Perserne (Aiskhylos)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Byste av Aiskhylos, Kapitolmuseene i Roma
Den persiske dronning Atossa

Perserne (gresk: Πέρσαι) er et skuespill fra 472 f.Kr., skrevet av den greske dramatikeren Aiskhylos, en av de tre store tragedieforfatterne i den greske antikkens litteratur. Stykket er det eldste kjente drama fra antikken, og er et «samtidsdrama» i den forstand at det skildrer begivenheter som foregikk bare 8 år tidligere.

Perserne er den eneste bevarte tragedien som henter stoffet sitt fra samtidige hendelser; de andre kjente greske tragediene henter handlingen fra mytologiske motiv eller historiske hendelser.[1] Stykket vant første pris for skuespill under festivalen Dionysia i Dionysosteateret i Athen i 472 f.Kr.

Trilogi[rediger | rediger kilde]

Perserne har sannsynligvis vært et av stykkene i en trilogi med tre dramaer og et avsluttende satyrspill:

  • Phinevs, en tragedie med mytisk innhold
  • Perserne, en tragedie om persernes nederlag mot grekerne i 479 f.Kr.
  • Glaukos fra Potniai, en ny tragedie med mytisk innhold
  • Promethevs, et satyrspill

De andre delene er tapt, men man kjenner titlene ut fra et bevart forord til Aiskylosverkene fra Alexandria i det 3. århundre f.Kr. Man vet ikke om det har vært noen indre sammenheng mellom de tre tragediene slik Aiskhylos senere skapte i trilogien Orestien[2], der gjennomgangstemaet var drapet på kong Agamemnon i første del, Orestes' hevndrap på sin mor i andre del, og det moralske oppgjøret etter moderdrapet i siste del.[3]

Personer[rediger | rediger kilde]

De opptredende i stykket:

  • Koret, av gamle persiske menn
  • Dronningen, enken etter Dareios og mor til Xerxes[4]
  • Budbringeren
  • Den avdøde Dareios, tidl. konge i perserriket
  • Xerxes, hærfører og konge

Antall skuespillere var sterkt begrenset under konkurransen, koret besto av 12 personer (under Sofokles ble antallet utvidet til 15) og kun to skuespillere ellers kunne benyttes. De to spilte to roller hver og førte til at dronningen og Xerxes ikke kunne møtes på scenen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Stykket foregår i perserrikets hovedstad Susa, og skildrer med sympati persernes reaksjoner på nederlaget i slaget ved Salamis. Xerxes har samlet en enorm militær styrke fra hele perserriket for å gå mot Athen og det greske landområdet. En stor hærstyrke er sendt over Bosporus mot Hellas, og Xerxes selv leder en krigsfåte på over tusen skip som seiler mot samme mål. I dramaets begynnelse hersker usikkerhet om hvordan felttoget går, dronningen og koret aner uråd. Etterhvert kommer en budbringer med de sørgelige nyheter til perserne om at hele flåten er knust av den athenske militærmakten. Xerxes har overlevd, men har måttet flykte tilbake til perserriket med enorme tap. Tapet utlegges som at gudene ikke har vært på deres side, og Aiskhylos antyder blant annet at det at perserne laget en pontongbro over Bosporus av gudene (Poseidon) ble tolket som et forsøk på å legge havet i lenker. Antikkens mennesker så lenge på havet som et farlig og uovervinnelig element. Ved ofring til til gudene Jord og Hermes klarer dronningen å mane sin avdøde mann, den tidligere kong Dareios opp fra de døde. Hans forklaring utlegges som en advarsel mot hybris, overmotet. Det at perserne har underlagt seg store områder på land betyr ikke at de med ett slag også behersker havet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lilleba Torjussen og Kai Krabbesund: Teaterkunnskap
  2. ^ Orestien vant første pris under Dionysosfestivalen i 458 f.Kr.
  3. ^ Erik Kraggerud, etterord til Perserne, Oslo, 1973, s 65
  4. ^ Dronningen het egentlig Atossa, men hun navngis ikke i stykket

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aiskhylos, Perserne, Oslo, 1973, oversatt og med etterord av Erik Kraggerud