på sin side i ledtog med elskeren Aigisthos, Agamemnons fetter og uvenn.

Sonofferet[rediger | rediger kilde]

Agamemnons barn Orestes og Elektra søker å hevne faren og drepe moren og elskeren. Varianter av denne historien skildres også av Sofokles i Elektra og av Evripides i hans Elektra.

Eumenidene[rediger | rediger kilde]

Eumenidene er en direkte fortsettelse av Sonofferet. Etter mordet jages Orestes av hevngudinnene erinyene (furiene), men blir til slutt renvasket under en rettssak i Athen, hvor han får bistand fra gudene Apollon og Athene.

Stykket bygger på kjent mytologisk stoff, men avslutningen med rettssak er Aiskylos egen.

«Pythias prolog» til Eumenidene skildrer Apollons tilknytning til Oraklet i Delfi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carl Fredrik Engelstad, forord til Greske dramaer, Gyldendal, 1975

Litteratur på norsk[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]