Heraklidene (Evripides)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heraklidene
Ἡρακλεῖδαι
Heraklidene
Forfatter(e)Evripides
Språkgammelgresk
SjangerTragedie
Utgitt430 f.Kr.

Heraklidene (gresk: Ἡρακλεῖδαι), også kalt Herakleidene eller Herakles’ barn, er en klassisk gresk tragedie av Evripides som ble fremført første gang ca. 430 f.Kr. Stykket handler om Herakles’ barn (kjent som Herakleidene når de søker beskyttelse mot Eurysthevs, kongen av Tiryns. Det er den første av to bevarte tragedier av Evripides hvor Herakles’ barn er med. (Den andre er Herakles).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kong Eurysthevs var ansvarlig for mange av Herakles’ problemer. For å forhindre Herakles’ barn i å hevne seg på ham forsøkte han å drepe dem. De flyktet under beskyttelse av Iolaos, Herakles' nære venn og nevø og endte i Athen.

Personer[rediger | rediger kilde]

  • Iolaos, Herkules’ nevø og venn
  • Kopreos, Eurysthevs’ herold
  • Demofon, konge av Athen
  • Makaria, Herkules’ datter
  • En tjener til Hyllos, Herakles’ sønn
  • Alkmene, Herakles’ mor
  • En budbringer
  • Eurysthevs, konge av Tiryns
  • Kor av gamle menn fra Athen

Handling[rediger | rediger kilde]

Første scene er ved alteret til Zevs-templet i Athen. Kopreos, kong Eurysthevs’ herold, forsøker å gripe Herakles’ barn som er sammen med Iolaos, Herkules’ venn og nevø. Kong Demofon av Athen, sønn av Thesevs, erklærer at Iolaos og barna står under hans beskyttelse, mens Kopreos truer med å komme tilbake med en hær. Demofon er forberedt på å beskytte barna militært mot Eurysthevs’ hær, men han konsulterer oraklene og får da vite at athenerne bare vil seire dersom de ofrer en kvinne av høy byrd til Persefone som er herskerinnen i underverdenen (Hades). Demofon sier til Iolaos at han gjerne vil hjelpe, men han vil ikke ofre sitt eget barn eller tvinge andre athenere til å gjøre det. Iolaos innser at han må forlate Athen og flykte på nytt med barna.

Når Herkules’ datter Makaria, som er et av barna som trues, får høre om oraklets spådom tilbyr hun seg å la seg ofre for å redde sine søsken og for å sikre Athens seier over Eurysthevs. Samtidig kommer Hyllos med forsterkninger. Den gamle Iolaos gjenvinner sin ungdom og styrke, og han tar Eurysthevs til fange. Herakles’ mor, Alkmene, argumenterer for at Eurysthevs blir drept umiddelbart, men det strider mot athensk lov å drepe fanger. Eurysthevs forteller da selv om en profeti som sier at hans sjel vil beskytte byen mot heraklidene dersom de dreper ham og begraver ham ved Athenes tempel. Alkmene gir ordre til at han skal drepes og kastes for hundene.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Skuespillet dateres til ca. 430 f.Kr., det vil si like etter utbruddet av den Arkhidamiske krig mellom Athen og peloponnesiske bystater med Sparta i spissen. For å forstå avslutningen av skuespillet – med Evrysthevs som Athens beskytter mot eventuelle angrep fra Herakles’ etterkommere må man huske at heraklidene regnes som forfedre til kongene av Sparta som nå i Euripides’ tid angriper Athen.[1] I bakgrunnen henger også spørsmålet om krigsfangers rettslige status som var aktuelt i Athen på framføringstidspunktet.

Evripides går dessuten ganske langt i å rehabilitere Eurysthevs i forhold til den fordømmende omtalen han har fått i annen mytologisk litteratur. Han går sin død i møte som en mann[2] og hans skyld modereres også av henvisningen til at gudinnen Hera har befalt ham å forfølge Herakles og hans etterkommere.

Heraklidene er med sine 1055 verselinjer det korteste av Evripides’ bevarte tragedier. Filologen Albin Lesky går langt i å antyde at den overleverte versjonen er en bearbeidet utgave fra det 4. århundre.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lesky 1995 s. 150
  2. ^ «som en mann» er Albin Leskys eget uttrykk fra 1968.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]