Atrevs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Atrevs
Atrevs
Inngangen til «Atrevs' gravkammer», bygget rundt 1250 f.Kr. ved Mykene.
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Τελαμών
Foreldre Pelops og Hippodamia
Søsken Thyestes
Make Aerope
Barn Agamemnon og Menelaos
Bosted Olympia, Mykene
Tekster Pseudo-Apollodorus
Pausanias
Hyginus

Atrevs (gresk: Ατρεύς, Atreús, «fryktløs») var i henhold til gresk mytologi urkonge av MykenePeloponnes, sønn av Pelops og Hippodamia og far til Agamemnon og Menelaos. Kollektivt er hans etterkommere kjent som atreidene. Atrevs og tvillingbroren Thyestes ble forvist av deres far etter å ha myrdet deres halvbror, Krysippos, i deres ønske om å overta tronen i Olympia. De søkte tilflukt i Mykene hvor de inntok tronen i fraværet til kong Eurysthevs som kjempet mot herakleidene. Eurysthevs hadde ment at deres forvaltning av herredømmet skulle være midlertidig, men ble endelig da han død i kampen.

I henhold til de fleste antikke kildene var Atrevs far til Pleisthenes, men en del lyriske poeter som Ibykos og Bakkhylides var Pleisthenides også benyttet som et alternativt navn for Atrevs selv.

I slekt med gudene[rediger | rediger kilde]

Den tragiske skjebnen til Tantalus' slekt ga rikelig med litterært materiale til greske poeter, men jo oftere emnet ble behandlet, jo større ble endringene. Hovedpunktene er dog samlet hos Hyginus' Fabulæ.[1]

Atrevs' slekt begynner med bestefaren Tantalos som var sønn av Zevs. Tantalos hadde et godt forhold til gudene inntil han satte dem på en prøve ved å slakte sin sønn Pelops og servere ham som et måltid. Gudene lot seg ikke lure, kastet Tantalos i Hades, og gjenoppvekket Pelops.

Pelops giftet seg med Hippodamia etter å ha vunnet hesteveddeløp i konkurranse med hennes far Oinomaos. Pelops og Hippodamia fikk mange sønner, blant dem Atrevs tvillingbroren Thyestes. Avhengig av hvilken versjon av myten drepte de sin halvbror i kamp om tronen på oppfordringen av moren Hippodameia, og de ble forvist fra Olympia.[1]

Brødrehat[rediger | rediger kilde]

Atrevs sverget å ofre sitt beste lam til Artemis, men i saueflokken sin hadde han en gave fra Hermes, et lam med ull av gull. Han ga det til sin hustru Aerope for å skjule det for gudinnen. Hun ga det til Thyestes som hun hadde en affære med. Thyestes fikk broren til å gå med på at den som hadde et gyllent lam skulle bli konge. Sikker på å vinne gikk Atrevs med på det, men da framskaffet Thyestes lammet og tok tronen.

Atrevs tok tronen tilbake ved å benytte det råd han hadde fått fra Hermes. Thyestes gikk med på avtalen å gi kongeriket tilbake om solen gikk baklengs over himmelen. Det var en bedrift som Zevs gjennomførte, og Atrevs tok tronen. Deretter fikk han vite om Aeropes utroskap, og besluttet å ta hevn.[1] Han drepte Thyestes' sønner, kokte dem og serverte dem som mat til broren. Thyestes ble tvunget i landsforvisning for å ha spist menneskekjøtt. Han ba orakelet om råd, som svarte at han skulle skaffe seg en sønn med sin datter Pelopia som deretter ville drepe Atrevs. Da Aigisthos ble født ble han forlatt av sin mor som skammet seg over incesten. En gjeter fant gutten og ga ham til Atrevs som oppfostret ham som sin egen. Først da Aigisthos var blitt voksen avslørte Thyestes sannheten om Aigisthos' bakgrunn og at han var guttens far (og bestefar). Aigisthos drepte deretter Atrevs, men da hadde han allerede med Aerope fått to sønner, Agamemnon og Menelaos, foruten også en datter, Anaxibia eller Astyokhe, som ble gift med Strofios, konge av Fokis.[2][3]

Agamemnon giftet seg med Klytaimnestra, og Menelaos giftet seg med Helena, Klytaimnestras søster. Også disse ekteskapene endte i utroskap og drap, og Helena ble årsak til Trojakrigen som både Agamemnon og Menelaos kjempet i.

Omtaler i oldtiden og antikken[rediger | rediger kilde]

Det er en mulig henvisning til Atrevs i en hettittisk tekst i dag er kjent som «Madduwattas anklage». Anklagen beskrev flere kamper mellom grekere og hettittere som skjedde en gang på slutten av 1400- eller tidlig på 1300-tallet f.Kr. Grekernes hærfører var en mann som hettittene kalte for Attarsiya eller Attarissiya. En del forskere har spekulert om dette var en hettittisk transkripsjon av det greske navnet Atrevs.[4][5] Andre forskere har argumentert at selv om navnet sannsynligvis er gresk (ettersom denne figuren ble beskrevet som en ahhiyawa, hettittisk for akajere, det vil si grekere), og beslektet med navnet Atrevs, er det likevel ikke nødvendigvis identisk med den kjente Atrevs.[6]

Platon fortalte i sin dialog Politikos («Statsmannen») en «berømte fortelling» om da «solen og stjernene en gang steg opp i vest, og gikk ned i øst, og at gudene reverserte deres bevegelse, og ga dem det som de nå har som et vitnemål på retten til Atrevs.»[7]

Vergil ga en henvisning til Atrevs' slekt i fjerde sang av Æneiden, og særlig Orestes i beskrivelsen av Didos død.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Atreus», Greek Myth Index
  2. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 2. 29. 4
  3. ^ Hyginus: Fabulæ, 117
  4. ^ Bryce, Trevor R. (Sep. 2002): «The Trojan War: Is There Truth behind the Legend?» i: Near Eastern Archaeology, Vol. 65, No. 3, s. 193.
  5. ^ Beekes, R. S. P. (2009): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 158.
  6. ^ West, M. L. (2004): «Atreus and Attarissiyas» i: Glotta, vol. 77 (2004), s. 262–266. Forfatteren foreslår at Atrevs er en sekundær form basert på slektsnavnet Atreïdēs, atreidene, og dette er igjen avledet fra mykenske *Atrehiās.
  7. ^ Platon: «The Statesman». Classics.mit.edu.
  8. ^ Virgil : The Aeneid Book IV, engelsk oversettelse ved A. S. Kline, 2002.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, Epitome II, 10-16;
  • Euripides: Elektra.
  • Burkert, Walter (1972): Homo Necans, s. 103–108

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Treasury of Atreus – bilder, video eller lyd