Ifigeneia i Aulis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lua-feil: bad argument #1 to 'gsub' (string expected, got nil).
Ἰφιγένεια ἐν Αὐλίδι
Lua-feil: bad argument #1 to 'gsub' (string expected, got nil).
Forfatter(e)Evripides
Språkgammelgresk
SjangerTragedie
Utgitt408-406 f.Kr.

Ifigeneia i Aulis (Gresk: Ἰφιγένεια ἐν Αὐλίδι) er det siste av de bevarte verkene av den greske forfatteren Evripides. Det ble skrevet mellom 408 og 406 f.Kr., etter skuespillet Orestes. Euripides døde i 406 f.Kr. Skuespillet ble først satt opp året etter hans død[1] i en trilogi sammen med Bakkantinnene og det tapte Alkmaion i Korint av sin sønn eller nevø, Evripides den yngre, og han vant førsteprisen i den Dionysia-festivalen i Athen.

Skuespillet handler om kong Agamemnon av Mykene (Argos), lederen for de greske allierte troppene før og under Den trojanske krig, og hans beslutning om å ofre sin datter Ifigeneia til gudinnen Artemis for å kunne sette seil mot Troja.

Argoskretsen[rediger | rediger kilde]

Ut fra motivene deles de greske tragediene inn i et begrenset antall grupper. Orestien tilhører Argos-kretsen som knytter seg til hendelser rundt kongeslekten i det gamle Mykene på Peloponnes, kong Atrevs, hans sønner Menelaos og Agamemnon og deres barn. Til denne kretsen av dramaer hører foruten Ifigeneia i Aulis også Sofokles' Elektra og tre dramaer av Evripides, Elektra, Ifigeneia i taurernes land og Orestes.[2] Argoskretsen er delvis knyttet til temaet Den trojanske krig siden dramaet utspiller seg rett etter krigen og med henvisninger til det som skjedde der. Menelaos som var konge i Sparta og gift med Helena, og Agamemnon, konge i Mykene, var lederne for det greske felttoget mot Troja. Arkeologiske funn bekrefter at en krig mellom grekerne og trojanerne fant sted ca. 1200 f.Kr.

Blant de andre motivkretsene regnes Teben-kretsen som en av de viktigste og handler om den tragiske skjebnen til kong Oidipus og hans familie. Også selve den trojanske krig var tema for flere av tragediene.


Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den greske flåten ligger i Aulis i Boiotia klar for å seile mot Troja, men venter på vind for å legge ut. Etter å ha konsultert seeren eller spåmannen Kalkhas forstår de at det er gudinnen Artemis som holder tilbake vinden på grunn av at flåtens øverstkommanderende, kong Agamemnon har fonærmet gudinnen. Kalkhas sier at Agamemnon må ofre sin eldste datter Ifigeneia for å tilfredsstille gudinnen. Agamemnon blir nødt til å etterkomme dette fordi soldatene som venter på stranden begynner å bli rastløse og det kan føre til opprør. Han sender melding til sin hustru Klytaimnestra med beskjed om å sende datteren til Aulis under påskudd av at hun skal gifte seg med krigshelten Akilles før de drar i krigen.

Le sacrifice d'Iphigénie (Thomas Blanchet)

Personer[rediger | rediger kilde]

  • Agamemnon, konge av Mykene
  • En gammel mann
  • Kor av khalkiske kvinner
  • Kor av argiviske menn
  • Menelaos, konge av Sparta
  • Første budbringer
  • Klytaimnestra, Agamemnons hustru
  • Ifigeneia, Agamemnons datter
  • Akilles
  • Andre budbringer

Handling[rediger | rediger kilde]

I starten på skuespillet får Agamemnon betenkeligheter, og han sender en ny beskjed til Klytaimnestra om å ignorere den første beskjeden. Dette budskapet når aldri fram til Klytaimnestra fordi Agamemnons bror, Menelaos stopper det fordi han vil hindre at Agamemnon trekker seg fra ofringen. For Menelaos er dette viktig, fordi det er bortførelsen av hans kone Helena til Troja som er det viktigste påskuddet for krigen. Det kan derfor føre til mytteri og frafall av de allierte greske lederne hvis det kommer fram at deres øverstkommanderende har satt sin egen familie over hærens stolthet.

Brødrene diskuterer saken, og begge endrer standpunkt; Menelaos blir tilsynelatende overbevist om at det er bedre å avlyse felttoget enn at hans niese blir drept, mens Agamemnon nå er klar til å utføre ofringen og hevder det er bedre enn å risikere et opprør hvor hæren vil angripe hans palass i Argos og drepe hele hans familie. På dette tidspunktet er Klytaimnestra allerede på vei til Aulis med Ifigeneia og hennes lille bror Orestes, og dette gjør beslutningen enda vanskeligere.

Ifigeneia er begeistret over å få vite at hun skal gifte seg med en av de aller største heltene i den greske styrken, men sannheten kommer snart for en dag. Akilles blir rasende over å ha blitt brukt i et spill, og han forsvarer Ifigeneia, mer for sin egen ære enn av hensyn til jenta. Han forsøker å samle grekerne til motstand mot ofringen, men han opplever at hele hæren, inkludert hans egne soldater – myrmidonerne – ønsker at Ifigeneia skal ofres for at de kan dra i kamp mot Troja.

Klytaimnestra og Ifigeneia prøver forgjeves å overtale Agamemnon, men han har ikke noe valg. Ifigeneia forstår dette og ber Akilles ikke sette sin stilling inn på en tapt sak. Hun samtykker til ofringen og sier hun vil heller dø som en gresk helt enn å bli dratt for alteret uvillig. Etter å ha ledet koret i en hymne til Artemis går hun døden i møte. Moren Klytaimnestra er så oppbragt over dette at hun etter trojakrigen dreper sin mann.

Skuespillet, slik det er overlevert i dag, avsluttes med en budbringer som rapporterer at Ifigeneia ble forbyttet med en hjort på alteret. Det er imidlertid enighet blant forskere om at dette ikke sto i Evripides’ originalmanuskript.[3] Et bevart fragment av stykket kan tyde på at Artemis trøstet Klytaimnestra med at datteren ikke var blitt ofret, men dette avslutningen anses ikke for å være ekte.

I nyere kultur[rediger | rediger kilde]

Historien om Ifigeneias ofring har vært grunnlag for en rekke dramaer, operaer, filmer, noveller og bøker i nyere tid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hans Christian Günther, Euripides. Iphigenia Aulidensis, Leipzig, Teubner, 1988, s. 1.
  2. ^ Carl Fredrik Engelstad, forord til Greske dramaer, Gyldendal, 1975, s. XI
  3. ^ Richard Rutherford, i John Davie (tr.), Euripides: The Bacchae and Other Plays, London, Penguin, 2005, s. 174, 326–327.

Litteratur[rediger | rediger kilde]